Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Jobber er viktigst

Publisert: 16.12.2015
Kristin Clemet Kristin Clemet

Av Kristin Clemet, leder i Civita

29.11. skrev jeg i Aftenposten at bistanden er i endring. Jeg nevnte noen av årsakene, og jeg skrev at endring er nødvendig for å gjøre bistanden mer effektiv. Jeg avsluttet med å si at «hovedutfordringen er å skape jobber til Afrikas voksende befolkning. Da trengs det bedre utdanning og helse og en effektivisering av landbruket. Men det hjelper også veldig godt med investeringer i infrastruktur», som er en forutsetning for næringsutvikling. I et innlegg 5.11. skrev jeg at massive investeringer i infrastruktur og næringsvirksomhet nå er viktigere enn mer tradisjonell gavebistand.

Mine innlegg har avfødt kommentarer fra nåværende og tidligere Norad-medarbeidere, som påpeker at noen land trenger mer bistand enn andre, og at bistanden gir resultater, kanskje også økonomisk vekst.  Tidligere evalueringsdirektør i Norad, Asbjørn Eidhammer, påstår at jeg «tar feil om bistand».

Men det er vanskelig å se at det er noe som er «feil» i mine innlegg. Eidhammer viser bl.a. til forskning fra UN WIDER, men den sier det samme som meg: Infrastruktur, næringsutvikling og landbruk har vært bistandens svake punkt, og det har vært gjort altfor lite for å trekke privat kapital til fattige land og skape jobber.

WIDER-forskningen bygger bl.a. på den tidligere sjeføkonomen i Verdensbanken, Justin Lins ideer, som nettopp dreier seg om investeringer og næringsutvikling. I Lins WIDER Annual Lecture nevnes ikke bistand med ett ord. Også i lavinntektsland, som er mest avhengige av bistand, anses infrastruktur som avgjørende for utvikling. Eidhammer, som er kritisk til harmonisering og konsentrasjon av bistanden, ser også bort fra WIDER-forskningens anbefalinger om dette.

Eidhammer og andre har rett i at det er en viss økende konsensus om at bistanden har en moderat positiv effekt på vekst, hvis man ser det over lang tid. Men dette sier veldig lite om hva som er mest effektiv bistand. Kanskje kunne en større satsing på infrastruktur og næringsutvikling gitt et større bidrag til vekst? Ser man på Kinas økonomiske utvikling de siste 25 år, er det mye som tyder på det.

Eidhammer etterlyser bedre dokumentasjon på bistandens skadelige virkninger. Selv om interessen for å dokumentere negative virkninger har vært begrenset, finnes det mange anekdotiske bevis og flere forskere som tar for seg problemene. Richard Manning er en av dem, årets nobelprisvinner i økonomi, Angus Deaton, en annen. Norsk utviklingshjelps historie i tre bind er også full av eksempler.

Det er få entydige svar på bistandsfeltet. Men jeg tror vi kan nå målet om en sterk reduksjon i fattigdommen i verden, dersom bistanden legges om. Det er lett å glemme at Kina så sent som i 1990 var et lavinntektsland med en lavere gjennomsnittsinntekt enn landene sør for Sahara. Dersom disse landene, som har et enormt overskudd av arbeidskraft, nå kan overta Kinas plass i verdikjeden, kan det skape sterk vekst. Men da trengs investeringer i infrastruktur og næringsliv.

Innlegget var publisert i Aftenposten onsdag 15. desember 2015.

 

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Myter om bistand

    9. mai 2018

    Alle vet at bistand kan lindre nød og gi bedre helse, og at mange lærer å lese og skrive på de nye skolene som bygges. Men rettferdiggjør suksesshistoriene utporsjonering av mer enn 35 milliarder norske bistandskroner årlig? Dette notatet er et forsøk på å se nærmere på noen av de mytene fortellingen om bistanden bygger på.

    Les mer »
  • Hva er infrastruktur?

    5. mars 2018

    Infrastrukturens betydning øker gjennom at spesialiseringen, handelen, og teknologibruken øker.

    Les mer »
  • Institusjoner for utvikling

    5. februar 2018

    Det er ingen tvil om at gode institusjoner er avgjørende for utvikling, men mulighetene for at utenlandsk bistand kan bidra til å styrke eller reformere institusjoner er svært begrenset. Mislykkes de, risikerer de å ha brukt mye ressurser til liten nytte – ressurser som kunne ha blitt brukt effektivt til å avhjelpe fattigdom og fremme utvikling.

    Les mer »
  • Hva er utviklingspolitikk?

    23. november 2017

    Begrepene bistand og utvikling benyttes i stor grad om hverandre, selv om det i dag er enighet om at bistand bare er ett av flere utviklingspolitiske verktøy.

    Les mer »
  • Hva er bistand?

    3. juli 2017

    Bistand er primært økonomiske overføringer fra rike til fattige land med mål om å bidra til reduksjon i fattigdom. Stadig flere ønsker heller å ta i bruk det bredere begrepet «utvikling» når man snakker om bistands- og utviklingspolitiske spørsmål.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »