Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Det norske dagligvaremarkedet lider av mangel på konkurranse

Publisert: 08.04.2018
Lars Peder Nordbakken Lars Peder Nordbakken

Høyre og Ap vil innføre forbud mot prisdiskriminering fra leverandører til dagligvarekjedene. De er på ville veier — forbud er ikke veien til mer konkurranse.

En velfungerende markedsøkonomi forutsetter effektiv konkurranse og fri prisdannelse. Uten konkurranse finnes heller ingen frie forbrukervalg. Derfor er det en viktig politisk oppgave å sikre at betingelsene for virksom konkurranse er til stede — spesielt på områder som betyr mye for oss alle som forbrukere.

Dagligvaremarkedet er et slikt område, men nettopp her har politikken sviktet: utallige utredninger og kritiske vurderinger fra Konkurransetilsynet ser ikke ut til å ha gjort særlig inntrykk i det politiske miljøet. Inntil nylig. I kjølvannet av rapporten om konsentrasjon i matmarkedet, utarbeidet av Oslo Economics i september 2017 på oppdrag fra Næringsdepartementet, har talspersoner i Høyre og Ap nemlig gitt tegn til at noe må gjøres.

Ved et kritisk punkt    

Maktkonsentrasjonen i det norske dagligvaremarkedet har fått lov til å utvikle seg svært langt: Tre store kjedeaktører stod i 2016 for 96 prosent av all dagligvareomsetning. Disse kjedene er videre vertikalt integrerte, slik at de også dominerer distribusjonssystemene.

Aller først i verdikjeden finner vi en leverandørindustri som er skjermet fra utenlandsk konkurranse gjennom høye tollsatser og et problematisk landbrukspolitisk reguleringsregime. I hele 58 dagligvarekategorier har vi nå en situasjon hvor én dominerende produsent har over 60 prosent markedsandel. Vi er kommet til et kritisk punkt.

Bak den frustrasjonen mange norske forbrukere opplever over lite vareutvalg og oppsiktsvekkende høye priser sammenlignet med andre land, finner vi altså et dagligvaremarked kjennetegnet ved sterk maktkonsentrasjon i alle ledd. I den sammenheng er det vesentlig å forstå hva som er hovedproblemet. De fleste økonomer har lenge pekt på den norske landbrukspolitikken, med høye tollsatser og et konkurranseundertrykkende reguleringsregime, som selve hovedproblemet.

Utilsiktede konsekvenser

Det foreslåtte forbudet mot prisdiskriminering fra produsentenes side, som nylig er fremsatt fra Høyre og Ap, innebærer at det ikke skal være mulig for produsentene å innrømme de store kjedene kvantumsrabatter og lignende. Noen temmelig sikre konsekvenser vil bli at kjedenes forhandlingsmakt og prispress overfor næringsmiddelprodusenter og andre leverandører vil svekkes, og at gjennomsnittsvilkårene for forbrukerne dermed blir dårligere enn de allerede er. En naturlig konsekvens er også at kjedene vil satse mer på egne merker (som ikke inngår i reguleringen) og mindre på kjente merkevarer.

En annen betenkelig side ved innføring av forbud mot prisdiskriminering er at det vil kunne åpne for en rekke tvister knyttet til hvor grensen for forbudet egentlig går. Er for eksempel et markedsføringssamarbeid mellom produsent og leverandør innenfor eller utenfor reguleringen? For at det skal være mulig å sikre likeverdig håndhevelse forutsetter det at alle relevante forretningsavtaler må sendes inn til et sentralt organ. Dermed åpner det seg også et spørsmål om hvordan man skal sikre at konkurransesensitiv informasjon ikke blir delt og kommer på avveier. I en rettstvist vil deling av slik informasjon tvinge seg frem. Slike spørsmål er alvorlige nok.

Det grunnleggende problemet med forbudsforslaget er imidlertid at man angriper et symptom på en sykdom, og ikke selve sykdommen. Det er mulig forslaget fremstår som handlekraftig i den offentlige debatten, men det er en fattig trøst hvis løsningen ikke kan kurere den egentlige sykdommen i det norske dagligvaremarkedet.

Denne sykdommen har et navn: Mangel på konkurranse i alle ledd, fra produsent til forbruker.

Hvem taler forbrukerens sak?

Det avgjørende må likevel være hensynet til forbrukeren, og derfor spørsmålet om å sikre betingelser for virksom konkurranse på tvers gjennom verdikjeden i dagligvaremarkedet. Hvis vi ikke lykkes med dette, vil det heller ikke bli vesentlig lettere for nye aktører å ta opp konkurransen med de dominerende aktørene.

Det er svært vanskelig å se for seg at forslaget om å innføre forbud mot prisdiskriminering vil ha positive konsekvenser for forbrukerne og for konkurransen. Det er langt lettere å se for seg at maktkonsentrasjonen i produsentleddet snarere vil øke ytterligere – og dermed bidra til å forsterke hovedproblemet.

Både Høyre og Ap bør innse at man ikke kan løse et problem med å introdusere et nytt problem, og slett ikke når det nye problemet står i fare for å forsterke det opprinnelige problemet.

I stedet er det ønskelig med mer modighet og engasjement for nødvendige reformer som åpner opp for langt sterkere konkurranse i produsentleddet. Bare på denne måten vil det i praksis bli mulig å bryte opp maktkonsentrasjonen i sisteleddet mot forbruker.

Hvis ikke dette lykkes, kan svenskehandelen se fremtiden lyst i møte.

 

Innlegget ble publisert hos Minervanett 6.4.2018.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Konkurranse er motoren bak den enorme velstands- og velferdsøkningen kapitalismen har gitt oss

    6. august 2018

    «Konkurranse mellom bedrifter er kjernen i en velfungerende markedsøkonomi», skriver Haakon Riekeles i Dagbladet.

    Les mer »
  • Svak konkurranse – som fortjent

    5. april 2018

    «Svenskehandel og svak konkurranse på dagligvarer er en uunngåelig følge av importvern og landbrukssamvirkets posisjon», skriver Steinar Juel.

    Les mer »
  • Hva er konkurranse?

    8. februar 2018

    Sett fra kundenes synsvinkel konkurrerer produkter og tjenester om å tilfredsstille samme eller tilsvarende behov og verdiopplevelser.

    Les mer »
  • Proteksjonisme på fremmarsj? Norske partiers handelspolitikk

    9. mars 2017

    Den nasjonalstatlige proteksjonismen brer seg i den vestlige verden, og er dårlig nytt for et land som Norge. I internasjonal politikk gjør store land som de vil, små som de må. Denne rapporten ser på de norske politiske partienes handelspolitikk.

    Les mer »
  • Norske eiere

    18. januar 2016

    Denne rapporten viser noen av de merverdiene lokal og kompetent kapital og aktivt eierskap tilfører norsk verdiskaping, næringsliv og arbeidsplasser. Rapporten belyser hvorfor norsk privat eierskap og kapital bidrar til innovasjon og bedriftsutvikling.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »