Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling
  • Velferd og den nordiske modellen

Stortingsgarasjen – Sløseriprisen 2.0

Publisert: 07.06.2017
Mathilde Fasting Mathilde Fasting

 

Jeg har i to år vært med på å kåre vinneren av «Sløseriprisen» for Skattebetalerforeningen og Nettavisen. Ideen om å finne frem til prosjekter der det sløses med skattebetalernes penger, er god. De to årene prisen har vært delt ut, har det ikke manglet på kandidater der offentlige midler er sløst bort på prosjekter som enten har manglet prosjektstyring eller som er et resultat av dårlig begrunnede beslutninger om å bruke penger.

I fjor vant stortingsgarasjen og nytt postmottak med god margin. I begrunnelsen for prisen sa Gunnar Stavrum: Stortinget er kritisk til alt, bortsett fra egen pengebruk. Jeg begrunnet prisen med følgende: Hvis noen private skulle pusset opp på denne måten, så hadde de neppe fått lov. Stortinget får sikkert bygge så lenge de vil.

Finansavisen kunne i fjor melde at Stortinget betaler 200 000 kroner per kvadratmeter når de pusser opp kontorbygget i Prinsens gate 26. Det er ti ganger dyrere enn å bygge nytt. Totalbudsjettet var da 1,45 milliarder kroner.

Med Riksrevisjonens gjennomgang av hele prosjektet, ser det ut til at budsjettsprekken er enda større enn det som var grunnlaget for Sløseriprisen i fjor. Anslaget er nå nesten 2 milliarder kroner.

Direktøren på Stortinget, Ida Børresen, ville ikke motta prisen i fjor. Begrunnelsen hennes var at byggingen foregikk på alunskifer, noe som gjorde byggeprosessen vanskelig. Det er grunn til å tro at Riksrevisjonens rapport vil bli mye vanskeligere å håndtere for prosjektlederne enn Sløseriprisen var i fjor.

Stortingets budsjettsprekk og de andre kandidatene vi vurderer til Sløseriprisen, inkludert årets vinner, Helse Sør-Øst sitt røntgensystem, som ikke fungerer, sier noe viktig: Vi kan ikke legge til grunn at offentlig bruk av penger er smartere, bedre og mer effektiv enn privat bruk av penger.

Faktisk er det slik at flere av prosjektene vi har vurdert til Sløseriprisen, er blitt sammenlignet med tilsvarende private prosjekter. Det holder å nevne budsjettsprekken til det nye Deichmanske  og tilsvarende den gode prosjektstyringen til DNBs nabobygg.

Er det slik at det er enklere å sløse med offentlige penger enn med private? Vi betaler skatt fordi vi tror at det er mange oppgaver det offentlige kan løse bedre enn private kan, men tilliten kan lett undergraves om man stadig oppdager at det sløses med skattepengene.

Offentlig sløseri angår alle

Rekkefølgen er slik: Borgerne betaler skatt, skattepengene forvaltes og brukes av det offentlige. Gis det skatteletter, betyr det at borgerne bruker pengene selv, ikke at det offentlige gir bort penger som staten eier.

La oss ta en titt på hva det offentlige har hatt til disposisjon de siste 20 årene på statsbudsjettet: I 2016 var budsjettet på 1 246 mrd. kroner, i 1996 var det på 386 mrd. kroner. Det innebærer litt under en nominell dobling hvert tiende år og en årlig nominell vekst på litt under syv prosent, mens konsumprisveksten bare har vært på 2,5 prosent. Vi overlater altså stadig mer midler og beslutninger om bruk av dem til det offentlige.

Det er prisverdig at Skattebetalerforeningen og Nettavisen har opprettet Sløseriprisen, og at det skrives om offentlig sløsing av penger når prisen offentliggjøres. Men dette angår i høy grad mediene mer generelt. Sløseri foregår hele året, og det bør interessere journalister å avdekke dårlig bruk av offentlige midler. Det handler om tillit til det offentlige i befolkningen, og det handler om ansvarliggjøring i offentlig sektor.

I stedet for å spørre hvor mye som bevilges av offentlig penger, eller hvor mye skatt vi skal betale, kan journalistene spørre litt mer om hva pengene er brukt til eller skal brukes til.

 

Innlegget var publisert i nettavisen Minerva 5. juni 2017.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Total mangel på borgerlige perspektiver i diskusjonen om statsbudsjettet

    28. oktober 2018

    «Statsbudsjettet er på 1 350 milliarder kroner. Hvis vi hele tiden minner oss selv om at dette er skattepengene fra folk flest, det vil si borgernes penger, er det kanskje lettere å bruke dem fornuftig.» Mathilde Fasting hos Minerva.

    Les mer »
  • Offentlig sløseri fortjener Sløseriprisen

    31. mars 2018

    Med en så omfattende offentlig sektor som Norge har blir det viktig å følge med på hvordan midlene brukes. Sløseriprisen er et lite bidrag. Årets «vinner» blir klar etter påske.

    Les mer »
  • Hva er kontantstøtte?

    22. februar 2018

    Kontantstøtte er en velferdsordning som gis til foreldre av barn som ikke går full dag i barnehage.

    Les mer »
  • Ikke nok å begrense oljepengebruken

    20. oktober 2017

    «Årets statsbudsjett begrenser oljepengebruken. Det er ikke nok. Utfordringen blir å gjennomføre reformer, uten å bruke mer penger», skriver Mathilde Fasting

    Les mer »
  • Nr. 4 2017: Bruk av benchmarking for effektivisering i offentlig sektor

    17. februar 2017

    Hvor effektiv er offentlig sektor? Formålet med dette notatet er å se på hvordan benchmarking og beste praksis-sammenligninger brukes i offentlig sektor i dag.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »