Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Oss idealister imellom

Publisert: 25.09.2015
Kristin Clemet Kristin Clemet

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

 

I den politiske debatten fremheves ofte betydningen av idealisme. Men hva vil det egentlig si å være idealist?

«Idealisme» kan bety mange ting. I filosofien er idealismen en tradisjon der idealene har større betydning enn den praktiske virkeligheten.

Men hva mener vi med idealisme i den politiske debatten?

Mitt inntrykk er at idealisten betraktes som uegennyttig, lite egoistisk og som en som har høyverdige mål – men at hun av og til også anses for å være lite realistisk.

Motsatsen fremstilles ofte som mer egoistisk og realistisk eller som en kynisk person, eller, ikke sjelden, som en person som (bare) forfølger kommersielle mål.

Ser man på organisasjoner, og ikke personer, kan et annet typisk eksempel være det skarpe skillet som mange trekker mellom offentlig, ideell og kommersiell virksomhet, f.eks. innen eldreomsorgen.

Men er det skarpe skille mellom idealisme på den ene siden, og realisme og kommersialisme på den annen, egentlig hensiktsmessig?

Mange ønsker både å tjene penger og å gjøre noe godt for andre mennesker eller for den gode sak. Mennesker som skaper bedrifter, har sjelden som eneste visjon å tjene penger. Jobber, der man kombinerer «profit and purpose», er svært populære. Sosiale entreprenører bruker virkemidler fra den kommersielle verden for å løse sosiale problemer som velferdsstaten ikke greier å løse godt nok. Og et offentlig eller ideelt sykehjem kan selvsagt både sløse mer med penger og behandle pasientene dårligere enn kommersielle sykehjem gjør.

Også i Civita driver vi en form for idealistisk arbeid. Vårt formål er ikke å tjene penger, men å arbeide for saker vi tror på. Slik sett ligner vi litt på alle dem som jobber i ulike organisasjoner for å sikre miljøet eller drive bistand i fattige land.

Men noe vi kanskje litt for sjelden tenker over, er hvor avhengige vi er av at noen andre tjener penger «for oss». Riktig nok finnes det mange mennesker som, uten å få betalt, gjør en innsats for sine medmennesker eller samfunnet. Noe annet er «å jobbe som idealist», slik vi gjør i tankesmiene eller i de mange frivillige organisasjonene vi har i Norge. Vi er nemlig hundre prosent avhengige av at noen andre jobber for å tjene penger, slik at de får råd til å betale vår lønn – enten via skatteseddelen eller donasjoner.

Det er flere frivillige enn det er lønnede årsverk i ideelle og frivillige organisasjoner i Norge. Men antall lønnsmottakere var likevel mer enn 83.000 i 2014. Organisasjonene mottok ca. 44 prosent av inntektene sine fra stat og kommune, omtrent 38 prosent fra private husholdninger og 18 prosent fra næringslivet.

Noe av det jeg savner i vårt samfunn, er respekten og beundringen for ”den tause majoritet”, altså alle dem som hver dag står opp og gjør en jobb for å livnære seg og sine, enda jobben kanskje ikke er full av «selvrealisering» og moro. Jeg beundrer også alle dem som ved egen innsats har skapt bedrifter og arbeidsplasser, «selv om» de har blitt rike. I USA, som har en annen filantropisk tradisjon enn Norge, anses ikke det å forfølge kommersielle mål som en motsetning til idealisme – men snarere som en forutsetning for ideell aktivitet.

Det er nemlig alle de som tjener penger, som gjør det mulig for andre å ha en jobb som er som en hobby, og der man forfølger sine idealer uten å bekymre seg altfor mye for lønnen i neste måned.

Med andre ord er det kanskje ikke slik vi ofte fremstiller det når vi fremhever idealisten som den gode og mest altruistiske av oss. Kanskje er det alle dem som jobber og tjener penger, og som yter av sitt overskudd for at vi andre skal få følge våre interesser, som er de ekte idealistene?

Eller er det på tide å avvikle det skarpe skillet mellom idealist og realist og mellom ideell og kommersiell?

 

Innlegget er på trykk i Dagsavisen 24.9.15.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Problemformuleringsprivilegiet

    7. november 2015

    «Harsvik er blant de aller mest uetterrettelige på venstresiden når det gjelder å beskrive hva vi på høyresiden egentlig mener og står for. At han nå har gått over til direkte avskrift, kan derfor sees som et fremskritt,» skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Arbeiderpartiets nye kurs

    22. april 2015

    «Høyre og Arbeiderpartiet har lenge konkurrert om visse velgeres gunst. De moderate, som bl.a. er opptatt av stø kurs og «orden i sysakene», har kunnet velge Arbeiderpartiet fremfor Høyre, fordi de da slapp «borgerlig kaos», samtidig som de fikk trygg økonomisk styring. Det var kanskje kjedelig, men det var stø kurs. Støres kurs er kanskje mer spennende for noen, men den virker ikke like stø,» skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Hva slags parti er Fremskrittspartiet?

    16. september 2013

    «FrP kan godt betegnes som «populistisk». Men forskere mener at FrP skiller seg ut og minner vel så mye om en del kristendemokratiske eller konservative partier enn andre høyrepopulistiske partier. Populismebegrepet sier dessuten mindre om likheter enn om ulikheter, og i Norge har nå et venstrepopulistisk parti sittet med makten i åtte år,» skriver Kristin Clemet i SvD.

    Les mer »
  • Må lovboken vokse?

    29. desember 2012

    «Frihet er ikke noe vi får, det er noe vi har. Derfor er det viktig at de som vil innføre nye forbud og påbud – eller som ikke vil fjerne de vi har – har begrunnelsesbyrden. Det er altså de som vil ha eller opprettholde et forbud som må forklare hvorfor det er viktig», skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i DN.

    Les mer »
  • Nr. 12 2010: Likhet eller frihet? En kritikk av The Spirit Level

    9. september 2010

    Et av skillene mellom den politiske høyre- og venstresiden dreier seg om hva man vektlegger mest: Likhet eller frihet? På den ene siden er de fleste for å ”ta fra de rike og gi til de fattige”. På den andre […]

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »