Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Norge og Sveits kan bli de to eneste større europeiske landene som har formuesskatt på permanent basis

Publisert: 26.10.2017
Mathilde Fasting Mathilde Fasting

 

Emmanuel Macron har ved flere anledninger annonsert at han vil avskaffe den franske formuesskatten, senest i et stort intervju i Der Spiegel.

Jeg spør: Hvorfor kan ikke norske politikere si det samme om verdiskaping og formuesskatt som Emmanuel Macron?

Macron kobler formuesskatt til verdiskaping og sysselsetting og sier at det ikke er mulig å skape arbeidsplasser og samtidig ha formuesskatt. Mange bedriftseiere har flyttet fra Frankrike. Macron sier at formueskatten fører til tap av franske arbeidsplasser, og at den ikke hjelper dem som trenger arbeid.

I tillegg mister staten skatteinntekter. Det uavhengige franske forskningsinstituttet Montaigne fant at utflyttet fransk formue utgjorde 200 milliarder euro i 2007. Instituttet har også beregnet at den franske staten taper syv milliarder euro i inntekter, og at de ytterligere går glipp av seks milliarder i tapt skatt på lønnsinntekter og overskudd på grunn av formueskatten.

Macron er tydelig i Der Spiegel: Dette handler ikke om å hjelpe velstående mennesker. Det handler om at bedriftsøkonomisk suksess er viktig, og det handler om at jobbskapere skal lykkes.

Norske politikere er ikke i nærheten av å være så tydelige som Macron. I årets statsbudsjett lå kun den avtalte verdsettelsesrabatten på 10 prosent inne. Reduksjon i formuesskattesatsen eller ytterligere verdsettelsesrabatter var ikke nevnt, selv om regjeringspartiene, Venstre og KrF hadde merknader i skatteforliket fra mai 2016 om at målet er å avvikle all formuesskatt på arbeidende kapital.

Før valget var det en diskusjon i avisspaltene om hvem av de norske politikerne som lignet mest på Macron. Norsk næringsliv kan håpe at det blir Erna Solberg. Et lønnsomt næringsliv er grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting, både i Norge og i Frankrike.

Macron vil avskaffe den franske formuesskatten, fordi, som han sier: Vi kan ikke skape arbeidsplasser uten private bedriftseiere og gründere. Og han legger til: Staten kan ikke skape arbeidsplasser gjennom vedtak. De sannhetene gjelder i Norge også.

 

Innlegget er publisert hos Minerva 24.10.17.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Det er vanskelig å sammenligne formuesskatten i Norge og Sveits

    10. august 2019

    «Skatter og avgifter bør innrettes slik at de bidrar til høy verdiskaping. Dette er spesielt viktig i Norge siden vi er så avhengige av en ufornybar ressurs.»

    Les mer »
  • Handlingsrommet i EØS-avtalen: Bør det brukes i større grad?

    24. juni 2019

    Det kommer stadig krav om at Norge må bruke «handlingsrommet» i EØS-avtalen. Men hva innebærer det? Dette notatet ser på mulighetene for å føre en aktiv europapolitikk.

    Les mer »
  • Hva er formuesskatt?

    16. januar 2019

    Formuesskatten er en skatt basert på skattebetalerens nettoformue. Litt over halvparten av det som betales i formuesskatt i dag, kommer fra formue knyttet til næringsvirksomhet.

    Les mer »
  • Fransk formuesskattekutt

    27. oktober 2017

    «Norske politikere er ikke i nærheten av å være så tydelige som Macron,» skriver Mathilde Fasting.

    Les mer »
  • Formuesskatt er skadelig for Norge

    21. august 2017

    «Utlendinger eier bedrifter i Norge som står for over en fjerdedel av all verdiskaping. Konkurransevridningen mellom norske og utenlandske eiere er betydelig,» skriver Mathilde Fasting.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »