Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Litt om fakta og skatt – og om NRKs rolle i valgkampen

Publisert: 10.05.2017
Kristin Clemet Kristin Clemet

De siste dagene har jeg lurt på en ting:

Hvorfor sier representanter for regjeringspartiene at de i denne perioden har gitt skattelettelser på ca. 21 milliarder kroner, mens Arbeiderpartiet, blant annet ved Trond Giske i Politisk kvarter i dag, sier at det er gitt lettelser på 25 milliarder kroner?

Det fins et svar på dette spørsmålet, men jeg måtte finne det ut selv. Selv om de to tallene blir gjentatt og gjentatt i debatter på NRK, har jeg nemlig til gode å høre en journalist opplyse meg om fakta i dette spørsmålet. Og derfor lurer jeg på en ting til: Hvorfor ser ikke NRK det som sin oppgave å oppklare slike spørsmål og opplyse lytterne sine om hva som er fakta i en slik sak? I dag deltok Magnus Takvam i Politisk kvarter for å «analysere» den forutgående skattedebatten mellom Trond Giske og Ketil Solvik-Olsen, men er det ikke enda viktigere at NRK opplyser oss, slik at vi kan analysere selv?

Faktum er at Regjeringen har fått vedtatt skatte- og avgiftslettelser på til sammen ca. 25 milliarder kroner. Men siden de også har gjennomført avgiftsskjerpelser på til sammen ca. fire milliarder kroner, er netto lettelser ca. 21 milliarder kroner.

Hvilket tall er mest relevant?

Det avhenger nok litt av hva man diskuterer. I en diskusjon om hvorvidt skatte- og avgiftslettelsene er store eller små og i diskusjoner om budsjettbalansen, så er det åpenbart tallet for netto skatte- og avgiftslettelser som er relevant. Og dette er vel også noe NRK kunne opplyst oss om eller i det minste kommentert?

Dersom man er opptatt av fordelingen av skatte- og avgiftslettelsene og -skjerpelsene, kan nok også bruttotallet være interessant, for det er jo ikke sikkert at lettelsene og skjerpelsene treffer de samme personene og bedriftene. Men da burde vi også blitt opplyst om det, og om at det er ulike måter å se fordelingen på.

Noe annet jeg har lurt på, er dette: Har virkelig Arbeiderpartiet vært mot alle disse skattelettelsene? Jeg mener jo bestemt å huske at Jens Stoltenberg, da han var statsminister, plutselig «overrumplet» alle med å gå inn for lettelser i selskapsskatten?

Heller ikke dette har jeg fått noe svar på ved å lytte til NRK, så jeg måtte sjekke det selv. Og så vidt jeg forstår, er situasjonen omtrent som følger:

Arbeiderpartiet har aktivt støttet reduksjoner i selskapsskatten og mesteparten av lettelsene i personskatten (med noen unntak bl.a. for pensjonister), noe som utgjør 11-12 milliarder kroner, altså mer enn halvparten av de netto lettelsene som er gitt.

Arbeiderpartiet stemte ikke for fjerning av arveavgiften, men har heller ikke foreslått å gjeninnføre den, noe som innebærer en ekstra skattereduksjon på ca. to milliarder kroner. Arbeiderpartiet er altså aktivt, eller i ettertid, enig i 60-70 prosent av skattelettelsene.

Når det gjelder lettelsene i formuesskatten (til sammen i overkant av fem milliarder kroner) har Arbeiderpartiet bare støttet endringene i verdsettelsesrabatten på aksjer og eiendeler som en del av skatteforliket.

Så alt oppsummert: Er det ikke litt merkelig at vi skal høre den ene skattedebatten etter den andre, som dreier seg om det som fremstilles som veldig store skattelettelser på 25 milliarder kroner, som noe som tilsynelatende skiller de blå fra de røde i denne stortingsperioden, mens skillet i virkeligheten ikke er mer enn fem-seks milliarder kroner?

Enda merkeligere blir det, hvis vi prøver å sette 5, 6, 21 eller 25 milliarder kroner i perspektiv. Statsbudsjettet er på ca. 1300 milliarder kroner, og bruttonasjonalproduktet er på over 3100 milliarder kroner. Skattelettelsene utgjør altså godt under én prosent av BNP og under to prosent av statsbudsjettet. Og de skattelettelsene man har vært uenig om i denne perioden eller er uenig om nå, utgjør under en halv prosent av statsbudsjettet.

Alt dette har jeg funnet ut selv. Hvis det er feil, regner jeg med at noen gir meg beskjed, så skal jeg korrigere.

Men spørsmålet mitt er: Hvorfor opplyser ikke NRK meg om dette?

Opplysning er selve kjerneoppgaven for en journalist.

For NRK bør denne oppgaven alltid komme i fremste rekke.

 

Oppdatert 10.5. kl.14.30: Mange har på sosiale medier lurt på hva Arbeiderpartiet og NRK eventuelt ville svare til denne bloggen, og nå har jeg fått svar fra Arbeiderpartiet. På Twitter skriver Harald Jacobsen, som er  finanspolitisk rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe følgende: «Veeldig relevant å sammenligne skattekutt som andel av budsjettet i stedet for, well, f.eks. andel av handlingsrommet. Syltynn kronikk».

Jeg tror dette skal oppfattes ironisk, dvs. at Jacobsen mener at det ikke er relevant å sammenligne skattelettelsene med budsjettet, de må i stedet sammenlignes med det økonomiske handlingsrommet Regjeringen har hatt.

Nå har ikke jeg påstått at det mest relevante er å sammenligne skattelettelsene med budsjettet og BNP, men likevel: Jeg gjorde denne sammenligningen, fordi jeg tror at mange ikke vet hvor stort budsjettet er og hvor små skattelettelsene er i forhold. Men dette er også relevant, fordi det forteller noe om hvor lite dette betyr for eksempel for den økonomiske ulikheten – som jo er et argument Arbeiderpartiet stadig vender tilbake til.

Men la meg også ta Jacobsen på ordet, for det er selvsagt ikke noe i veien for å sammenligne skattelettelsene med det handlingsrommet Regjeringen har hatt. Det har jeg gjort mange ganger før, bl.a. her: http://www.vg.no/nyheter/meninger/skatt/ti-punkter-vg-glemte/a/23945870/

Så for å gjenta tallene:

Ifølge både Perspektivmeldingen og Nasjonalbudsjettet 2017 utgjør netto skattelettelser i denne stortingsperioden cirka 14 prosent av det handlingsrommet Regjeringen har hatt.

Hvis vi bare ser på de skattelettelsene det er uenighet om, altså mesteparten av formuesskatten og noe til, dvs. 5-6 milliarder kroner, så utgjør de 3-4 prosent av handlingsrommet.

Jeg syns, for å være ærlig, at dette ikke akkurat svekker mitt poeng. Snarere tvert imot.

Harald Jacobsen har også twitret at det er noen feil i bloggen min, men han har så langt ikke villet svare på hva det er. Men jeg oppdaterer gjerne bloggen en gang til, hvis det fremkommer at jeg har skrevet noe galt.

Magnus Takvam i NRK har for øvrig også twitret og sier at saken på Politisk kvarter handlet om Frp, og at ikke alle påstander ble kommentert.

Innlegget var publisert på Clemets blogg tirsdag 9. mai 2017.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Hvilken rolle bør våre egne interesser spille i utviklingspolitikken?

    16. oktober 2019

    Norsk utviklingspolitikk vil bli irrelevant dersom skillet mellom altruisme og giveres interesser står i veien for å løse felles utfordringer. Dette notatet ser på hvordan norsk bistandspolitikk kan bygge ned skiller og gi effektiv bistand.

    Les mer »
  • Drevland, Trude: Litt privat

    18. juni 2019

    Det er lite å utsette på Trude H. Drevlands pågangsmot for Bergen, men en ordfører må ha mer enn gode intensjoner.

    Les mer »
  • Hva er skatt?

    30. april 2018

    Skatt er en pålagt pengeytelse fra det private til det offentlige, uten direkte motytelser, og har som hovedformål å finansiere offentlige utgifter.

    Les mer »
  • Norsk næringsliv i NRKs blindsone

    12. juni 2017

    Kristin Clemet blogger om NRKs dekning, eller mangel på dekning, av norsk næringsliv.

    Les mer »
  • Fiksjon og fakta om skatt

    8. juni 2017

        Norge er et av verdens rikeste og likeste land. Likevel bør vi diskutere ulikhet. Globale utviklingstrekk kan føre oss i retning av større ulikhet. Det trengs fornuftig politikk for å motvirke store forskjeller. Arbeiderpartiets glansnummer er skattepolitikken. Partiet […]

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »