Sleepless Beauty kunne gitt et bredere publikum en introduksjon til ballettens verden, men blir akkurat for fremmed og sprikende til å klare å skape det store følelsesmessige engasjementet.

I motsetning til høstutstillingen er operaen avhengig av et slikt engasjement for at publikum skal returnere. Gjennomgående virker det som operaen i sin entusiasme for nytenkning i Sleepless Beauty har glemt en ting: for publikummeren må balletten først og fremst kunne føles.

Innlegget var publisert i Minerva onsdag 22. mars 2017