Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

La oss snakke om skatt

Publisert: 27.04.2018
Mathilde Fasting Mathilde Fasting

30. april nærmer seg, og det betyr innlevering av skattemeldingen. Er du opptatt av å betale riktig skatt, eller har du tiltro til at alt er riktig i den forhåndsutfylte skattemeldingen – og tenker du over hva skattepengene dine brukes til?

Det er viktig å betale riktig og rettferdig skatt. Betaler du mindre enn du skal, betyr det at noen andre tar byrden, enten ved at skattene økes, eller ved at tjenestene vi får blir dårligere eller kuttes. Hovedprinsippet for dagens skattesystem er at skattegrunnlaget skal være bredt, samtidig som skattesatsene kan holdes nede. Det er også slik at muligheter til fradrag er mer begrenset, noe som forenkler systemet og gjør det mer forståelig og rettferdig. Samtidig skal skattesystemet være omfordelende, de som har mye skal betale mer enn de som har lite – vi skal skatte «etter evne».

30. april er det frist for innlevering av skattemeldingen. Du melder selv hva du har tjent, hva du har av formue og hva du har av gjeld. De fleste går ut fra at de betaler både riktig og rettferdig skatt. Vi er kommet så langt at skattemeldingen er et tastetrykk unna, ferdig utfylt. Mange vil allerede ha benyttet seg av muligheten til å trykke «send inn», og det vitner om stor tillit til at tallene som står der er riktige og at beregningene av skatt er riktige. Vi er heldige som både har et godt rapporteringssystem for skatt og samtidig har en stor tillit til at informasjonen som hentes inn om oss er riktig.

De som husker litt tilbake, vet at skattemeldingen – eller selvangivelsen – betød masse papir, utfylling av skjemaer og med en frist bare én måned etter årets slutt, 31. januar. Det er et fremskritt at vi alle får et ferdig utfylt forslag til skattemelding, men virker det passiviserende? Det er disiplinerende å måtte hente inn informasjon om egne økonomiske forhold, ta stilling til tallene og sjekke at det hele ser riktig ut. Det bildet vi får av egen skattebetaling er tydeligst i skattemeldingen, selv om vi gjennom året daglig betaler skatter og avgifter som ikke sammenstilles og beregnes. Du betaler merverdiavgift på nesten alt du kjøper, har du bil, betaler du avgifter som veiavgift, drivstoffavgifter eller bompenger. Har du hus, betaler du kommunale skatter og avgifter.

Siden vi til sammen betaler mye skatt i Norge, er det viktig at vi opplever at skattepengene brukes fornuftig – at det ikke sløses. Hvert år er jeg med i en jury som plukker ut fem saker som på ulike måter viser offentlig sløsing. Vinneren får «Sløseriprisen». I år ble det Nav, ikke fordi beløpene var så store, men fordi Nav har utbetalt trygder til mennesker som samtidig har vært ettersøkt av politiet. Det oppfattes som urettferdig, og det undergraver tillit.

Et høyt skattenivå er nødvendig for en velutviklet velferdsstat, men skattenivå som er for høyt, har negative virkninger. Finansdepartementet opererer med en tommelfingerregel om at én krone ekstra i skatt medfører et effektivitetstap for økonomien på rundt 20 øre. Tapet vil variere avhengig av hva som skattlegges og hvordan skatten innrettes. Men et for høyt skattenivå fører til et mindre velstående samfunn, og i verste fall kan det gi lavere skatteinntekter for eksempel fordi færre vil arbeide om skatten blir for høy.

Det er mulig å øke skattene, men det er begrenset hvor høyt skattesatsene kan settes før insentivene til å arbeide, til å arbeide hvitt og til å investere blir for svake. Blir skattene svært høye, kan de kvele økonomen slik at ytterligere økninger gir reduserte skatteinntekter. Hvor mye skattesatsene i Norge kan økes og fremdeles gi økte totale skatteinntekter er, i mangel av sikre analyser, ukjent. Det samme gjelder andre skattearter, som merverdiavgift og bedriftsbeskatning. Ved for høy merverdiavgift eller avgifter vil handelslekkasjene bli større, og ved for høy bedriftsbeskatning vil det bli vanskeligere å etablere bedrifter og utvikle dem, og investorene vil investere andre steder eller flytte ut.

Inntektsskatten er fremdeles den viktigste skatten vi betaler. Inntektsskatten og merverdiavgiften er de to største og utgjør nesten halvparten av alle skatteinntektene om man ikke regner med petroleumsskattene. Begge deler har hittil vært tradisjonelt vært store skattegrunnlag. Det blir også spørsmål om hvordan man behandler eiendom, skal hus og hytter beskattes mer enn i dag og skal det både være eiendomsskatt og formuesskatt på eiendom? Dessuten vil grønne skatter, indirekte skatter og ulike avgifter sannsynligvis bli viktigere enn før.

Noen skatter har større skadevirkninger enn andre. Fremover vil det være viktig å se på hvordan man skattlegger næringsvirksomhet. Når vi får mindre oljeinntekter og oljenæringen gradvis skal trappes ned, må det skapes nye virksomheter og arbeidsplasser. Da er det viktig at skattleggingen bidrar til det.

Vil du vite mer om skatt, kan du laste ned et lite hefte om skatt her, eller høre på podcast hvor vi snakker litt mer om ulike skattedilemmaer, om hva som er rettferdig og hvorfor vi betaler skatt.

Innlegget er også publisert på Fastings blogg.

 

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Hva er skatt?

    30. april 2018

    Skatt er en pålagt pengeytelse fra det private til det offentlige, uten direkte motytelser, og har som hovedformål å finansiere offentlige utgifter.

    Les mer »
  • Hva er skatt?

    26. april 2018

    Denne pamfletten, skrevet av Mathilde Fasting, går gjennom de viktigste skattene og avgiftene vi har, og ser kort på den historiske utviklingen bak dagens skattesystem. 

    Les mer »
  • Skatt er ikke det mest effektive verktøyet vi har

    2. juli 2017

    «Vil man forebygge ulikhet, er utdanning og arbeid desidert mest effektivt. Og vil man omfordele, er det velferdsstaten og ikke skattesystemet som virker best,» skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Loftsrydding om skatt og eiendom

    14. juni 2017

    Det er fortsatt fordelaktig å kjøpe egen bolig og bo der selv. Men det er ikke lenger så gunstig å investere i eiendom. Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.

    Les mer »
  • Boligbygging er svaret – ikke skatt

    10. august 2016

    Mathilde Fasting blogger om boligbygging og sekundærboliger.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »