Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Mer samfunn, mindre stat

Publisert: 28.10.2016
Anne Siri Koksrud Bekkelund Anne Siri Koksrud Bekkelund

Stat og samfunn er ikke det samme. Det bør Regjeringen vise at de mener i praksis, ikke bare i festtaler.

Det gode samfunnet bygges nedenfra, gjennom mange små og store nettverk. Det kan være familien og den lokale velforeningen. Men sivilsamfunnet er ikke bare små frivillige organisasjoner. Det er også arbeidslivets organisasjoner, trossamfunn og mediene.

Et sterkt sivilsamfunn gir høy tillit

Uansett form er sivilsamfunnet viktig for den enkelte, og for samfunnet. Et sterkt sivilsamfunn gir høy tillit.

Tradisjonelt har de ikke-sosialistiske partiene vært varme forkjempere for sivilsamfunnet generelt, og frivilligheten spesielt. Så også sittende regjering. I Sundvolden-erklæringenslo den fast at den ville «bedre vilkårene for de frivillige organisasjonene».

«En grunnleggende del av menneskers liv»

Borgerlige partier tar gjerne eksplisitt avstand fra instrumentell tenkning om frivillig sektor. I statsbudsjettet for 2016 kan vi for eksempel lese at Regjeringen «ikke anser frivilligheten som et supplement til offentlig virksomhet, men som en grunnleggende del av menneskers liv og virke og en forutsetning for et godt samfunn».

Dette burde gitt større utslag i praktisk politikk:

  1. For det første kunne vi lagt bort den sterke troen på at den offentlige debatten må være drevet frem av staten selv. Et eksempel er likestillingsombudets «pådriverrolle» for likestilling. Statlige organers rolle bør være å håndheve politikk, ikke endre den.
  2. For det andre burde det sivile samfunnets rett til å styre seg selv, på godt og vondt, anerkjennes. Statsrådene bør for eksempel være svært varsomme med å legge seg opp i styringen av sivilsamfunnets organisasjoner, enten det er idrettsorganisasjoner eller trossamfunn.
  3. For det tredje burde midler til frivillige i mindre grad tildeles ut fra politiske prioriteringer og resultatmål. Slike tilskudd styres fremdeles i stor grad av ulike sektorpolitiske formål. Hvorfor skulle det ellers være behov for å ha godt over 130 ulike statlige tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner?

Finansieringen bør i større grad overlates til den enkelte

Dessuten burde finansieringen av sivilsamfunnet i større grad overlates til sivilsamfunnet. Hver gang staten bestemmer hvem som skal få (og hvem som ikke skal få) penger, undergraves sivilsamfunnets frihet. Ett eksempel er støtten til tros- og livssynssamfunn, som i langt større grad kunne vært overlatt til den enkelte.

Det er ikke intensjonene det er noe galt med når Høyre i programutkastet vil «legge til rette for at flere jenter med minoritetsbakgrunn deltar i organisert idrett», eller Venstre vil «styrke arbeidet med digital formidling av kunst og kultur». Problemet er at man gjennom slike formuleringer bidrar til en særnorsk idé om at alle gode mål må defineres som politiske mål.

Gi staten litt mindre kontroll

Et fritt sivilsamfunn dyrker frihet og mangfold, og setter derfor grenser for politikk.

Det er på tide å plukke festtalene om sivilsamfunnet frem fra skuffen. Det vil gi staten litt mindre kontroll, men det vil tjene samfunnet som helhet.

Innlegget var publisert i Aftenposten 26. oktober 2016.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Diamond, Jared: Kollaps. Hvordan samfunn går under eller overlever

    6. juli 2019

    Jared Diamonds bok Kollaps spenner opp et imponerende lerret i tid og rom, og forklarer med varierte faglige analyser hvordan samfunn har brutt sammen.

    Les mer »
  • Masvie, Andreas Espegren og Randi Dorthea Espegren Masvie: Jeg vil dø. Et essay om dødsønske og dødshjelp, mennesket og dets samfunn

    20. juni 2019

    Essayet bør bli lyttet til. Det utfordrer våre moderne tanker om døden og autonomi.

    Les mer »
  • Hva er sivilsamfunnet?

    11. februar 2019

    Mens staten er formell, regelstyrt, har voldsmonopol osv., er den sivile delen av samfunnet preget av frivillighet, engasjement nedenfra, kulturliv, menigheter, partier og organisasjoner, som igjen er karakterisert ved tilfeldigheter, spontanitet og lokale variasjoner.

    Les mer »
  • Hva er en stat?

    15. mai 2018

    En stat er et sett av institusjoner som styrer suverent over et avgrenset område. I henhold til Max Webers klassiske definisjon kjennetegnes en stat av at makthaverne har et legitimt monopol på bruk av fysiske maktmidler.

    Les mer »
  • Hva er fellesskap?

    29. juni 2017

    I politisk sammenheng kan man se at det er et typisk borgerlig standpunkt å understreke at fellesskap ikke er synonymt med offentlig sektor eller staten. Man må skille mellom de sivile fellesskapene og staten som fellesskap.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »