Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Menneskerettigheter og demokrati

SVs forskjellsbudskap – og en liten faktasjekk

Publisert: 29.09.2016
Kristin Clemet Kristin Clemet

SV har åpenbart bestemt seg for å gjøre «forskjells-Norge» til sitt hovedtema foran valget i 2017.

Det er et tema som passer godt for SV, og det kan være strategisk klokt, fordi SV på dette området kan fremheve skiller, ikke bare i forhold til de borgerlige partiene, men også i forhold til Arbeiderpartiet. Ett eksempel er formuesskatten, der SV står utenfor kompromisset som ble inngått mellom de borgerlige partiene og Arbeiderpartiet i forbindelse med behandlingen av skattereformen i Stortinget i vår.

I tillegg til at valget av tema kan være et smart valg, er det saklig sett et viktig tema. Det å forebygge voksende økonomisk ulikhet er noe alle partier er opptatt av, samtidig som de har forskjellig syn på hvor store problemene er, hva som er årsaken til dem og hvordan man mest effektivt kan møte dem. Slik sett vil nok de aller fleste si at SV har et sympatisk budskap.

Men selv om saken er sympatisk, må de kritiske spørsmålene stilles. SVs fremstilling av ulikhetsproblemet er nemlig ikke uproblematisk, og SVs løsninger er selvsagt ingen objektiv fasit.

La oss se på en reklamefilm SV har laget for å spre budskapet sitt via sosiale medier. Den er sikkert effektiv rent kommunikasjonsmessig – men hva med innholdet?

Grovt sett kan man si at filmen består av tre deler: Den første delen beskriver et økende ulikhetsproblem i Norge de siste 20 år. Den andre delen forklarer oss hvilke negative konsekvenser denne utviklingen har. Og den tredje delen forteller oss at vår nåværende regjering, fremfor å «stoppe denne utviklingen», bare fortsetter å øke forskjellene.

Filmen mangler, etter min mening, tre viktige elementer – hvis man vil gjøre noe med ulikheten:

Den sier bare noe om hvor stor ulikheten er – ikke hvor liten den er i forhold til andre land. På ett punkt foretas det en sammenligning med USA på en måte som kan få seerne til å tro at det generelt er verre i Norge enn i USA, men det er det jo absolutt ikke.

Det andre jeg savner, er noen ord om hva årsakene til den økte ulikheten er. Det nevnes for eksempel ikke med ett ord at en viktig årsak til den økte barnefattigdommen (slik vi definerer fattigdom i Norge) er innvandring fra land utenfor EØS, som SV har en liberal holdning til.

Og det tredje jeg savner, er noen ord om løsninger på det ulikhetsproblemet filmen beskriver. Den sier bare at vi har «alle muligheter» til å «snu utviklingen», hvilket vel må bety at SV har en oppskrift på å få til reduserte forskjeller. Men hva oppskriften er, sier filmen ingenting om.

Men alt dette er jo kanskje spørsmål SV vil komme tilbake til, for eksempel i en senere film – så jeg skal la dette ligge.

Det jeg syns er mer kritikkverdig med filmen, er at den etterlater et feilaktig inntrykk av hva som faktisk skjer i Norge og hvilken virkning den økte ulikheten har hatt.

Det skjer ved at filmen først beskriver hvordan forskjellene har økt i Norge de siste 20 år, og deretter slår fast at «alle taper når forskjellene øker».

Man kan absolutt problematisere den beskrivelsen SV gir av ulikhetsutviklingen i Norge. Et vanlig mål på økonomisk ulikhet er den såkalte ginikoeffisienten, og den viser at ulikheten i Norge de siste 20 år har vært lav og nokså stabil. Ser vi i stedet på de siste cirka 30 år (fra 1986 til 2014), har ulikheten, målt ved gini, økt fra 0,21 til 0,25, hvilket vil si at vi fortsatt har svært lav ulikhet sammenlignet med andre land. Men SV har rett i at barnefattigdommen har økt (særlig pga innvandring), og at vi har fått flere milliardærer.

Men har dette hatt de konsekvenser SV påstår?

«Alle taper når forskjellene øker», sier SV i filmen, i direkte forlengelse av beskrivelsen av utviklingen i Norge. «Den økonomiske veksten bremser, og vi får dårligere helse og kortere levetid.
Utdanningsnivået svekkes, og vi får sosiale problemer som kriminalitet og mindre tillit oss imellom».

Men er det sant at dette har skjedd i Norge?

Nei.

Ingenting av det er sant.

Den økonomiske veksten har vært sterk, til dels svært sterk i Norge i denne perioden. Vi har fått bedre helse og lenger levetid, og utdanningsnivået har økt. Kriminaliteten er redusert, og tilliten oss imellom har økt.

Betyr det at det SV sier i filmen er blank løgn?

Nei, det er ikke blank løgn, for helt generelt kan store, uheldige og sterkt økende forskjeller bidra til dårligere resultater på alle de områdene SV nevner. Men det er ikke en én til én-sammenheng, og det er heller ikke slik at økt ulikhet automatisk fører til andre negative utviklingstrekk. Det kommer an på – både hvor stor ulikheten er, hvor mye ulikheten øker, hva som er årsaken til at den øker og hvilken politikk man fører for å kompensere for eller forebygge uheldige konsekvenser av at ulikheten øker. Og det er heller ikke sant at disse negative konsekvensene har inntruffet i Norge, slik filmen kan få oss til å tro.

Men om det ikke er blank løgn, er det lite hjelpsomt, hvis man vil forstå hva som driver ulikheten, hvilken type ulikhet som er mest skadelig og hva man kan gjøre med den. Og det blir heller ikke særlig redelig når stemmen i filmen, etter å ha ramset opp alle de (for Norges del fiktive) negative konsekvensene av økt ulikhet, fortsetter budskapet ved å antyde at «denne utviklingen», som altså viser tilbake på alt det negative som tilsynelatende har inntruffet, kunne vært stoppet, men at Regjeringen i stedet har valgt å gjøre det enda verre.

SV har valgt et viktig valgkamptema, som mange vil sympatisere med. Men det betyr ikke at partiet bør slippe unna kritiske spørsmål.

Spesielt ikke når SV må fortegne utviklingen for å få en god nok sak.

Innlegget var publisert på Clemets blogg onsdag 28. september 2016.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Menn har liten grunn til å frykte #metoo-kampanjen

    9. mars 2018

    «Det er vanskelig å overvurdere betydningen av det enorme fokuset på seksuell trakassering det siste halve året,» skriver Eirik Løkkke.

    Les mer »
  • Sviktende faktasjekk av Aftenposten

    28. april 2017

    Fakta er at det er feil at sysselsettingen er på det laveste nivået på tyve år. Det er svært enkelt å sjekke. Steinar Juel i Aftenposten meninger.

    Les mer »
  • Liten Gini-variasjon

    18. desember 2014

    «Ginien i 2013 er lik hva den var midt på 1990-tallet i Norge, etter en moderat økning fra midten av 1980-tallet. Det passer dårlig med bildet venstresiden forsøker å tegne om at ulikheten i Norge har økt betydelig den senere tid. Ginien har vært forbausende stabil,» skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

    Les mer »
  • Liten, rik og ekkel nasjon?

    18. mai 2007

    Gjør det noe om vårt selvbilde både er urealistisk og usammenhengende? Norges selvbilde trenger en realitetssjekk, skriver leder i Civita, Kristin Clemet, i Morgenbladet.

    Les mer »
  • PERSONVERN: Liten grunn til å juble

    18. april 2007

    Datatilsynet har fremlagt sin personvernrapport for 2007. Rapporten refererer til en større internasjonal undersøkelse som viser at de nordiske landene har dårlig personvern. – Ingen grunn til å rope hurra, sier Lee Bygrave ved Institutt for privatrett ved Universitetet i […]

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »