Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Osloskolen – fortsatt på topp

Publisert: 06.09.2017
Kristin Clemet Kristin Clemet

I slutten av august og begynnelsen av september kunne vi lese flere dramatiske artikler om Osloskolen i Klassekampen og Dagsavisen.

Oppslagene var nesten påfallende like og bygget opp omtrent slik:

* Høyre, og særlig kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og tidligere utdanningsminister Kristin Clemet, har flere ganger hevdet at Osloskolen er spesielt god, blant annet ved at den greier å løfte svake elever og på den måten bidra til utjevning, og ved at den på mange områder gjør det bedre enn skolen ellers i landet. 

 * Dette viser seg nå å være feil. Ny forskning viser at Osloskolen ikke er bedre enn skolen ellers i landet – på noen områder er den, tvert om, dårligere.

* Dette «avslører Høyres skolebløff», og «Høyres utstillingsvindu» er dermed punktert. Osloskolen er nemlig «langtfra flinkest i klassen».

* Arbeiderpartiets tidligere utdanningsminister Trond Giske, og byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, Tone Tellevik Dahl, mente at den nye forskningen slo «hull på myten» om Osloskolen. Og siden Tellevik Dahl ikke ønsker å fortsette med Høyreskolens «cherry-picking» ved bare å vise frem de positive sidene ved Osloskolen, har hun valgt «å se hele bildet». Og basert på dette bildet er byrådet og Arbeiderpartiet nå «godt igang med en styrt avvikling av Høyreskolen».

Uttalelsene fra Tellevik Dahl står i skarp kontrast til de uttalelsene hun kom med etter at hun ble skolebyråd høsten 2015. Da mente hun at Osloskolen var i «god form», og at den var «utrolig flink til å løfte de svakeste elevene».

Uttalelsene hun, med støtte fra Trond Giske, nå kommer med, er derfor dramatiske: Hun mener hun har fått forskning som på en overbevisende måte forteller henne at det hun visste fra før, nå er «myter», og at den begrunner en «styrt avvikling» av Høyreskolen slik vi kjenner den. Når hun trekker så drastiske og negative konklusjoner om resultatene som oppnås i den etaten hun selv har ansvaret for, skulle man tro at dokumentasjonen var overveldende. Noe annet ville nemlig være meget oppsiktsvekkende.

Men – det er nettopp det det er. Civita publiserer i dag et notat om Osloskolen. Der har mine kolleger Haakon Riekeles og Mats Kirkebirkeland gått igjennom den viktigste statistikken og forskningen  som vi tidligere har kjent til, og som har vist at Osloskolen gjør det meget godt og har hatt en meget positiv utvikling de siste 20 år, til tross for en utfordrende elevmasse. De går også igjennom de to forskningsarbeidene som ligger til grunn for den massive kritikken Osloskolen nå har fått, også fra sin egen eier. Riekeles og Kirkebirkeland redegjør for metoder og resultater – og ser også på svakheter og styrker ved metodene og tolkningen av funnene – og redegjør nærmere for hvorfor forskerne som har stått frem i Klassekampen og Dagsavisen, og i dag også i Aftenposten, kommer til andre resultater enn tidligere forskningsarbeider har gjort.

Konklusjonen er, for å sitere Riekeles og Kirkebirkeland, at «det foreligger mye forskning og statistikk som bidrar til å dokumentere Osloskolens gode resultater og den positive utviklingen skolen har vært gjennom de siste 20 årene. Den nye forskningen fra Nordli Hansen og NIFU endrer ikke dette bildet. Metodene som er brukt, er til dels svake, og funnene er usikre og til dels feiltolket. Det er derfor ikke grunnlag for å trekke den typen negative konklusjoner som forskerne selv og enkelte medier og politikere har gjort.» Og: «…det er ikke grunnlag for å hevde at Nordli Hansens og NIFUs forskning endrer bildet av Osloskolen som en skole som oppnår svært gode resultater, både når det gjelder eksamen, nasjonale prøver, gjennomføring, trivsel og tilfredshet, og som en skole som løfter elever både med høy og lav sosioøkonomisk bakgrunn».

Spørsmålet som reiser seg, er: Hvordan kan Trond Giske, og, ikke minst Tone Tellevik Dahl, nesten med lynets hastighet slå fast at det vi hittil har visst om Osloskolen, er «myter», og at den nye forskningen er så solid, sikker og overbevisende at den nærmest slår ihjel tidligere forskning? Hvilken interesse skulle de ha av å gjøre det?

Osloskolen har utvilsomt både utfordringer og problemer, og den kan på mange områder bli enda bedre. Men det er altså vanskelig å forstå hvilken interesse Osloskolens egen byråd har i å «snakke ned» resultatene på den måten hun nå har gjort, uten engang å forklare oss på hvilket grunnlag hun gjør det, utover en overfladisk henvisning til NIFU og Nordli Hansen.  Om hun vil legge om skolepolitikken i Oslo radikalt, slik det ser ut til at hun er igang med, bør hun stå for det uten å begrunne det med å tegne et falskt bilde av det arbeidet og de resultatene Osloskolen har oppnådd så langt.

At hun likevel gjør det, er forstemmende og ganske trist for Osloskolens lærere, skoleledere og elever.
Innlegget var publisert på Clemets blogg onsdag 8. september 2017.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Hvorfor gjør Osloskolen det bra?

    25. oktober 2017

    «Ansvarliggjøring betyr at det både for elever, lærere, ledere og politikere bør være en sammenheng mellom ansvar og konsekvens. Det er det mer av i Osloskolen nå enn det var før og mer enn det er mange andre steder», skriver Kristin Clemet

    Les mer »
  • Forvirring om Osloskolen

    6. oktober 2017

    «Det er ingen politikere som mener at Osloskolen har vært uten feil eller potensial til å bli bedre. Men det er ingen som har «slått hull på myten» om at Osloskolen er blant landets beste», skriver Mats Kirkebirkeland og Haakon Riekeles.

    Les mer »
  • Ingen grunn til å snakke ned Osloskolen

    16. september 2017

    «Dagsavisen og Klassekampen har de siste ukene hatt flere dramatiske oppslag om at det står dårlig til i Osloskolen. En nærmere gjennomgang av forskningen, som vi har oppsummert i et notat for Civita, viser at grunnlaget for denne konklusjonen er svært tynn», skriver Haakon Riekeles og Mats Kirkebirkeland.

    Les mer »
  • Osloskolen, et bidrag til oppklaring

    «Det er lite statistikk som tyder på at Oslo-skolen utjevner sosial ulikhet i større grad enn resten av landet», sier Marianne Nordli Hansen, sosiologiprofessor ved Universitetet i Oslo, i Klassekampen 25. august. Hun tar feil.

    Les mer »
  • Kvalitet og utjevning i Osloskolen

    6. september 2017

    I den senere tid har det vært en rekke medieoppslag om Osloskolen, basert på to nye forskningsbaserte arbeider lagt frem fra Marianne Nordli Hansen og NIFU. Dette notatet ser på årsakene til at forskningen etterlater et annet inntrykk av Osloskolen enn annen forskning og statistikk.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »