Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Menneskerettigheter og demokrati

Arbeidende kapital

Publisert: 05.07.2017
Mathilde Fasting Mathilde Fasting

Hannah Gitmark i Agenda skriver i Dagsavisen (30.juni) en kommentar om formuesskatt og arbeidende kapital. Hun mener at skillet mellom arbeidende kapital og annen formue er kunstig, og hun skriver at 3.900 personer med formue vil bli nullskatteytere, dersom formuesskatten på arbeidende kapital fjernes.

Skattereformen i 2016 la til grunn et prinsipp om arbeidende kapital, det vil si kapital som er knyttet til næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Hensikten var å skjerme næringskapital fra formuesskatt for å kunne styrke norsk privat næringsliv ved å si at noe kapital er viktigere enn annen kapital når det gjelder å skape verdier og bidra til sysselsetting. Skillet mellom arbeidende kapital og annen formue er dermed definert i reformen, og de fire borgerlige partiene har, basert på dette prinsippet, lovet å fjerne formueskatten på arbeidende kapital for å øke verdiskapingen i privat næringsliv. Dette er en løsning særlig KrF har arbeidet for lenge.

Når det gjelder nullskatteytere tar Gitmark feil. En person som har næringsformue, vil betale skatt når det tas ut lønn eller utbytte, og selskapene personen er eier i, betaler selskapsskatt når bedriften går med overskudd. Han eller hun vil også betale formuesskatt på den ikke-arbeidende delen av formuen. At enkeltpersoner med næringsformue i noen år ikke betaler personskatt, handler om tap i virksomheten og/eller om at man ikke har tatt ut utbytte eller lønn det året. Over tid er det ikke mulig å være nullskatteyter.

Den siste oversikten fra Finansdepartementet viser at provenyet fra formuesskatten totalt sett er redusert med 1,7 milliarder kroner fra 2013 til 2017, justert for inflasjon. Utbytteskatten har økt fra null i 2005 til over 17 milliarder kroner i 2017. Det betyr at det reelt sett ikke har vært skatteletter for dem som investerer i og dermed eier bedrifter.

Formuesskatt på arbeidende kapital står for rett under én prosent av all omfordeling i Norge. De resterende skattene står for 19 prosent av omfordelingen, mens offentlige velferdstjenester står for 80 prosent. En fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital er langt viktigere for verdiskapingen enn for omfordelingen.

Innlegget var publisert i Dagsavisen tirsdag 4. juli 2017.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Koronakrisen er også en krise for privat næringsliv. Fjern formuesskatten på arbeidende kapital.

    2. mai 2020

    Koronakrisen er en alvorlig helsekrise, men den er også en krise for norsk privat næringsliv og norsk eierskap. Et sted å starte, er å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Det vil likestille norske og utenlandske eiere i Norge og gjøre bedriftene mer solide, skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.

    Les mer »
  • Feil om skatterapport

    12. august 2019

    «Vi mener, som Gjems-Onstad, at det å snakke om nullskattytere ikke er meningsfylt i debatten om formuesskatt på arbeidende kapital. Mennesker som har formue i Norge, betaler skatt.»

    Les mer »
  • Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev

    12. april 2019

    I dette notatet argumenterer samfunnsøkonom i Civita, Steinar Juel, for at ulikhetene i formue overdrives. Norges velferdsstat, med offentlige pensjonssystemer og en betydelig offentlig formue, spiller en avgjørende rolle.

    Les mer »
  • Hva er formuesskatt?

    16. januar 2019

    Formuesskatten er en skatt basert på skattebetalerens nettoformue. Litt over halvparten av det som betales i formuesskatt i dag, kommer fra formue knyttet til næringsvirksomhet.

    Les mer »
  • KrF kan gi flertall for fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital

    22. november 2018

    Dersom KrF går inn i Solberg-regjeringen, vil det være mulig å få fjernet formuesskatten på arbeidende kapital. Mathilde Fasting i DN.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »