Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Konkurranse gir bedre resultat både i private og offentlige skoler

Publisert: 30.09.2016
Anne Siri Koksrud Bekkelund Anne Siri Koksrud Bekkelund

Godt gjennomført konkurranse kan gi større mangfold og valgfrihet, bedre kvalitet og høyere effektivitet i offentlige tjenester. Det forutsetter at myndighetene legger opp til en konkurranse hvor kvalitet lønner seg.

Linn Herning hevdet fredag at siden lønnskostnader er den største utgiftsposten i velferdstjenestene, er det umulig å kutte kostnader på noen annen måte enn å redusere antallet ansatte, kompetansenivået eller lønna til de ansatte.

Dette er åpenbart feil. Selvsagt er det mulig å effektivisere, uten å redusere kvaliteten. For å ta et eksempel: Sykefraværet i barnehagene i landets ti største kommuner varierte i 2015 mellom 8,3 og 16,5 prosent, ifølge ASSS-nettverket. Klarer man å kutte bare litt ned på sykefraværet der det er høyest, er det åpenbart mulig å spare kostnader uten å kutte kvalitet.

De private barnehagene skårer dessuten år etter år litt bedre på brukertilfredshet enn de kommunale. Hvis de private er så dårlige, hvorfor merker ikke foreldrene noe til det?

I Sverige har flere studier vist at konkurranse bidrar positivt til skoleresultatene. Herning påstår at det bare ser slik ut fordi de private skolene tiltrekker seg de ressurssterke elevene, og dermed viser bedre resultater. Men det stemmer ikke. En av de nyere studiene fra Sverige, av Anders Böhlmark og Mikael Lindahl, viser at forbedringene i resultater ikke skyldes bedre resultater i de private skolene, men først og fremst konkurranseeffekter som gir bedre resultater i alle skolene, også de offentlige. Andre undersøkelser har vist at utviklingen i kommuner med bare én skole har vært markant dårligere enn utviklingen i kommuner hvor det er flere skoler å velge mellom.

Jeg skal gi Herning rett i én ting: Det er ingen grunn til å tro at norske velferdsinnovatører er mer altruistiske enn de svenske.

Men ønsket om profitt er ikke galt i seg selv. Profitt gir motiver til å spre vellykkede løsninger. Og like viktig er det at tap og konkurser flytter ressursene vekk fra de minst effektive til de mest effektive bedriftene. Dette er kjernen i markedsøkonomien, og årsaken til den velstandsutviklingen vi har sett de siste hundreårene.

Det er selvsagt avgjørende at private aktører som ikke leverer god nok kvalitet, eller som bryter med regler og forventninger, blir straffet økonomisk. Det skjer også i praksis. De mister kontrakter, og forsvinner i mange tilfeller fra markedet.

Offentlige aktører, derimot, går aldri konkurs. Det er ikke vanskelig å finne historier om dårlige, kommunale institusjoner som får fortsette driften i år etter år. Arbeidstilsynet avslører for eksempel regelmessig at offentlige skoler begår brudd på lov- og regelverk. Hvor mange skoler har blitt avviklet fordi de ikke har fulgt opp? Jeg tror svaret er «ingen».

Fremover vil kravene til både valgfrihet og kvalitet i offentlige tjenester bli høyere, mens offentlige finanser vil være presset. Da er det synd å avvise den innovative kraften som konkurranse kan utløse – også i velferdssektoren.

Innlegget var publisert i Dagbladet tirsdag 27. september 2016

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Holdninger til private aktører i velferden i Stavanger

    3. september 2019

    Dette notatet gir en kort fremstilling av holdningene til private leverandører av offentlig finansierte velferdstjenester blant partiene som stiller til valg i Stavanger.

    Les mer »
  • Hva er velferdsprofitører?

    20. august 2019

    Begrepet velferdsprofitør er en nedsettende betegnelse skapt og brukt av den radikale venstresiden om private velferdsaktører med profittmotiv.

    Les mer »
  • Sivesind, Karl Henrik og Jo Saglie (red): Promoting Active Citizenship. Markets and Choice in Scandinavian Welfare

    26. juni 2019

    Fyller hull i debatten om offentlige versus private aktører.

    Les mer »
  • Svenske tilstander – Loven om valgfrihetssystem

    30. april 2019

    Regjeringen vil «utrede en fritt brukervalgsordning i kommunene, etter modell fra Sverige». Men trenger vi en ny ordning, eller kan vi greie oss med de vi har? Dette notatet forklarer hvordan den svenske «loven om valgfrihet» egentlig fungerer.

    Les mer »
  • En drøfting av argumenter for og mot private, kommersielle aktører i velferden

    8. februar 2019

    Dette notatet tar for seg argumentene for og mot private aktører som leverandører av velferdstjenester.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »