Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet

Publisert: 24.07.2017
Lars Kolbeinstveit Lars Kolbeinstveit

 

Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller».

Dette er helt innlysende feil.

Det er bare å ta en titt på siste statsbudsjett, så ser man at Herning tar feil når han påstår at dagens regjering «konsekvent prioriterer skattelette til de aller rikeste». Skattelettelsene som andel av statsbudsjettet eller av det såkalte handlingsrommet, er svært små. Det som i hovedsak prioriteres, er en omfattende velferdsstat og sterk vekst i offentlige utgifter, som blant annet går til billigere barnehageplasser for folk med lav inntekt.

Men Hernings overordnede budskap er også feil. Samlet sett fører nemlig politikken som føres i Norge, til en sterk reduksjon i den økonomiske ulikheten. Det gjelder uansett hvem som sitter i regjering eller har flertall på Stortinget. For å beskrive det enkelt:

Dersom vi fjernet hele velferdsstaten og alle skatter, ville Norge fortsatt ha lavere ulikhet enn USA. Det skyldes blant annet at vi har sterke institusjoner, velfungerende markeder og et godt samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. I min opprinnelige kronikk (18.7.) ble også Andreas Berghs forskning på tillit nevnt. Han har vist at likhet før skatt og velferdsstat er viktig for den høye tilliten i Norden.

I Norge føres det også veldig mye omfordelende politikk, som gjør at ulikheten blir enda mindre. Skattesystemet bidrar med ca. 20 prosent av omfordelingen, mens velferdsstaten bidrar med ca. 80 prosent av omfordelingen. Velferdsstaten bidrar både med rene overføringer og med gratis og billige tjenester. Tjenestene innregnes ikke i Gini-koeffisienten og kommer derfor i tillegg til den lave målte ulikheten i Norge.

Ser vi på utviklingen i Gini-koeffisienten, dvs. det mest vanlige målet på ulikhet, de siste tiårene, er det ingenting som tyder på at det har vært noen forskjeller av betydning mellom røde, rødgrønne, gulgrønne, blågrønngule, blå eller blåblå regjeringer. Alle regjeringer har selvsagt gjennomført tiltak som på marginen øker ulikheten, men intensjonen med slike tiltak har ikke vært å øke ulikheten. Regjeringene har ønsket å nå andre mål, som for eksempel bedre incentiver til arbeid, god integrering eller større investeringer i næringslivet, som skaper vekst og nye arbeidsplasser og på sikt dermed også større likhet enn vi ellers ville fått. Kvalitativt god utdanning bidrar til stor grad av mulighetslikhet, men bidrar også til større resultatlikhet på lang sikt. Skal vi bevare små forskjeller, er god utdanning og arbeid aller viktigst.

Norge er blant de land i verden som best har greid å møte ikke bare de positive, men også de potensielt negative konsekvensene av de sterke driverne bak økt ulikhet, som globalisering, migrasjon og teknologisk utvikling. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til.

Herning er tilsynelatende opptatt av historien. Men skulle vi arrangert en konkurranse mellom de borgerlige partiene og SV om hvem som har bidratt mest og best til den samfunnsmodellen vi har i Norge i dag, tror jeg vi kan være ganske sikre på at de borgerlige, selvsagt sammen med Arbeiderpartiet, går av med seieren. SV har vært tiltrukket av helt andre samfunnsmodeller og har den dag i dag problemer med å forstå hvor viktig markedsøkonomi er for vår velstand og velferd.

 

Innlegget er publisert i Dagbladet 21.7.17.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Religiøs diskriminering i Norge og verden

    23. november 2017

    Målet med dette notatet er å bidra til en prinsipiell debatt om religiøs diskriminering og å plassere Norge i en global sammenheng.

    Les mer »
  • Hva er ulikhet?

    13. november 2017

    Normalt mener man med ulikhet økonomiske forskjeller mellom noen som har høye og noen som har lave inntekter eller formue, men ulikhet kan også referere til andre typer fordeling.

    Les mer »
  • SVs forståelse av ulikhet og makt strider mot den norske modellen

    29. juli 2017

    «Det er riktig at økonomisk ulikhet kan skape konsentrasjon av makt,» skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

    Les mer »
  • Trond Giske i Politisk kvarter: Hvorfor «lavmål» om økonomisk ulikhet?

    24. april 2017

    Under Politisk kvarter i dag twitret jeg at Trond Giske nådde et «absolutt lavmål». Etterpå har blant andre lederen for Arbeiderpartiets gruppesekretariat, Hans Kristian Amundsen, spurt meg: «Skjønner ikke? Han referere fakta, forskjellene i Norge øker og FrP/H fører en politikk som bidrar til det.» Bakgrunnen for denne «dialogen» er ikke veldig viktig, men den er et godt eksempel på hvor utspekulert politisk kommunikasjon kan være, og derfor vil jeg gjerne forklare nærmere hvorfor jeg twitret som jeg gjorde. Kristin Clemet blogger.

    Les mer »
  • Nr. 4 2016: Økende ulikhet i Norge?

    18. februar 2016

    Det hevdes at ulikhetene nå endres raskt i Norge. Dette notatet ser på ulike mål på ulikhet siden årtusenskiftet, og viser at det er vanskelig å finne bevis for at ulikhetene nå er økende. Det er stabiliteten som er mest fremtredende.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »