Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Filosofen: Individualisme og konservatisme

Publisert: 12.02.2018
Lars Kolbeinstveit Lars Kolbeinstveit

 

En vanlig kritikk fra venstresiden er at høyresiden vektlegger individet for sterkt. Kritikken kan ha noe for seg, men er ofte basert på mistolkninger av hva både liberale og konservative mener om individuell frihet. Den mest grunnleggende mistolkningen er at høyresidens vektlegging av individuell selvbestemmelse er anti-sosial. Det er nemlig ingen som hevder at individets frihet sikres gjennom totalt fravær av samfunn. Selv de mest liberale vil ha et samfunn med en sterk stat som forsvarer individet mot en brutal og ufri naturtilstand.

Der uenighetene er mer interessante, er i synet på autoritet og frihet og ulike syn på hva som er stat og samfunn. Å sette grenser for staten handler om å beskytte individet mot autoritet og dermed gi det frihet til å utvikle en sunn individualisme i et fritt samfunn. Begrensningen av statens ansvarsområde dreier seg altså ikke om en nedvurdering av individets sosiale karakter og forankring. Det handler snarere om at sosiale relasjoner må være basert på likeverd og frivillighet dersom det skal utvikles en sunn individualisme.

Innenfor tillitsforskningen er det ting som tyder på at individualistiske kulturer fremmer tillit fordi individet føler seg respektert. Det interessante er at tillit er et sosialt anliggende. Det samme ser man innenfor forskning på ensomhet. Ensomheten kan være høyere i mer kollektivistiske kulturer. Individet føler seg ikke nødvendigvis hjemme hvis autoriteter eller tradisjoner gis for mye makt. Samtidig vil for frie samfunn hvor alt flyter også skade individet. En kulturrelativisme hvor ingen moralske eller kulturelle verdier gis en form for forrang kan forvirre et sosialt orientert individ. Nye eller gamle autoritære kulturer kan (gjen)oppstå for å bøte på dette.

Balansen mellom staten og familiens makt kan her være vanskelig. Det er begrenset hvor frivillig et barns relasjon til foreldrene er. Samtidig har ikke familien all makt. Staten beskytter ikke bare familier – også individer. Foreldres autoritet over barn er en maktrelasjon, men foreldres makt gis legitimitet gjennom at målet med autoritet – oppdragelsen – er å frigjøre barnet, ikke styre det.

At individet kan bli utsatt for misbruk av autoritet i det sivile samfunn er det liten tvil om. Men det legitimerer ikke nødvendigvis statlig overstyring. En konservativ er pessimistisk og har ingen illusjoner om maktmisbruk i verken stat eller samfunn. Men nettopp derfor må staten og samfunnets makt være balansert, for slik å verne om mest mulig individuell frihet.

 

Artikkelen er på trykk i Minerva nr. 4-2017.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Filosofen: Hva gjør vi med høyrepopulismen?

    2. april 2019

    Det handler om å ta bekymrede velgere alvorlig. Lars Kolbeinstveit i Minerva.

    Les mer »
  • Hva er sivilsamfunnet?

    11. februar 2019

    Mens staten er formell, regelstyrt, har voldsmonopol osv., er den sivile delen av samfunnet preget av frivillighet, engasjement nedenfra, kulturliv, menigheter, partier og organisasjoner, som igjen er karakterisert ved tilfeldigheter, spontanitet og lokale variasjoner.

    Les mer »
  • Filosofen: Snakk om det i fortrolighet

    29. desember 2018

    «En bedre og mer liberal regel, som tar hensyn til privatliv og integritet, sier derfor at alt bør kunne snakkes om, men i fortrolige rammer», skriver Lars Kolbeinstveit.

    Les mer »
  • Hva betyr autoritær?

    30. oktober 2018

    Den autoritære personlighet preges av lite fleksibilitet og fremstår som kontrollerende og intolerant. I det politiske ordskiftet regnes begrepet autoritær som det motsatte av liberal.

    Les mer »
  • Hva er politikk?

    8. oktober 2018

    Politikk er samspillet mellom staten og samfunnet for øvrig, men kan også gjelde samspillet mellom ulike stater.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »