Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Frihet styrker fellesskapet

Publisert: 09.06.2016
Lars Gauden-Kolbeinstveit

Fellesskap er i de aller fleste sammenhenger ansett som noe positivt. Derfor er det i samfunnsdebatten en kamp om eierskapet til begrepet «fellesskap». Fellesskap kan styrke friheten til enkeltmennesket slik at det får utfolde seg. Men fellesskap kan også virke hemmende for frihet. Defineres fellesskap for strengt kan det hemme friheten til mennesker, kanskje særlig når samfunnet går i en mer pluralistisk og flerkulturell retning.

I politisk sammenheng kan man se at det er vanlig blant liberale eller konservative å understreke at fellesskap ikke er synonymt med offentlig sektor eller staten. Man må skille mellom de sivile fellesskapene og staten som et fellesskap, hvis vi skal ivareta individuell frihet og mangfold. Dette skillet trenger likevel ikke være absolutt. At vi hegner om et pluralistisk nasjonalt fellesskap handler om at vi er medborgere og har en felles offentlighet hvor vi er frie og ansvarlige aktive deltakere i demokratiet.

Markedsøkonomien er også en form for felleskap, arbeidsdelingen og handelen med varer og tjenester skaper gjensidig avhengighet og tillit. En velfungerende markedsøkonomi skaper også grunnlag for at vi kan ha skattefinansierte felles velferdsordninger.

Offentlige velferdsordninger er uttrykk for et fellesskap som er organisert gjennom staten, men grunnlaget for dette fellesskapet er også sivilt. Velferdsstaten er utvilsomt et viktig fellesskap, men det er ikke det eneste. Sivile felleskap er mer grunnleggende i et samfunn med tanke på at det er her individers egenart, kunst, kultur og fellesskapsfølelse dannes.

Å være kritisk til en for omfattende velferdsstat handler om å ivareta tilliten mellom skattebetaler og velferdsmottaker. I balansen mellom stat og marked må vi ikke glemme grunnlaget for de to: de sivile fellesskap, tillit og familien. Hvis fellesskap skal styrkes og ivaretas må ikke ansvaret for den andre overlates til staten alene. Grunnlaget for fellesskap er frihet og ansvar.

Innlegget var publisert i Carthe Blanche – Norges Nasjonale Kompani for samtidsdans, Magasin 3, 2016.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Frie individer styrker fellesskapet

    4. november 2018

    Karikaturen av markedsøkonomien og dets menneskesyn gjentas til det kjedsommelige og uinteressante, skriver Lars Kolbeinstveit.

    Les mer »
  • Mulighetslikhet uten frihet gir ikke mening

    22. mars 2018

    «Sigrid Melhuus og Hilde Nagell i Agenda forfekter et begrep om mulighetslikhet som ikke tar tilstrekkelig høyde for verdien av individenes og familienes frihet», skriver Lars Kolbeinstveit.

    Les mer »
  • Hva er kommunitarisme?

    27. februar 2018

    Kommunitarisme er en politisk teori som tar utgangspunkt i at den grunnleggende sosiale enheten er lokalt forankrede grupper

    Les mer »
  • Hva er frihet?

    8. januar 2018

    Å ha frihet er, på det mest grunnleggende nivået, simpelthen å ha flere handlingsalternativer.

    Les mer »
  • Hva er frihet?

    3. november 2017

    Er frihet mulig i en verden styrt av naturlover? I hva slags samfunn lar friheten seg best virkeliggjøre? Hvilke grenser bør settes for den enkeltes frihet? Hvordan bør du realisere friheten i ditt eget liv?

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »