Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Menneskerettigheter og demokrati

Hva kan borgerlig side lære av Facebook-gate?

Publisert: 23.03.2018
Anne Siri Koksrud Bekkelund Anne Siri Koksrud Bekkelund

 

En Facebook-post ga nesten regjeringskrise. For regjeringspartiene og KrF er det viktigste hvordan de skal unngå at det kan skje igjen.

Sjelden har det borgerlige samarbeidet blitt satt på en hardere prøve. KrF så en stund ut til å måtte velge mellom to valgløfter: Kaste Sylvi Listhaug eller beholde Erna Solberg?

Til slutt valgte Listhaug å trekke seg. Det var sannsynligvis det smarteste hun kunne gjøre.

Hun får fremstå som den voksne, den som (i aller siste liten) satte partiets og Regjeringens interesser foran egne. Hennes heltestatus vil øke. Hun kan bli selve talskvinnen for dem som føler seg kneblet, latterliggjort og ignorert av «eliten» og «PK-mafiaen». Fest setebeltene – polariseringen av norsk debatt har vi nok bare sett starten på.

Det er på ingen måte bare Sylvi Listhaug som kan klandres for denne utviklingen, selv om hun, med sine fullstendig urimelige påstander, kan tirre på seg en gråstein. Polarisering krever som kjent to poler.

Likevel må hele borgerlig side, inkludert Frp, innse at det finnes en grense for hvor langt de kan tøye strikken før den ryker. Selv Listhaugianerne må forstå at å si ting på den mest mulig provoserende og sjokkerende måten kan føre til at man mister muligheten for politisk gjennomslag.

KrF må på sin side være med å ta ansvar for at populismen ikke får bedre fotfeste i Norge enn den allerede har ved å gi Listhaug-fløyen mer oppmerksomhet enn den fortjener.

Saken illustrerer tydelig hvor ulike strategiske interesser Høyre og Frp har.

Den startet med et forslag fra de to partiene som ble stemt ned.

  • For Frp handlet det deretter om å bruke saken til å mobilisere og engasjere mindretallet. Gjennom å provosere flertallet kunne de øke egen støtte.
  • Høyre har derimot ikke noen interesse av å skyve lillavelgere som ellers stemmer Ap, lenger unna gjennom unødvendig provokasjon.

En av Solbergs styrker har tidligere vært at hun kan heve seg over denne typen saker. Men i emokratiets tidsalder kan distansen fort bli hennes svakhet.

Høyre har lagt stor vekt på å fronte Erna som den eneste stjerna. Flere saker som dette, og hennes personlige popularitet, som Høyre og Regjeringen er så avhengige av, kan få seg en knekk. En statsminister som ikke har disiplin i egne rekker, er heller ikke så tillitvekkende.

Det er ikke enkelt å si hvordan de tre regjeringspartiene, med det motvillige støttepartiet KrF på slep, og Listhaug i fri dressur på Stortinget, skal fremstå mer samlet. En start må uansett være at de puster dypt, setter seg ned og prater sammen.

 

Artikkelen er publisert hos Aftenposten 21.3.18.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Mot regjeringskrise? Og hva så?

    20. mars 2018

    «Enten må Sylvi Listhaug be om å få trekke seg – eller så må KrF likevel ikke stemme for mistillit etter at statsministeren, etter alle solemerker, stiller kabinettspørsmål.» Kristin Clemet blogger.

    Les mer »
  • Ingen ønsker regjeringskrise. Men hvem kan sørge for at vi unngår det?

    19. mars 2018

    «Når vi først har kommet dit vi er i dag, hviler mye av ansvaret på Sylvi Listhaug. Hun har nå en mulighet til å sette hensynet til både statsministeren, regjeringen, sin partileder og sine statsrådskolleger i Fremskrittspartiet foran hensynet til seg selv», skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Hva betyr borgerlig?

    27. juni 2017

    Den politiske betydningen borgerne fikk, hadde sitt grunnlag i den større økonomiske selvstendigheten borgerne etter hvert hadde fått bl.a. gjennom handel. De ble dermed en egen politisk kraft i opposisjon til de geistlige, førstestanden i den franske nasjonalforsamlingen, og mot adel, andrestanden i nasjonalforsamlingen.

    Les mer »
  • Borgerlig samarbeid – eller sprikende staur?

    29. april 2015

    Trenger samarbeidspartier et politisk og ideologisk fellesgods, eller kan alle partier samarbeide med hverandre? Hvordan fungerer dagens samarbeid på ikke-sosialistisk side? Hva skal til for at samarbeidet brytes eller blir enda bedre? De parlamentariske lederne for samarbeidspartiene møtes til debatt. Se video fra frokostmøtet her!

    Les mer »
  • Finnes det en borgerlig politikk?

    6. september 2012

    Civita inviterte til frokostmøte på Café Christiania onsdag 5. september. Temaet var borgerlig politikk og de fire ikke-sosialistiske ungdomspartilederne innledet. Hvilke fellesprosjekter og reformer bør en ny regjering gå inn for? Hva skal til for at de borgerlige partiene vinner valget, og hvilken rolle vil ungdomspartene spille? Se film fra frokostmøtet her!

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »