Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Familieliv er forskjellig

Publisert: 23.07.2016
Kristin Clemet Kristin Clemet

Selv har jeg aldri sluttet i politikken av hensyn til familien. Men jeg har vært beredt til å gjøre det, dersom situasjonen krevde det. Og jeg ville sagt som sant var, dersom det var det jeg gjorde.

Det er fint at Oda Faremo Lindholm, som er datter av tidligere statsråd Grete Faremo og skuespilleren Magne Lindholm, kaster seg inn i debatten om hvordan topp-politikk og familieliv kan kombineres. Selv mener hun at det har gått helt greit å vokse opp som barn av en topp-politiker, at det ikke er synd på barn av topp-politikere, og at politikere bør skjønne hvor privilegerte de er og ikke begrunne en eventuell avgang fra politikken med hensynet til familien. Blant dem som får sitt pass påskrevet, er Sylvi Listhaug, Torbjørn Røe Isaksen og Heikki Holmås, som har takket nei til gjenvalg eller teller på knappene, blant annet av hensyn til familien.

Ingen kan selvsagt bestride Oda Faremo Lindholms egne opplevelser. Men det lukter litt mye politikk av den pekefingeren hun retter mot andre.

Familieliv er nemlig forskjellig.

Noen har ett barn, slik Faremo og Lindholm hadde – andre har to, tre eller fem. Noen topp-politikere har faktisk mange barn, eller de har ønsker om å få det.

Noen bor i gangavstand fra Stortinget og regjeringskvartalet, slik Faremo og Lindholm gjorde. De fleste må pendle og bo på hybel eller i midlertidige bopeler i Oslo.

Noen har en ektefelle eller samboer med et fleksibelt yrke, slik Lindholm hadde, og derfor kunne Oda, ifølge Grete Faremo, «ha korte dager i barnehagen».   Andre har en ektefelle som ikke kan jobbe fleksibelt.

Noen har barn som krever lite oppfølging, fordi de er friske og selvstendige og har sunne interesser. Andre har barn som er syke, som krever mye oppfølging eller utsetter seg for fare, dersom ingen passer på dem.

Noen foreldre syns det er greit å være mye borte fra barna, hvis de vet at de er trygge. Andre foreldre oppdager at de ikke ønsker å være så mye borte, og at de gjerne vil prioritere annerledes – ikke bare av hensyn til barna, men også av hensyn til seg selv. Man kan tross alt ikke være hjemme og på jobben samtidig eller i Oslo og Finnmark samtidig.

Det er dessuten ikke helt riktig at ikke topp-politikken er spesiell. Faremo Lindholm har rett i at mange mennesker har krevende yrker, jobber i skift eller har lange dager. Men for en statsråd eller stortingsrepresentant gjelder ingen regler om arbeidstid. Og jeg er uenig i at en statsråd har en «fleksibel arbeidsdag». Etter min vurdering er en statsråds hverdag særdeles lite fleksibel, for som regel er timeplanen helt full fra morgen til (sen) kveld. For noen er nok også det som følger med livet som statsråd – i form av livvakter, medietrykk og/eller trusler – av en verre og mer omfattende karakter i dag enn for bare få år siden.

Mennesker er forskjellige, og familier er forskjellige. Så selvsagt må også politikere kunne bestemme seg for å takke nei til nye perioder eller ombud av hensyn til familien, og gjerne også si det som det er, hvis de ønsker det.

 

Innlegget er på trykk i Dagbladet 21.7.16.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Senterpartiets innvandringspolitikk

    7. februar 2017

    Kristin Clemet i Aftenposten: «Det er selvsagt greit at Tvinnereim ikke liker det jeg skrev. Men hvis hun vil diskutere innholdet, må hun nesten forholde seg til det hun har lest og ikke til noe hun tror hun har lest.»

    Les mer »
  • Nr. 32 2015: En plikt til å vaksinere? Foreldres rett til å si nei

    22. desember 2015

    I dette notatet vurderes foreldres rett til å bestemme om deres barn skal vaksineres. Hvor sterk er denne rettigheten? I hvor stor grad bør vi ta hensyn til barnets og samfunnets interesser?

    Les mer »
  • Nei til Dagsavisen-samfunnet

    20. juni 2014

    «Ubehaget man føler når man leser Dagsavisens leder, er knyttet til den kulden og ufølsomheten som formidles overfor mennesker som ikke innordner seg. … Mer sannsynlig er det likevel at Dagsavisen mener at de privatskolene vi er dømt til å ha, bør reserveres for rike idioter – mens mennesker som kan tenke og ta ansvar, bør velge den offentlige skolen,» blogger Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Svar til Raundalen og Mørch: Barnet er viktig – hele tiden

    28. mars 2014

    «Det er riktigere å si at det er Dagbladet, og ikke jeg, som har foretatt en «tabloid oppsummering» av mitt syn, som kort fortalt er dette: Jeg er ikke motstander av at fedre og mødre tar fødselspermisjon – snarere tvert imot. Jeg er derimot skeptisk til at statsråder har lange fravær fra sitt embete, uansett hva årsaken er,» skriver Kristin Clemet i Dagbladet, i et svar til barnepsykologene Raundalen og Mørch.

    Les mer »
  • Gen- og bioteknologi og liberalitet

    24. september 2012

    Hvordan skal man karakterisere det restriktive synet i gen- og bioteknologispørsmål? Er det konservativt eller liberalt? «Slik mange i Venstre og de fleste liberalister formulerer seg, er det liberale å tillate senaborter og ulike måter å få barn på. Selv oppfatter jeg meg som verdiliberal. Jeg har derfor spurt meg selv: Er jeg likevel ikke liberal, siden jeg har et mer restriktivt syn i mange gen- og bioteknologiske spørsmål?,» skriver Kristin Clemet.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »