Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Bruk ytringsfriheten, ikke undertrykk den

Publisert: 30.06.2017
Jonas Vikingstad Jonas Vikingstad

Et av de sterkeste våpnene mot hat og fordommer er ytringsfriheten.

Nylig fremmet Antirasistisk senter et ønske om at en «like» på en hatefull eller krenkende kommentar på Facebook skal kunne straffes. Per dags dato kan man straffes for hatefulle ytringer, også via sosiale medier, og Antirasistisk senter mener slike ytringer bør omfatte «likes».

Sentrale rettigheter

Er det riktig å straffeforfølge personer som reagerer på ulike hatefulle ytringer via sosiale nettverk med en «like»? Man bør være varsom med å legge flere restriksjoner på ytringsfriheten enn hva vi har i dag. Ytringsfriheten er en av de absolutt sentrale rettighetene i et liberalt demokrati.

Fremfor å stilne kontroversielle ytringer med toleranse, debatt og liberale verdier, stilner man dem med forbud. Det later til at man ikke stoler på at liberale verdier står over de hatefulle og fordomsfulle. For meg virker det som om noen tror man kan bekjempe intoleranse og hat med makt.

Autoritær retning

Ytringsfriheten er en grunnlovfestet rettighet, som også er vernet gjennom internasjonale menneskerettskonvensjoner. I likhet med andre menneskerettigheter må ytringsfriheten noen ganger kunne innskrenkes for å verne om andre sentrale rettigheter. Men grensen bør gå ved ytringer som er direkte truende og kan føre til skade eller død. Allerede i dag har vi imidlertid også lovparagrafer som legger restriksjoner på ytringsfriheten gjennom å forby visse former for diskriminerende og krenkende ytringer. Det kan i utgangspunktet synes som en sympatisk tanke. Men historien viser at når staten får utvidet makt til å legge restriksjoner på ytringsfriheten, kan dette utvikles i en svært skadelig og autoritær retning, fordi slike grenser for ytringsfriheten alltid må bli skjønnsmessige. En stat kan som følge av dette hindre innbyggerne fra å fremlegge argumenter, korrekte eller feilaktige, som bør ha en legitim plass i politisk debatt.

Et eksempel på dette er hvordan det er ulovlig i Frankrike å si at det tyrkerne gjorde mot armenerne for et århundre siden ikke var folkemord, mens det i Tyrkia ikke er lov å ytre at det var folkemord. Åpenbart har en av statene sensurert innbyggernes mulighet til å fremlegge korrekte argumenter.

Høylytte, fredelige motsvar

I Fredrikstad har den nynazistiske bevegelsen Nordfront blitt nektet å gå i en anti-homodemonstrasjon. De fleste av oss vil være enig i at slike grupperinger på ingen måte er en berikelse for samfunnet, men viser samfunnet seg fra sin beste side når man svarer med forbud, fremfor motsvar? Politiet frykter voldelige motdemonstrasjoner. De som måtte være uenig i Nordfronts demonstrasjon, noe jeg antar er et overveldende flertall, burde absolutt organisere en motdemonstrasjon, og vise med sin ytringsfrihet at slike holdninger ikke hører hjemme i 2017. Den eneste rette måten å stilne slike grupperinger er ikke forbud, men høylytte, fredelige motsvar.

Forslag som Antirasistisk senter kommer med, er et av flere eksempler i dagens samfunn som setter ytringsfriheten i fare i et samfunn som blir stadig mer ultrasensitivt.

 

Innlegget er på trykk i Stavanger Aftenblad 27.6.17.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Loven om hatefulle ytringer er en trussel mot ytringsfriheten

    4. desember 2019

    Dersom samfunnet ønsker en lov mot «hatefulle» ytringer, mangler det ikke på muligheter til å forby religiøse skrifter. Eirik Løkke i Minerva.

    Les mer »
  • Sollund, Sigrid: Skikk og bruk. Praktisk folkeskikk for moderne mennesker.

    20. september 2019

    Skikk og bruk er viktigst når alvoret tynger.

    Les mer »
  • Nr. 4 2017: Bruk av benchmarking for effektivisering i offentlig sektor

    17. februar 2017

    Hvor effektiv er offentlig sektor? Formålet med dette notatet er å se på hvordan benchmarking og beste praksis-sammenligninger brukes i offentlig sektor i dag.

    Les mer »
  • Jagland og ytringsfriheten

    9. august 2013

    «At mediene slipper til ”vanlige kriminelle” som Nokas-ranerne, Veronica Orderud eller Arne Treholt for å ”snakke ut” om livene sine skyldes neppe (misforstått) liberalisme. Det handler vel om noe så enkelt som at det selger», skriver Torstein Ulserød i Dagsavisen.

    Les mer »
  • Ytringsfriheten er truet

    28. mars 2012

    «Vi fikk en ny grunnlovsbestemmelse om ytringsfrihet i 2004. Den gir et sterkt vern for den dannede offentlige samtale, som om denne skulle trenge et vern. For andre typer ytringer, for eksempel de ubehagelige, forringes vernet. Grunnlovskommisjonen hadde en gylden mulighet til å styrke ytringsfriheten, men har dessverre valgt å la det ligge,» skriver Morten Kinander i Dagsavisen.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »