Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Markedsøkonomien er best

Publisert: 07.01.2017
Kristin Clemet Kristin Clemet

Min artikkel i Morgenbladet 9. desember om at «Vi lever av å dekke andres behov», har tydeligvis provosert Ola Innset og Sigurd Hverven, som mener jeg oppfører meg som en «markedsmisjonær» (23. desember).

Og jeg skal innrømme det: Jeg tror markedsøkonomien er en ganske god oppfinnelse, og at den fortsatt er det beste økonomiske systemet vi kjenner.Jeg mener ikke, slik Innset og Hverven påstår, at «profittmotivet er drivkraften bak praktisk talt alt som er bra i menneskehetens historie». Jeg vet om veldig mye som er bra, og som ikke har noe med hverken staten eller markedet å gjøre. Men jeg syns ikke de treffer så godt når de bruker velferdsstaten som eksempel. De har riktig nok rett i at den ikke kom til fordi noen trodde de kunne tjene penger på den. Men den ble i høy grad mulig fordi noen tjente penger på noe annet. Den moderne handelskapitalismen ledet til en enorm velstandsvekst, som har gjort det mulig å finansiere velferdsstaten.

Innset og Hvervens problematisering av begrepet «behov» kan være filosofisk interessant, men ikke så veldig nyttig. Selvsagt har de rett i at vi i et så velstående samfunn som vårt, kjøper og ønsker oss en hel masse ting vi ikke egentlig har behov for. Men problemet oppstår når de skal operasjonalisere denne innsikten, for hvem skal bestemme hva vi har behov for? Forestiller de seg en ny form for planøkonomi, der staten bestemmer hva vi har behov for?

Innset og Hverven mener at det ikke er åpenbart at man skal kunne tjene penger på det de omtaler som «grunnleggende behov». Men igjen må jeg da spørre: Hvem skal definere hva som er et grunnleggende behov? Skal det være forbudt å tjene penger på å selge mat, produsere klær, bygge en bolig eller utgi aviser som gjør det mulig å bruke ytringsfriheten vår? Jeg syns ikke det.

Et avgjørende skille mellom Innset/Hverven og meg kommer frem på slutten av deres innlegg: De mener at penger som går til profitt, er en bortkastet «ekstrakostnad» som alternativt kunne vært brukt til å produsere mer. Det betyr at de, grunnleggende sett, ikke tror at markedsøkonomi og konkurranse bidrar til innovasjon og mest mulig effektiv ressursbruk, og dermed avviser de hele ideen bak dette økonomiske systemet. Så da blir jo spørsmålet hvilket alternativ de har. Hvilket annet økonomisk system kunne fungert bedre?

Markedsøkonomien fungerer selvsagt ikke perfekt, og den kan ikke brukes til alt. Det finnes både styringssvikt og markedssvikt som må korrigeres, og markedet sikrer ikke den fordelingen vi mener er rettferdig. Men det er nettopp den velstanden markedet skaper, som gjør det mulig å finansiere en omfattende velferdsstat og skattefinansiert tilgang til utdanning og helse for alle. Etter min mening er dette noe av kjernen i den nordiske modellens suksess: Kombinasjonen av en fri og velfungerende markedsøkonomi, rettsstaten, en god velferdsstat og et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

Ola Innset har bakgrunn fra Rødt. Det er nå det eneste partiet som ikke fullt ut har anerkjent markedsøkonomien som det beste økonomiske systemet vi kjenner. Men det er fortsatt veldig uklart hva Innsets og Rødts alternativ er, bortsett fra symbolpolitiske utfall mot noen av dem som tilbyr omsorgstjenester i Oslo.

 

Innlegget er publisert i Morgenbladet 6.1.17.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Markedsøkonomien er den store innovasjonsmotoren

    10. juli 2019

    Mange tror at forskning og innovasjon er det samme. Det stemmer ikke, skriver Lars Peder Nordbakken i Minerva.

    Les mer »
  • Markedsøkonomien må vedlikeholdes

    20. mars 2019

    Det er ikke nødvendigvis behov for en ny versjon av vårt økonomiske system, men systemet trenger kontinuerlig vedlikehold og justeringer for at det skal fortsette å tjene oss alle på en best mulig måte.

    Les mer »
  • Liberal halvtime: Et forsvar for markedsøkonomien

    4. april 2018

    Hva er markedsøkonomi? Og hvilke forutsetninger er nødvendig for at markedsøkonomien skal fungere? Økonom og forfatter av Civita-pamfletten «Hva er markedsøkonomi?», Lars Peder Nordbakken forklarer hvorfor markedsøkonomien er å foretrekke fremfor alternative økonomiske systemer.

    Les mer »
  • Kamp mot stråmenn, Innset

    22. januar 2017

    «Vi mener at det i velferdstjenester som barnehager og sykehjem bør være større rom for valgfrihet for enkeltmennesket,» skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund og Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Nr. 25 2016: Hvordan redusere statens utgifter?

    3. november 2016

    I dette notatet identifiseres det mulige kutt i statens utgifter på nærmere 50 milliarder kroner. Stadig flere erkjenner at veksten i statens utgifter ikke kan fortsette i dagens tempo, og at det derfor vil være behov for utgiftsreduksjoner fremover. På tross av dette mangler det konkrete forslag om hvordan man skal få det til. Notatet har som formål å rette opp i det, og foreslår femten konkrete tiltak som vil redusere statens utgifter.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »