Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Erna Solbergs milepæl

Publisert: 11.12.2016
Mats Kirkebirkeland Mats Kirkebirkeland

 

 

Wegard Harsvik, en av venstresidens mest ihuga konspiratorikere, skrev i 2013 boken «Blåkopi». I boken anklaget Harsvik Høyre for å kopiere svenske Moderaternas valgstrategi, som angivelig var å føre en sosialdemokratisk retorikk, der man sier at man skal videreutvikle og styrke velferdsstaten, mens intensjonen egentlig er å føre en nyliberal økonomisk politikk, ved å redusere skattene og offentlig sektor, og å konkurranseutsette og privatisere offentlig tjenesteproduksjon.

Harsviks analyse og spådom viste seg å være feil. I stedet har den blåeste regjeringen noensinne økt de offentlige utgiftene til mer enn 50 prosent av BNP. Nå lever vi altså offisielt i et samfunn, der offentlig sektor, som andel av Norges verdiskaping, er større enn privat sektor. Dette har ikke skjedd på mer enn 20 år.

Under Bondevik II-regjeringen, fra 2001 til 2005, sank offentlig sektors andel av BNP fra 45 prosent til 40 prosent. I første periode med den rødgrønne regjeringen (2005-2009) lovet Jens Stoltenberg å beholde Bondevik-regjeringens skattenivå, noe som, sammen med en god «oljesmurt» vekst i privat sektor, bidro til å holde offentlig sektors andel av BNP nede på rundt 40 prosent.

Da finanskrisen inntraff i Norge i 2009, ble friske penger hentet fra oljefondet og brukt på omfattende motkonjunkturpolitikk. Offentlig sektors andel av BNP kom igjen opp på 45 prosent. I etterkant av finanskrisen falt offentlig pengebruk sakte men sikkert tilbake mot 42 prosent av BNP.

Da de ikke-sosialistiske partiene vant valget i 2013, hadde Norge fått det mest borgerlige Stortinget på mange tiår, og Høyre skulle igjen få statsministeren. Endelig skulle man få redusert offentlig sektors dominans i økonomien og starte arbeidet med å sikre velferdsstatens bærekraft. Slik tenkte i hvert fall fiskalkonservative og økonomisk liberale velgere, inkludert meg selv. Men valgfesten ble fort snudd til tidenes offentlige pengefest.

I perioden 2013-2016, altså i løpet av kun tre år, økte offentlig sektors andel av BNP fra 42 til 50 prosent. Solberg-regjeringen greide altså å bryte tidligere Høyre-dominerte regjeringers gylne regel, om å ikke la offentlige utgifter vokse mer enn BNP-veksten. I tillegg ble veksten i offentlig sektor finansiert ved å øke uttaket fra oljefondet – fint illustrert ved de fallende gule søylene i perioden 2013-2015.

LINJENE MØTES: Mens statens inntekter er svakt synkende, er utgiftene sterkt økende. Dermed blir overskuddet stadig mindre. Kilde: SSB

Riktignok ble Solberg-regjeringen møtt med oljeprisfallet i 2014, som svekket BNP-veksten. I tillegg til at offentlige utgifter, som andel av fastlands-BNP (ekskludert olje- og gass), har hatt en svakere oppgang. De siste to årene har offentlige utgifter som andel av fastlands-BNP økt fra 55,9 prosent til 57,5 prosent i 3.kvartal 2016. Likevel hadde oljeprisfallet vært en ypperlig mulighet for å understreke behovet for å redusere samfunnets avhengighet av oljesektoren og oljeinntektene – ikke øke avhengigheten.

Da blir det nærmest en parodi når venstresiden, gjennom hele Solbergs regjeringsperiode, har anklaget regjeringen for å føre en nyliberalistisk politikk, som attpåtil fører det norske samfunnet i en amerikansk retning. Faktum er at Høyre/Frp-regjeringen fører den mest sosialdemokratiske økonomiske politikken på mer enn 20 år.

En annen gjentakende anklage fra venstresiden er at Solberg-regjeringens eneste budsjettprioritering er skattelette «til de som har mest fra før». Dette også feil. I forslag til statsbudsjettet for 2017 (før budsjettforliket på Stortinget) økte offentlige utgifter med 43 milliarder kroner fra 2016 til 2017, og skatteletten tilsvarte stusselige 14,8 prosent av økningen i statsbudsjettet. Hittil i Solbergs regjeringsperiode har kun mellom 10 og 15 prosent av økningen i statsbudsjettet gått til skattekutt.

Solberg-regjeringen har snakket varmt om å gjøre den norske økonomien mindre oljeavhengig, men realiteten er at Solberg-regjeringen har erstattet økonomiens oljeavhengighet med en enda større avhengighet av offentlig sektor. Hvem hadde trodd det på valgkvelden i 2013?

 

Innlegget er publisert hos Dagbladet 9.12.16.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Solbergs metode

    28. september 2019

    «Økt fragmentering av partibildet vil komme til å stille stigende krav til våre politiske ledere, og det finnes ingen quick fix eller fasit på spørsmålet om hvordan koalisjonsregjeringer bør eller kan fungere.»

    Les mer »
  • Hva er forvaltning?

    25. september 2019

    Offentlige forvaltningsorganer kan defineres som juridiske enheter som er stiftet ved en politisk prosess og har lovgivende, rettslig eller utøvende makt over andre institusjonelle enheter innenfor et avgrenset område.

    Les mer »
  • Erna Solbergs metode

    12. november 2018

    «Solberg er annerledes enn flere av statsministrene før henne. Hun er opptatt av at Regjeringen skal være ett lag.» Kristin Clemet i Aftenposten.

    Les mer »
  • Hva betyr offentlig?

    5. april 2018

    Begrepet offentlig betegner noe som befinner seg i  det åpne rom, som alle har adgang til, og/eller som angår alle.

    Les mer »
  • Norske sosialdemokrater og franske reformer

    26. juli 2017

    «En Marche er et godt stykke fra Macrons gamle parti, sosialistpartiet, som ligger med brukket rygg,» skriver Mathilde Fasting.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »