Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

SVs forståelse av ulikhet og makt strider mot den norske modellen

Publisert: 29.07.2017
Lars Kolbeinstveit Lars Kolbeinstveit

 

Det er useriøst av venstresiden å mene at høyresiden er mot likhet. Det hevdet jeg i en kronikk i Dagbladet 18. juli. Mitt poeng var at det først og fremst er politiske løsninger som burde diskuteres. Mistenkeliggjøring av politiske motstanderes motiver er uheldig for den offentlige debatten – enten det gjelder ulikhet eller andre viktige mål i samfunnet. 

Debatten i etterkant har på mange måter illustrert mitt poeng. I min opprinnelige kronikk, og i mitt første svar, nevnte jeg at politiske tiltak som øker ulikhet, i hvert fall på kort sikt, kan ha andre gode formål. Et slikt eksempel er kutt i kontantstøtten. Ingen mistenker for eksempel SVs motstand mot kontantstøtten å bunne i et egentlig ønske om å øke ulikheten.

Dette poenget vil ikke partisekretær i SV, Audun Herning, forstå. Han mener tvert i mot at intensjonen er irrelevant når konsekvensen er økt ulikhet. Er SV dermed blitt for kontantstøtte? Nei, selvfølgelig ikke. Det er bare nok et eksempel på retorikk fra venstresiden som ødelegger en viktig debatt om ulikhet. SV vil dessuten erstatte kontantstøtten med en ventestønad før barnehageplass, og de vil styrke barnehagetrygden. Ser man mer helhetlig på SVs forslag er altså ikke kutt i kontantstøtte noe som nødvendigvis øker ulikheten.

Men det er som sagt en politisk retorikk hvor en tar ut enkeltelementer og sier «dette øker ulikheten», uten å se de politiske prioriteringene i en sammenheng, som forsurer debatten om ulikhet.

Herning mener videre at jeg hopper bukk over at økonomisk ulikhet kan føre til forskjeller i makt. Men jeg hopper ikke bukk over dette. Det er snarere Herning som sitter fast i en for snever analyse av hva som kan skape maktkonsentrasjon og ulikhet. 

Det er riktig at økonomisk ulikhet kan skape konsentrasjon av makt. Men vi som er tilhengere av markedsøkonomi, alt fra Ap til Frp, LO til NHO eller alle velgere som ikke stemmer SV (over 90 prosent), er ikke blinde for denne makten. Det markedsvennlige trepartssamarbeidet med frontfagsmodellen er en av de viktigste institusjonene for å unngå utnyttelse av makt. En fri, men rettslig kontrollert markedsøkonomi gir god utnytting av ressurser og motvirker monopoldannelse. Dette er kombinert med gode velferdsordninger, som fungerer som et sikkerhetsnett mot fattigdom.

I land med mindre grad av markedsøkonomi er ikke maktkonsentrasjon et mindre problem, snarere tvert i mot. Og i land hvor fagforeningene er for sosialistiske og ikke vil vedkjenne seg markedsøkonomi, ser vi uheldig maktkonsentrasjon som hindrer nødvendig omstilling i næringslivet, eller skaper store barrierer for å komme inn i arbeidslivet.

At denne type makt også bidrar til ulikhet er åpenbart. Kombinert med høy innvandring er det enda verre for ulikheten. Slike mekanismer må også diskuteres hvis ulikhetsdebatten skal komme videre.

Det holder ikke bare å gjenta at høyresiden angivelig ikke bryr seg.

 

Artikkelen er publisert hos Minerva 27.7.17.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Norske økonomers forståelse for Trumps proteksjonismetiltak

    12. april 2018

    «Det er ganske oppsiktsvekkende at to økonomer i sentrale norske finansinstitusjoner uttrykker forståelse for ensidige handelstiltak som dette», skriver Steinar Juel.

    Les mer »
  • Hva er ulikhet?

    13. november 2017

    Normalt mener man med ulikhet økonomiske forskjeller mellom noen som har høye og noen som har lave inntekter eller formue, men ulikhet kan også referere til andre typer fordeling.

    Les mer »
  • Hva er den nordiske modellen?

    27. juni 2017

    Den nordiske modellen er det økonomiske, politiske og institusjonelle systemet som kommer aller tydeligst til uttrykk i Norge, Sverige og Danmark. Måten man kombinerer markedsøkonomien med trepartssamarbeid i arbeidsmarkedet og universell velferdsstat på, trekkes frem som særegent for modellen.

    Les mer »
  • Proteksjonisme på fremmarsj? Norske partiers handelspolitikk

    9. mars 2017

    Den nasjonalstatlige proteksjonismen brer seg i den vestlige verden, og er dårlig nytt for et land som Norge. I internasjonal politikk gjør store land som de vil, små som de må. Denne rapporten ser på de norske politiske partienes handelspolitikk.

    Les mer »
  • Nr. 4 2016: Økende ulikhet i Norge?

    18. februar 2016

    Det hevdes at ulikhetene nå endres raskt i Norge. Dette notatet ser på ulike mål på ulikhet siden årtusenskiftet, og viser at det er vanskelig å finne bevis for at ulikhetene nå er økende. Det er stabiliteten som er mest fremtredende.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »