Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Myter om høyrepopulistenes oppslutning

Publisert: 27.06.2018
Jan Erik Grindheim Jan Erik Grindheim

 

For fem år siden kom den franske økonomiprofessoren Thomas Piketty med boken Kapitalen i det 21. århundre. Den politiske venstresiden i Europa trykket boken til sitt bryst, og i en anmeldelse i New York Times skrev den prisvinnende økonomen Paul Krugman at Piketty på en utmerket måte viste hvordan vi er på vei mot en «formuesbasert kapitalisme», der det øverste sjiktet i økonomien er preget ikke bare av velstand, men av nedarvet velstand, hvor medfødte fortrinn teller mer enn talent og hardt arbeid.

I en tid da partier på den populistiske høyresiden i Europa fikk stadig større oppslutning, fant venstresiden hos Piketty endelig en forklaring på hvorfor velgerne sviktet dem. Grunnen var at de opplevde økt ulikhet og høy arbeidsledighet og derfor manglet tillit til de politiske elitene.

I den norske valgkampen i 2016–17 tok leder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, tidlig tak i dette argumentet, og påsto gjentatte ganger at de høyrepopulistiske partienes fremmarsj i Europa skyldtes de tradisjonelle høyrepartienes aksept for økende arbeidsledighet, usosiale skattekutt og en passiv politikk mot sosial dumping etc. Dette var blant annet forklaringen på brexit, som fulgte av det Støre kalte en «umiskjennelig høyrepolitikk som øker forskjellene».

I ettertidens lys ser vi at Støres påstander overhodet ikke stemmer. Det er ikke i de landene i Europa hvor den økonomiske ulikheten er størst, arbeidsledigheten høyest, den sosiale ekskluderingen mest markant og tilliten til politikken lavest, at såkalte høyrepopulistiske partier gjør det best.

Tvert imot er det i de landene blant andre Piketty trekker frem som de mest vellykkede når det gjelder økonomiske, politiske og sosiale forhold – i særdeleshet de nordiske landene – at fremveksten og tilslutningen til høyrepopulistiske partier har vært sterkest de siste årene.

Ved siden av Danmark, Finland, Norge og Sverige, har høyrepopulistiske partier også gjort det godt i valg til de nasjonale parlamentene i Italia, Nederland, Tyskland og Østerrike. Med unntak av Italia er alle disse blant de landene i Europa hvor det er størst grad av økonomisk likhet, lavest arbeidsledighet og til sammenligning liten rad av sosial ekskludering. Samtidig har befolkningen her ifølge meningsmålinger en positiv fremtidstro og høy tillit til de politiske og rettslige institusjonene.

Dessuten har disse landene en aktiv arbeidsmarkedspolitikk gjennom et utstrakt trepartssamarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten, som er et av de viktigste kjennetegnene ved det den politiske venstresiden ofte trekker frem som en suksessfaktor bak den nordiske velferdsstatsmodellen.

Dette viser jeg i en ny rapport fra tankesmien Civita, hvor det også kommer frem at av de åtte landene som ved de siste valgene til nasjonalforsamlingen har opplevd mer enn ti prosents oppslutning om det som kalles høyrepopulistiske partier, har bare to vært styrt av tradisjonelle sentrum-høyre-regjeringer som i Norge. Resten har enten vært styrt av sentrum-venstre-regjeringer, eller såkalte storkoalisjoner som omfatter både høyre- og venstrepartier i det politiske sentrum.

Det kan derfor heller være tegn som tyder på at i land hvor den politiske skillelinjen mellom høyre- og venstresiden i politikken viskes ut, øker oppslutningen om partier på de politiske ytterfløyene; slik den amerikanske økonomen og statsviteren Anthony Downs viste oss allerede for 60 år siden.

Den store utfordringen for disse landene er innvandringen. Det mener den amerikanske økonomen Kenneth Rogoff, som kom med en sterk kritikk av de europeiske landenes solidaritetspolitikk i tidsskriftet Project Syndicate 5. mai 2015.

Der skrev han at de økonomiske ulikhetene som de velutviklede økonomiene i Europa i dag opplever, i første rekke skyldes en manglende omfordelingspolitikk overfor innvandrere som ikke blir inkludert i sosiale ordninger og manglende politiske tiltak mot lav yrkestilknytning og inntektsmobilitet.

Rogoffs påstand støttes av Rolf Aaberge i Statistisk sentralbyrå, som viser at det er økningen i antall barn med innvandrerbakgrunn som fører til at flere lever i en situasjon med vedvarende lav inntekt i Norge, mens resten av samfunnet øker sine inntekter enten fra eget arbeid eller kapitalavkastning (nrk.no 12.04.2018).

Dette henger igjen sammen med lavere yrkesdeltagelse blant innvandrere enn gjennomsnittsbefolkningen, og er spesielt knyttet til innvandrerkvinners manglende deltagelse i arbeidslivet.

Høyrepopulismens fremmarsj skyldes derfor neppe tradisjonell høyrepolitikk, men at den nasjonalstatlige solidariteten i Europa bare strekker seg så langt som velgerskaren rekker.

 

Artikkelen er på trykk i Dagbladet 25.6.18. Se også rapporten artikkelen bygger på:

Skaper høyrepolitikk høyrepopulisme?

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Skaper høyrepolitikk høyrepopulisme?

    24. mai 2018

    Opplever land som er blitt styrt av sentrum-høyrepartier en politisk tillitskrise, høy arbeidsledighet, en følelse av utenforskap og manglende fremtidshåp blant velgerne, som igjen fører til økt støtte til høyrepopulistiske partier?

    Les mer »
  • Hva er EØS?

    15. mai 2018

    Fordelen for EFTA-landene er at de gjennom EØS får adgang til det indre markedet på lik linje med EU-landene.

    Les mer »
  • Myter om bistand

    9. mai 2018

    Alle vet at bistand kan lindre nød og gi bedre helse, og at mange lærer å lese og skrive på de nye skolene som bygges. Men rettferdiggjør suksesshistoriene utporsjonering av mer enn 35 milliarder norske bistandskroner årlig? Dette notatet er et forsøk på å se nærmere på noen av de mytene fortellingen om bistanden bygger på.

    Les mer »
  • Arbeiderpartier uten arbeidere

    30. juni 2017

    Har velgerne forlatt sosialdemokratiet fordi politikken har gått ut på dato og ikke lenger tjener arbeidsfolks interesser, eller har sosialdemokratiet forlatt arbeiderklassen som resultat av en ideologisk evolusjon, tilpasset en ny tid og et nytt Europa?

    Les mer »
  • Høyrepopulismen i Europa

    4. mai 2017

    Økonomisk ulikhet er et svært viktig tema, men det kan ikke brukes til alt – slik det virker som om Marte Gerhardsen har spesialisert seg på. Kristin Clemet i Aftenposten.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »