Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita.
Formuesskatten reduseres kraftig, og mest for dem som har mest fra før. Det er budskapet media har formidlet etter at regjeringen la frem sitt budsjettforslag. For mange som har investert i næringsbygg, og det inkluderer også mange svært velstående, er virkeligheten en annen. For disse går formuesskatten opp, dersom regjeringens forslag går gjennom i Stortinget.
I statsbudsjettet for 2015 presenteres en graf som viser at det neste år ikke blir noen endring i formuesskatten på næringseiendom, mens formuen på andre sparingsaktiva reduseres. Det gir et skjevt bilde. Den økte verdsettingen av næringseiendom kan riktig nok veies opp av reduksjonene i skattesatsen. Men dette er unntakstilfellet som kun gjelder for dem som ikke har tatt opp gjeld. For gjeldsfinansierte næringsbygg, og det er jo det vanligste, øker formuesskatten i 2015.
Én av svakhetene med dagens formuesskatt er at ulike aktiva verdsettes ulikt. Spesielt har skattesystemet gjort det mer lønnsomt å investere i eiendom enn i andre aktiva. Med høy nok gjeld forsvinner formuesskatten, eller den reduseres betydelig. Sammenlignet med andre investeringer, har dette for eiendom kunne gi høyere forventet avkastning etter skatt, selv når avkastningen før skatt er forventet noe høyere i andre aktivaklasser.
Skattestimulerte avkastningsforskjeller vrir kapitalallokeringen og har ført til større investeringer i eiendomsmarkedet og mindre i nye og eksisterende arbeidsplasser. Næringsbygg er en nødvendighet for bredden av næringslivets verdiskapende aktivitet, men samfunnskostnaden av en overinvestering i eiendom er et relativt sett mindre innovativt og verdiskapende næringsliv. Det gir over tid også høyere eiendomspriser, noe som igjen øker risikoen for finansielle ubalanser og eiendomsbobler som kan sprekke når økonomien er svak.
Den rødgrønne regjeringens mottrekk mot de ubalanser ulik formuesverdsettelse gir, har vært skrittvis å øke verdsettelsen av eiendom. På lang sikt skaper det en sunnere kapitalallokering. På kort sikt gir det incentiver til økt gjelds- og risikotaking for næringslivsinvestorer som år for år tilpasser seg endrede skatteregler ved å øke gjeldsmengden og sin eksponering mot eiendomsmarkedet.
Borgerlig side har derimot lenge pekt på at en avviklet formuesskatt vil løse kapitalvridningen. Men i budsjettforslaget for 2015, som i 2014-budsjettet, følger Høyre og Frp den forrige regjeringens linje. Hadde man valgt å redusere alle høye formuesverdsettelser, også for gjeld, ville man unngått å skape de utfordringer budsjettforslaget reelt ligger an til å skape for mange næringsdrivende.
En bedring ser heller ikke ut til å komme gjennom budsjettforhandlingene. Posisjoneringen fra Venstre og KrF i forkant av forhandlingene har trukket i motsatt retning. Ender budsjettforhandlingene med at formuesskattesatsen reduseres mindre enn Regjeringen har foreslått, og verdsettelsen av næringseiendom ikke samtidig justeres, vil formuesskatt på investeringer i næringseiendom øke, også for gjeldfrie investeringer. Det er en politisk avveining om det skal gjøres. Men et slikt valg bør tas basert på åpenhet og innsikt. Hverken budsjettdokumentene fra Regjeringen eller den offentlige debatten i etterkant har lagt til rette for det.
Innlegget er publisert hos E24 11.11.14.