Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Velferdsinnovasjon er mulig

Publisert: 12.04.2017
Kristin Clemet Kristin Clemet

SVs leder Audun Lysbakken tror ikke fortjeneste kan være en drivkraft for innovasjon (Aftenposten 5. april). Elin Ørjasæter beskylder meg for å være «farlig naiv» (6. april), fordi jeg tror at private aktører kan bidra til økt produktivitet i velferdstjenestene (2. april). Jeg mener det er mer naivt å tro at offentlig sektor kan greie oppgaven alene.

Regjeringen la nylig frem Perspektivmeldingen. Den viser at det økonomiske handlingsrommet for staten vil bli betydelig mindre. Skal vi kunne opprettholde eller øke standarden i offentlig finansierte tjenester, har vi ikke noe valg: Vi må bli mer effektive. Uten produktivitetsøkning vil antall årsverk som går til helse og omsorg, eksplodere.

Ørjasæter har rett i at det er vanskelig å oppnå (og dokumentere) produktivitetsvekst i offentlig velferd. Jeg mener at sannsynligheten for å lykkes øker, dersom man slipper til ulike aktører som har ulike ideer om hvordan de skal løse oppgaven. Men det forutsetter at man har et system som belønner høy kvalitet, mens man taper på å tilby lav kvalitet.

Lysbakken påstår at jeg tror at profitt får de ansatte i omsorgsinstitusjoner til å yte bedre på individnivå. Det er en misforståelse. Fortjeneste fungerer på et annet nivå, nemlig gjennom institusjonell læring og konkurranse. Aktører som driver godt og effektivt, går med overskudd, og derfor kan de foredle og utvide sin virksomhet. Aktører som driver mindre effektivt og går med underskudd, må redusere virksomheten. Dermed flyttes ressursene fra de mindre veldrevne til de mer veldrevne, populære og effektive tilbudene. Denne, nesten usynlige, mekanismen er en viktig årsak til den enorme velstandsveksten vi har hatt i Norge de siste to hundre år.

Ettersom velferdstjenestene er svært arbeidsintensive tjenester, er det mange, som Ørjasæter, som mener at effektivisering kun kan skje gjennom å redusere lønn eller antall ansatte pr. bruker. Men det er ikke gitt. Historien har vist at både organisering og teknologi kan gi store produktivitetsforbedringer i tidligere svært arbeidskrevende sektorer.

Det er for eksempel lett å undervurdere betydningen av velferdsteknologi. Et pilotprosjekt med den elektroniske medisinboksen «Pilly» i Bærum viste at boksen førte til færre hjemmebesøk, mindre administrasjon og riktigere medisinering. Planleggingen av hjemmebesøk ble enklere, siden man var mindre bundet av tidspunktet for medisinering. Samtidig rapporterte flere brukere om økt selvstendighet og mestringsfølelse. Det var altså mulig å oppnå høyere kvalitet på tjenesten med mindre ressursinnsats.

Det finnes også andre måter å øke kostnadseffektiviteten på. Redusert sykefravær er ett eksempel. Det er en fordel for alle – både den ansatte, den som mottar tjenesten, og de som betaler for den – at sykefraværet reduseres. Sykefraværet varierer svært mye mellom ulike kommuner, så det må åpenbart være et stort potensial for forbedring. Når vi i tillegg vet at sykefraværet i offentlig sektor generelt er høyere enn i privat sektor, og vi vet at dette også gjelder for barnehager og sykehjem, er det gode grunner til å vurdere om vi kan lære noe av private.

Et annet eksempel er alternative turnuser. Fafo, som har evaluert forsøk med mer brukervennlige turnuser, viser at både tjenestestedet, brukerne og de ansatte ble mer fornøyd. Andre turnuser kan også redusere behovet for mange og svært kostbare små deltidsstillinger.

En viktig forutsetning for at konkurransen mellom aktørene ikke bare skal handle om lavest mulig pris, er at de som leverer lavere kvalitet, faktisk taper. Det kan skje gjennom gode anbudskonkurranser og regimer for kontraktsoppfølging. Her har mange norske kommuner fortsatt en del å lære.

Men i mange tilfeller fungerer det kanskje enda bedre å la brukerne selv velge leverandør. Mangfold i tjenestene, og muligheten til å velge mellom ulike tilbud, har en verdi i seg selv for mange mennesker. Det undrer meg at Ørjasæter vil nekte andre en slik valgmulighet, særlig hvis det har en tilleggseffekt ved at det gjør velferdsstaten mer effektiv.

Jeg tror vi skal være varsomme med å undervurdere menneskers kreative og moralske kraft. Det vil alltid finnes noen som har dårlig kompetanse, dårlig skjønn og dårlig moral. De finnes både i offentlig og privat sektor. Men de aller fleste mennesker drives av et ønske om å gjøre noe godt, og å gjøre det bedre enn de gjorde det før.

Det gjelder også de private velferdsinnovatørene.

 

Innlegget er på trykk i Aftenposten 10.4.17.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Fagforbundet og de private

    18. juli 2018

    «Hvis det blir forbudt å få avkastning på kapitalen, har man i virkeligheten forbudt kommersiell virksomhet, og da blir spørsmålet: Skal det gjelde alle private virksomheter som selger tjenester og produkter til det offentlige, eller bare noen?»

    Les mer »
  • Den norske modellen er avhengig av private velferdstilbydere

    8. juli 2018

    «I Norge har vi lang tradisjon for et godt samspill mellom offentlig og privat sektor i løsningen av viktige velferdsoppgaver. Det har tjent oss godt, så slik bør det fortsatt være.»

    Les mer »
  • «Hvordan er det mulig å være mot utdanning?»

    7. juli 2018

    «Utdanning er nøkkelen til sosial mobilitet, til gode muligheter for den enkelte i arbeidslivet og til et produktivt næringsliv. Det er en opplest og vedtatt sannhet. Men stemmer det?»

    Les mer »
  • MENNESKERETTIGHETER – hvordan fremmer vi dem best mulig?

    29. april 2010

    I kjølvannet av Oslo Freedom Forum spør vi hvordan menneskerettighetene kan fremmes på best mulig måte i vår tid. Holder det med dialog, eller må vi kreve resultater? Skal vi konsentrere oss om de grunnleggende menneskerettighetene, eller er nye utvidelser […]

    Les mer »
  • (U)MULIG SAMARBEID: Sponheim om FrP

    19. mai 2008

    Hva er den politiske begrunnelsen for Venstres motvilje mot et samarbeid med FrP? Lars Sponheim svarer på dette og etterlyser større saklighet og mer verdidebatt fra FrP.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »