Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Omskriver historien om Kunnskapsløftet

Publisert: 20.01.2017
Kristin Clemet Kristin Clemet

Tone Tellevik Dahl (Ap), som er byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, er veldig opptatt av å skrive om historien og å skrive den om (16.1.). Hun var riktig nok ikke selv skolepolitiker den gangen, men vet likevel at Kunnskapsløftet «ble utformet av Høyre», og at den rødgrønne regjeringen senere «rettet opp i mange av svakhetene i reformen».

Historien er en ganske annen.

Det er riktig at Høyre hadde utdanningsministeren da Kunnskapsløftet ble utformet og foreslått i 2004. Men regjeringen besto den gangen også av Venstre og KrF, og det var selvsagt en samlet regjering som la frem forslaget til reform.

Forslaget fikk svært bred tilslutning i Stortinget.

Samtidig ble det fremmet en del forslag som ikke fikk flertall.

Disse forslagene kom særlig fra Fremskrittspartiet, men også Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet fremmet flere forslag som ikke fikk flertall. Det gjaldt blant annet forslag om en norm for lærertetthet, om andre basiskompetanser, om rett til førstevalg i videregående, om å gjøre nasjonale prøver til utvalgsprøver, om ny formålsparagraf i skolen og om avvikling av sentralt gitte avgangsprøver. Merkelig nok ble ingen av disse forslagene gjennomført, selv om de tre partiene senere satt i en flertallsregjering i åtte år. De eneste endringene av betydning som kom ut av Soria Moria-erklæringen, og som ble gjennomført, var skrotingen av et obligatorisk 2.fremmespråk (riktig nok mot Arbeiderpartiets ønske) og innføring av gratis læremidler fremfor en stipendordning i videregående.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SVs holdning til Kunnskapsløftet var meget uklar i valgkampen 2005. På ett tidspunkt lovet de å utsette innføringen av Kunnskapsløftet, men så endret de mening. Og i 2007 erklærte daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal at SV hadde «tatt for lett på dette med kunnskap», og de hadde kommet til en «kollektiv erkjennelse om at vi har valgt feil ved ikke å stille krav (…) SV har ikke prioritert krav til at elevene tilegner seg kunnskap i norsk, matte og engelsk». En lignende erkjennelse kom fra Arbeiderpartiets skolepolitiske talsperson i 2006, som mente at Arbeiderpartiet hadde gjort flere «feil i likhetens navn», blant annet ved å nedprioritere betydningen av kunnskap og grunnleggende ferdigheter.

Hvilken innsats den rødgrønne regjeringen så gjorde under sine åtte år for å følge opp og implementere Kunnskapsløftet kan diskuteres. Tellevik Dahl nevner noen saker som hun mener bidro til å forsterke Kunnskapsløftet. Noe av det er bra, men samlet sett mener jeg at de rødgrønne la for liten vekt på det vesentlige, og at styringssignalene tidvis både ble utydelige og tvetydige, noe også forskere har pekt på.

Mitt anliggende her er likevel ikke å gi karakter til den rødgrønne regjeringen, men å korrigere den omskrivningen av historien som Tellevik Dahl stadig bedriver.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv onsdag 18. januar 2017.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Om Kunnskapsløftet og skolens brede samfunnsoppdrag

    30. juni 2018

    «Norske elever har hatt stor fremgang siden Kunnskapsløftet ble innført», skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Historien om Kunnskapsløftet

    19. januar 2017

    «Tone Tellevik Dahl (Ap) er opptatt av å skrive om historien og å skrive den om (3.1.). Hun skriver at Kunnskapsløftet «ble utformet av Høyre», og at den rødgrønne regjeringen senere «rettet opp i mange av svakhetene i reformen». Historien er en ganske annen.» Kristin Clemet i Dagsavisen.

    Les mer »
  • Absurd om Kunnskapsløftet

    25. august 2016

    I et innlegg i Dagsavisen 22. august fremsetter den nye skolebyråden i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), en helt absurd påstand om at «tidlig innsats ikke var del av skolereformen Kunnskapsløftet», og at tidlig innsats ble «innført» av den rødgrønne regjeringen. Dette er, med respekt å melde, bare tull. Kristin Clemet i Dagsavisen.

    Les mer »
  • Nr.2 2014: Karakterer på barneskolen

    20. januar 2014

    Debatten om karakterer på barneskolen trenger mer kunnskap. I dette notatet undersøkes noen av argumentene for karakterer på barneskolen. Både hensynet til lærernes vurderingskompetanse, foreldres kunnskap om barnets utvikling og elevens evne til å vurdere seg selv kan tale for en ordning med karakterer. Det er derfor gode argumenter for å sette i gang med en forsøksordning.

    Les mer »
  • Nr. 2 2013: De rikes skatt og bidrag til samfunnet

    29. januar 2013

    For velferdsstaten er alle skattekroner like. Personlig skatt forteller ikke hele sannheten om en persons skattebidrag. Derfor er det ikke et problem om vi får et fåtall velstående personer som ikke betaler personlig skatt, dersom formuesskatten fjernes. De betaler skatten sin på andre måter. Hvor stort er skattebidraget fra de rikeste, og hva bidrar velstående personer med til samfunnet, dersom formuesskatten avvikles? Disse spørsmålene blir analysert i dette notatet.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »