26. april beskrev student Sander Eilertsen et NHH-miljø preget av en ekskluderende kultur i et debattinnlegg i BT.
Noen uker senere i BT og Aftenposten12.5 leste jeg en kritikk av NHH-miljøet som var så ramsalt at jeg reagerte. «Skolen har et miljø der man ikke takler kritikk og aldri diskuterer samfunnsaktuelle spørsmål,» sto det. «Man snakker ikke om samfunnsspørsmål – kun om skole, eksamen og praktikantmuligheter».
Det ble rapportert om seksuell trakassering og en «enorm arroganse», og jeg fikk inntrykk av at det er vanskelig å diskutere på NHH uten å bli uvenner. Det ble også harselert med klesstilen på skolen, der idealet visstnok er «vaffeljakke, blå chinos og hvit skjorte». Heldigvis ble det presisert at de fleste på NHH er ålreite folk, og at mange er hyggelige, nysgjerrige og åpne.
Vedkommende som uttalte seg i BT og Aftenposten, er en av flere nåværende og tidligere NHH-studenter som har kritisert miljøet ved NHH den senere tid.
Også jeg er tidligere NHH-student og har, av ulike grunner, pleiet nær kontakt med skolen siden. Etter min mening drives kritikken nå for langt. Når det nærmest blir en nasjonal sannhet at NHH-miljøet er dårlig, og at det er et dårligere miljø ved NHH enn ved andre studiesteder, må kritikken nyanseres.
Seksuell trakassering og mangel på oppfølging av varsling om trakassering er selvsagt helt uakseptabelt. Det er heller ikke ønskelig at studiemiljøet preges av holdninger og verdier som ekskluderer og fremmedgjør mange av studentene. Så vidt jeg forstår, er det lenge siden NHHs ledelse, i samarbeid med studentforeningen, tok tak i slike uheldige sider ved miljøet og satte i verk tiltak til forbedring. Det fine med kritikken som nå har kommet, er at den kan få fart på gjennomføringen av tiltakene, blant annet fordi flere forstår betydningen av å gjøre noe.
At det skjer kritikkverdige ting ved NHH, og at det finnes studenter som mistrives, kan likevel ikke få skygge for det som tross alt er hovedbildet, nemlig at NHH har et svært godt student- og studiemiljø.
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT, foretar hvert år en nasjonal studentundersøkelse for å kunne si noe om kvaliteten i høyere utdanning (Studiebarometeret). Her kommer NHH godt ut. På et helt overordnet spørsmål om hvor fornøyd studentene er med studieprogrammet sitt, kommer NHH på en delt tredjeplass av de større utdanningsinstitusjonene i Norge. Tilfredsheten er bedre på NHH enn på samtlige universiteter.
På spørsmål om studie- og læringsmiljø scorer NHH godt over snittet, og skolen scorer også over snittet når det gjelder «det sosiale miljøet blant studentene». Ser vi bare på de ti mest populære studiene i Bergen, viser en oversikt fra Injuria.no at NHH kommer på tredjeplass – etter fysioterapi og medisin, likt med flere andre populære studier i Bergen, men godt foran for eksempel juss.
NHHs egen tilfredshetsundersøkelse fra 2017 viser at nærmere tre av fire studenter trives i stor eller svært stor grad i egen studiesituasjon, og 84 prosent svarer at de er fornøyd eller svært fornøyd med å studere på NHH, alle forhold tatt i betraktning. Denne undersøkelsen er interessant og viktig, ikke bare fordi den viser frem de gode tallene, men også fordi den inneholder et vell av informasjon om de som ikke har det så bra på NHH, om hvorfor de mistrives, føler seg ekskludert, er ensomme eller har problemer. Det viser at skolen har vært interessert i å få frem både positive og negative sider ved miljøet.
Men mange stortrives altså på NHH. Det er ikke så rart. Det er et vell av muligheter til å engasjere seg utenom studiene, og mange knytter vennskapsbånd for livet. Det frivillige engasjementet blant studentene er skyhøyt sammenlignet med hva det er på mange andre studiesteder. Det er ikke vanskelig å gjøre seg morsom på bekostning av ritualer, uniformering og konformitet – men dette er selvsagt ikke fenomener som bare finnes på NHH.
Spørsmålet er likevel hvordan NHH både kan ha et fantastisk studiemiljø og en god del studenter som ikke trives?
Det er selvsagt mange forklaringer på det, hvorav noen er prosaiske og vanskelig å gjøre noe med – mens andre er mer alvorlige og bør lede til refleksjon og handling. Men det er neppe hjelpsomt at det fester seg et inntrykk av at NHH-miljøet nærmest pr. definisjon er dårlig, for da er det lett å gi opp. Et godt arbeids- og læringsmiljø er ikke bare avhengig av at andre oppfører seg ordentlig. Det er også avhengig av at vi bidrar selv.
Selv hadde jeg en fantastisk tid på NHH, selv om jeg også hadde min rikelige porsjon med dårlig selvfølelse og sosiale nederlag. Men jeg var veldig engasjert i utenomfaglig arbeid, og jeg lærte antagelig mer av det enn jeg lærte av studiene. Jeg fikk også mange gode venner som jeg har den dag i dag.
Overalt og bestandig har det vært klikker og gjenger og mennesker som er «tøffere» og mer ekskluderende enn andre. At dette kan gå utover noen mer enn andre, er helt klart. Det er selvsagt ikke uten grunn at vi diskuterer mobbing i skolen, konfirmanter som på sosiale medier skryter av hvor mye penger de får, usympatiske russetradisjoner eller utvekster i miljøet på NHH. Men selv om det er slik, behøver vi ikke å dømme et helt miljø som uspiselig og verre enn andre.
Jeg vet at mange av dem som har kritisert NHH, har tatt forbehold. Men inntrykket mange sitter igjen med, er nok veldig negativt. Jeg håper derfor at både nåværende og tidligere studenter kan bidra til at NHH igjen får et bedre rykte, og til at et godt rykte er fortjent.
Heldigvis er det mye humor på NHH, og det er lov å ta egne initiativ. I en periode hvor jeg og et par venner følte oss utenfor de store og «tøffe» gjengene på skolen, etablerte vi simpelthen vår egen gjeng. Vi kalte den «Skolens triveligste gjeng» og averterte etter flere trivelige medlemmer i Bulle!
Innlegget er på trykk i Bergens Tidende 19.5.18.