Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Overdrevne Nobel-spekulasjoner

Publisert: 04.03.2015
Kristin Clemet Kristin Clemet

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

 

I det siste har pressen beskyldt enkelte politikere for å miste hodet, fordi de har tatt fullstendig av i den politiske debatten.

I diskusjonen om lederskiftet i Nobelkomiteen er det motsatt: Politikerne forholder seg rolig og saklig, mens enkelte i pressen tar fullstendig av i sin iver etter å kolportere spekulasjoner om illegitime årsaker til at Nobelkomiteen skifter leder.

Harald Stanghelle er blant dem som skriver merkelig spekulativt om det som har skjedd.

Han avslutter med å si at det sjelden skyldes tilfeldigheter «når viktige prinsipper settes til side». Men hvilke prinsipper settes til side?

Det finnes intet prinsipp som tilsier at man ikke kan velge en ny leder, dersom den sittende lederen fortsatt er medlem av komiteen. Det har riktig nok ikke vært vanlig, men det er noe helt annet. Prinsippet er at komiteen selv velger sin leder hvert eneste år, og dette prinsippet er fulgt også i år.

Det mest brukte eksemplet på at det ikke har vært vanlig å bytte komiteleder, selv om sammensetningen av komiteen har blitt endret, er de åtte årene under Francis Sejersteds ledelse. Han var leder av komiteen, selv om den hadde sosialistisk flertall. Men vi kjenner jo ikke årsaken til at det ble slik.

En hypotese kan være at komiteen den gangen mente at Francis Sejersted var den mest kompetente og velegnede lederen for komiteen, og at det var derfor de valgte han.

Det samme resonnementet kan ligge bak valget av Kaci Kullmann Five som leder, og det er merkelig at ikke Stanghelle reflekterer over det. Han mener riktig nok at Five er «gjennomført sympatisk» og «sjeldent godt kvalifisert», men likevel mener han altså at det er umulig å forestille seg at hun er valgt uten at det ligger noe annet og illegitimt bak.

Jagland har vært en god leder, mener Nobelkomiteen. Det er det også mange andre som mener. Men det kan jo være at komiteen mener at den nå hadde muligheten å sette inn en leder som er enda et hakk bedre. Ikke nødvendigvis fordi hun har bedre kvalifikasjoner, men kanskje fordi hun er i en mindre vanskelig situasjon.

Her er i alle fall noe av det Kaci Kullmann Five har å by på, som skiller henne fra Jagland, eller som kanskje skiller henne fra Jagland:

* Hun er kvinne.

* Hun snakker utmerket engelsk.

* Hun snakker flytende fransk.

* Hun er en meget god møteleder.

* Hun «snubler» sjelden eller aldri når hun uttaler seg offentlig.

* Hun er, på godt og vondt, ikke en veldig kontroversiell person.

* Hun har riktig nok vært stortingsrepresentant og handelsminister i ett år for ca. 25 år siden – men hun har ikke bekledd tyngre politiske verv, som f.eks. utenriksminister- eller statsministerposten.

* Det er svært lenge siden hun var politisk aktiv.

* Hun har ingen posisjon nasjonalt eller internasjonalt som gjør det vanskelig for henne å velge eller «fronte» noen mulige fredsprisvinnere.

* Hun har vært medlem av Nobelkomiteen i flere år og kjenner derfor arbeidet godt.

* Hun er ingen «intrigemaker» eller «spiller» i kulissene, så for meg som kjenner henne, virker det utenkelig at hun skal ha deltatt i noe uverdig eller illegitimt forut for valget av henne som komiteleder.

Jeg syns Jagland er en spennende person og politiker, som det er grunn til å beundre for mot og engasjement. Det er også grunn til å berømme mye av det han har gjort som leder av Nobelkomiteen – selv om jeg ikke har vært enig i alt. Prisen til Obama fremstår fortsatt som merkelig, men den sto også Five bak – så det er ingenting som hefter ved Jagland mer enn Five. De sto også begge helhjertet bak prisen til Liu Xiaobo.

Likevel syns jeg ikke valget av ny leder i komiteen behøver å gjøres mer mystisk enn nødvendig.

Kaci Kullmann Five kan simpelthen bidra til en viss fornyelse, og akkurat nå er hun kanskje den som er best egnet.

 

Innlegget er publisert på Clemets blogg 4.3.15.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • #MeToo-kampanjen som øyeåpner

    22. desember 2017

    «Det er riktig at #MeToo-kampanjen har vært en øyeåpner for mange. Men hvis den har vært en øyeåpner for menn som har utsatt kvinner for en gjentatt seksuell oppmerksomhet som kvinnene ikke har ønsket – ja, da tyder det på sterkt sviktende dømmekraft,» skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Sterk og modig flittiglise

    22. februar 2017

    Kristin Clemets minneord om Kaci Kullmann Five.

    Les mer »
  • Senterpartiets innvandringspolitikk

    7. februar 2017

    Kristin Clemet i Aftenposten: «Det er selvsagt greit at Tvinnereim ikke liker det jeg skrev. Men hvis hun vil diskutere innholdet, må hun nesten forholde seg til det hun har lest og ikke til noe hun tror hun har lest.»

    Les mer »
  • Fremskrittspartiet i det gode selskap

    1. februar 2013

    «I går sto det en meget interessant lederartikkel i Vårt Land. Det var rett og slett en liten hyldest til og «hvitvasking» av Fremskrittspartiet», blogger Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Godt lederskap i forvaltningen

    16. august 2012

    «Det viktigste skillet mellom det som gikk bra, og det som gikk dårlig 22.juli fjor, er, ifølge 22. julikommisjonen, knyttet til holdninger, kultur og lederskap, særlig i departementene og i politiet. Skal man gjøre noe med det, som alle ser ut til å ville, er det dermed særlig avgjørende hva slags holdninger, kultur og lederskap lederne nå demonstrerer,» skriver Kristin Clemet.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »