Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Handel mellom stater er bra, men felles markeder er bedre

Publisert: 29.06.2018
Jan Erik Grindheim Jan Erik Grindheim

 

USAs president Donald Trump har innført en politisk logikk i Det hvite hus som vil kunne endre de prinsippene for internasjonale handels- og investeringsavtaler som har ligget til grunn for den globale økonomiske utviklingen siden slutten på andre verdenskrig. Trump vil erstatte det som kalles multilaterale handelsavtaler mellom flere land som har felles interesser i slike avtaler, med bilaterale avtaler basert på egne amerikanske interesser overfor enkeltland eller grupper av land.

Det er den samme logikken som ligger bak Storbritannias ønske om å forlate EU. De såkalte brexiterne ønsker nasjonal kontroll over den handelspolitiske utviklingen fremfor at denne kontrolleres av de 28 EU-landene i fellesskap. Hvis dette skjer, vil det kunne få store konsekvenser for norske bedrifter og arbeidsplasser, som er helt avhengig av gode internasjonale handelsbetingelser siden nesten halvparten av norske bedrifters verdiskaping er eksportrelatert.

Et godt eksempel på et vellykket multilateralt handelssamarbeid er etableringen av EUs indre marked på midten av 1980-tallet og Norges tilslutning til dette gjennom EØS-avtalen på begynnelsen av 1990-tallet. EØS-avtalen knytter norske bedrifter og arbeidsplasser til et felles marked med mer enn 500 millioner innbyggere. Den regulerer ikke bare hvordan varer og tjenester kjøpes og selges på tvers av landegrensene, slik tradisjonelle handels- og investeringsavtaler gjør, men også hvordan varer og tjenester produseres og konsumeres i et felles marked.

For et land som Norge, med et godt organisert arbeidsmarked og en velutviklet velferdsstat, er dette svært viktig. Vi kan derfor bare håpe på at Trumps nye handels- og investeringspolitikk eller en eventuell Brexit ikke vil endre de grunnleggende prinsippene i dagens internasjonale handelsregimer og avtaler i en mer bilateral retning. Men vi må også selv verne om de multilaterale avtalene Norge har sluttet seg til på dette området, ikke minst EØS-avtalen. Den er det bare fire partier på Stortinget som eksplisitt støtter. Det er Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Senterpartiet, SV og Rødt vil si opp EØS-avtalen og erstatte den med bilaterale avtaler, mens Frp vil reforhandle den for bedre å sikre norske interesser i EUs indre marked. Det er spesielt den frie bevegelsen av personer flere Frp-politikere er skeptiske til. Men når vi ser hvordan britenes forhandlinger med EU har gått i det siste, er det lite trolig at vi gjennom en reforhandling skulle kunne få til en bedre avtale med EU for norske bedrifter og arbeidsplasser enn det vi har i dag.

Dersom vi ser på den økonomiske og sosiale utviklingen etter at Norge inngikk EØS-avtalen for mer enn 25 år siden, har de fire frihetene i EUs indre marked – fri bevegelse av personer, varer, tjenester og kapital – tjent oss usedvanlig godt. I 2015 kunne for eksempel leder i Fellesforbundet, Arve Bakke, fortelle sine medlemmer at på de siste femten årene hadde norske lønnstakeres kjøpekraft økt med 42 prosent, og nylig la Statistisk sentralbyrå frem tall som viste at det var kommet mer enn 40 000 nye lønnsmottagere til i det norske arbeidsmarkedet bare det siste året.

Som Bakke imidlertid påpeker, er det også utfordringer knyttet til lønnsutviklingen blant forbundets medlemmer, for eksempel ved at forskjellene mellom dem øker som følge av internasjonaliseringen og globaliseringen av arbeidsmarkedet. Men nettopp derfor kan ikke politiske tiltak i et eksportrettet arbeidsmarked som det norske være et nasjonalt anliggende, slik motstanderne av EØS-avtalen ser ut til å mene.

Slike utfordringer må løses med utgangspunkt i felles interesser mellom de landene som deltar i felles markeder. For norske bedrifter og arbeidsplassers vedkommende, vil det i første rekke si EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, hvor nesten 80 prosent av norsk eksport tar veien. La oss håpe at Trumps bilaterale handelspolitikk og en eventuell Brexit ikke endrer EUs forhold til tredjeland som Norge. Det vil kunne ramme norske bedrifter og arbeidsplasser hardt.

Artikkelen er publisert hos VG 20.6.18.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Hva skjer med EØS-avtalen?

    14. juli 2018

    Hvis Ap endrer sitt grunnsyn på EØS, er regjeringen avhengig av KrF for å sikre EØS-avtalen fremover. Vil KrF på vippen stå fast på sitt EØS-syn og sikre norske bedrifter og arbeidsplasser fortsatt forutsigbarhet?

    Les mer »
  • Hva er EØS?

    15. mai 2018

    Fordelen for EFTA-landene er at de gjennom EØS får adgang til det indre markedet på lik linje med EU-landene.

    Les mer »
  • Hva skal vi med EØS-avtalen?

    15. desember 2017

    «EØS-avtalen sikrer norske bedrifter like konkurransevilkår med bedrifter fra andre land i EUs indre marked, den sikrer norske arbeidsplasser i distriktene og den sikrer at bedrifter som trenger det kan få høyt kvalifisert arbeidskraft fra utlandet til Norge,» skriver Jan Erik Grindheim.

    Les mer »
  • Et Norge i omstilling trenger EØS-avtalen

    30. august 2017

    «Aldri før har handelsproteksjonisme og økonomisk nasjonalisme hatt et større ødeleggelsespotensial enn nå,» skriver Lars Peder Nordbakken.

    Les mer »
  • Hva skal vi med EØS-avtalen?

    9. juni 2017

    «Handelen med varer og tjenester på tvers av landegrensene er av en helt annen størrelse og art i dag enn da EØS-avtalen ble inngått,» skriver Jan Erik Grindheim i Finansavisen.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »