Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Slipp drosjenæringen fri

Publisert: 13.01.2017
Anne Siri Koksrud Bekkelund Anne Siri Koksrud Bekkelund

Før jul sendte Samferdselsdepartementet forslag til endringer i yrkestransportloven på høring. Sammenlignet med de store diskusjonene den nye delingsøkonomien og tjenester som Uber har vakt tidligere, har det vært overraskende stille rundt forslaget som nå er på høring.

Drosjenæringen selv puster lettet ut, da det dessverre ikke gjøres noen endringer i den konkurransehemmende løyvetildelingen. Dette setter en effektiv stopper for tjenester som Uber.

Den største endringen i forslaget er å fjerne plikten for den enkelte drosjeløyvehaver til å være tilknyttet en drosjesentral.

Samtidig er drosjesentralenes plikt til å ta imot løyvehavere opphevet.

Det vil heller ikke lenger være behov for godkjenning fra løyvemyndighetene (typisk kommunene) for å opprette en ny drosjesentral, og hele forståelsen av «drosjesentral» moderniseres – en app kan være en fullgod drosjesentral.

Kort sagt blir det fritt frem for alle som kjører drosje til selv å bestemme hvordan de vil formidle sine tjenester, og fritt frem for alle som vil formidle drosjetjenester til å velge hvilke sjåfører de vil samarbeide med og på hvilke betingelser.

Tilknytningsplikten var tåpelig, og det er bra at den fjernes. Men det grunnleggende problemet er allikevel selve systemet med løyver.

Det er vanskelig å forstå at ikke en borgerlig regjering, og en statsråd fra Frp, sørger for å avvikle dette bakstreverske hinderet mot fri etablering.

Hensikten med løyveordningen er å sørge for å holde et tak på antallet drosjesjåfører i hvert distrikt for å sikre utøverne et rimelig utkomme. Men hvorfor i all verden skal det være statens oppgave å regulere slikt?

Vi opererer ikke med løyver til snekkere, bakere, kjøpmenn, malere, eller tenketank-arbeidere for den saks skyld, for å sørge for at det ikke blir for mange dem. Vi overlater det til markedet, fordi det er en mye bedre måte å sørge for en balanse mellom tilbud og etterspørsel på enn alle andre metoder vi kjenner.

Det er også rart at det skal være så viktig at akkurat drosjesjåfører nødvendigvis skal drive med virksomheten på heltid. Hvorfor ikke gi en god mulighet for å tjene ekstra penger i helgene til studenter eller personer med en ellers løs tilknytning til arbeidslivet?

Selvsagt må alle som driver næringsvirksomhet forholde seg til lover og regler om skatt, arbeidstider, arbeidsmiljø, sikkerhet med mer. Og det er heller ikke noe i veien for å kreve en attest av dem som vil kjøre drosje – som omfatter for eksempel krav om førerkort, vandel, forsikringer og lignende.

Ut over dette bør det være fritt frem for å kjøre andre mennesker fra A til B, så lenge man blir enig med kunden om pris.

Så spørs det bare om hele denne diskusjonen er avleggs allerede om noen få år, fordi bilene ikke lenger trenger sjåfører.

 

Innlegget er på trykk i Aftenposten 11.1.17.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • DAB-innføringen: – Slipp radioen fri!

    1. januar 2018

    «Det er ikke bare mellom forskjellige aktører det er sunt med konkurranse, også forskjellige teknologier bør konkurrere. DAB må tåle konkurranse fra FM hvis det skal ha livets rett,» skriver Haakon Riekeles.

    Les mer »
  • Nr. 6 2017: Tiltak mot ulikhet

    18. mai 2017

    Dette notatet trekker frem en rekke tiltak som har til hensikt å holde de økonomiske forskjellene i Norge lave og forebygge en uheldig utvikling i fremtiden. Notatet går også igjennom mange av de avveiningene man må gjennom, når man skal utforme politikk mot ulikhetsvekst. Det er forsøkt å belyse hvilke problemer vi har eller kan få, og hvilke dilemmaer vi støter på hvis vi vil gjøre noe.

    Les mer »
  • Slipp til velferdsinnovatørene

    30. september 2016

    Bevisbyrden burde ligge hos de som vil beholde velferdsmonopolet på bekostning av mangfold og valgfrihet, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund i Bergens Tidene.

    Les mer »
  • Nr. 20 2014: Avgiftsfri grense for utenlandshandel

    24. oktober 2014

    I statsbudsjettet foreslår Regjeringen å øke den avgiftsfrie grensen for privat import av utenlandske varer, fra dagens 200 kroner til 500 kroner. Dette notatet ser på virkningene av dette forslaget.

    Les mer »
  • Frokostmøte 4.6: Slipp kulturen fri

    4. juni 2014

    Den rødgrønne regjeringen bygget kulturpolitikken på mangfold, barn og unge, likestilling og inkludering, som raskt dukket opp som kulturlivets «buzzord» både i søknader og debatter. Nå heter kulturministeren Thorhild Widvey og representerer Høyre, og kulturlivet skal frigjøres fra velferdspolitikk og likestillingsmål gjennom en ny frihetsreform. Hvordan skal frihetsbegrepet fylles med et fornuftig innhold og bli mer enn bare et nytt buzzord?

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »