Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Den skjulte økningen av formuesskatten

Publisert: 11.11.2014
Villeman Vinje Villeman Vinje

Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita.

 

Formuesskatten reduseres kraftig, og mest for dem som har mest fra før. Det er budskapet media har formidlet etter at regjeringen la frem sitt budsjettforslag. For mange som har investert i næringsbygg, og det inkluderer også mange svært velstående, er virkeligheten en annen. For disse går formuesskatten opp, dersom regjeringens forslag går gjennom i Stortinget.

I statsbudsjettet for 2015 presenteres en graf som viser at det neste år ikke blir noen endring i formuesskatten på næringseiendom, mens formuen på andre sparingsaktiva reduseres. Det gir et skjevt bilde. Den økte verdsettingen av næringseiendom kan riktig nok veies opp av reduksjonene i skattesatsen. Men dette er unntakstilfellet som kun gjelder for dem som ikke har tatt opp gjeld. For gjeldsfinansierte næringsbygg, og det er jo det vanligste, øker formuesskatten i 2015.

Én av svakhetene med dagens formuesskatt er at ulike aktiva verdsettes ulikt. Spesielt har skattesystemet gjort det mer lønnsomt å investere i eiendom enn i andre aktiva. Med høy nok gjeld forsvinner formuesskatten, eller den reduseres betydelig. Sammenlignet med andre investeringer, har dette for eiendom kunne gi høyere forventet avkastning etter skatt, selv når avkastningen før skatt er forventet noe høyere i andre aktivaklasser.

Skattestimulerte avkastningsforskjeller vrir kapitalallokeringen og har ført til større investeringer i eiendomsmarkedet og mindre i nye og eksisterende arbeidsplasser. Næringsbygg er en nødvendighet for bredden av næringslivets verdiskapende aktivitet, men samfunnskostnaden av en overinvestering i eiendom er et relativt sett mindre innovativt og verdiskapende næringsliv. Det gir over tid også høyere eiendomspriser, noe som igjen øker risikoen for finansielle ubalanser og eiendomsbobler som kan sprekke når økonomien er svak.

Den rødgrønne regjeringens mottrekk mot de ubalanser ulik formuesverdsettelse gir, har vært skrittvis å øke verdsettelsen av eiendom. På lang sikt skaper det en sunnere kapitalallokering. På kort sikt gir det incentiver til økt gjelds- og risikotaking for næringslivsinvestorer som år for år tilpasser seg endrede skatteregler ved å øke gjeldsmengden og sin eksponering mot eiendomsmarkedet.

Borgerlig side har derimot lenge pekt på at en avviklet formuesskatt vil løse kapitalvridningen. Men i budsjettforslaget for 2015, som i 2014-budsjettet, følger Høyre og Frp den forrige regjeringens linje. Hadde man valgt å redusere alle høye formuesverdsettelser, også for gjeld, ville man unngått å skape de utfordringer budsjettforslaget reelt ligger an til å skape for mange næringsdrivende.

En bedring ser heller ikke ut til å komme gjennom budsjettforhandlingene. Posisjoneringen fra Venstre og KrF i forkant av forhandlingene har trukket i motsatt retning. Ender budsjettforhandlingene med at formuesskattesatsen reduseres mindre enn Regjeringen har foreslått, og verdsettelsen av næringseiendom ikke samtidig justeres, vil formuesskatt på investeringer i næringseiendom øke, også for gjeldfrie investeringer. Det er en politisk avveining om det skal gjøres. Men et slikt valg bør tas basert på åpenhet og innsikt. Hverken budsjettdokumentene fra Regjeringen eller den offentlige debatten i etterkant har lagt til rette for det.

 

Innlegget er publisert hos E24 11.11.14.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Formuesskatten bør fjernes

    8. august 2014

    «De positive fordelingsvirkningene av formuesskatten er, etter vår mening, nærmest av symbolsk karakter. De negative virkningene på verdiskaping og investeringer i næringsvirksomhet i Norge er derimot betydelige – og det bidrar til å svekke vår evne til å finansiere velferdsstaten i fremtiden. Derfor bør formuesskatten fjernes», skriver Kristin Clemet og Villeman Vinje i DN.

    Les mer »
  • Nr. 14 2014: Formuesskatt og ulikhet

    5. august 2014

    Utjevning av økonomiske forskjeller og behovet for at også de aller rikeste betaler skatt, er de viktigste argumentene som brukes av dem som ønsker å bevare formuesskatten. Dette notatet ser på formuesskatten i lys av ny og oppdatert skatte- og fordelingsstatistikk. Notatet viser at formuesskatten ikke er nødvendig for at høytlønnede grupper skal bidra gjennom skatt på deres inntekt.

    Les mer »
  • Formuesskatten: Hopp i det!

    3. april 2014

    «Formuesskatten står i fremste rekke av vekstfremmende skatteletter som nå bør prioriteres, for å fremme privat eierskap i Norge. Vårt råd er å fjerne hele formuesskatten i 2015. Motargumentene og debattene kommer uansett. Å utsette beslutningen hjelper ikke. En fjerning av formuesskatten viser gjennomføringskraft, og det styrker økonomien,» skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Finansavisen.

    Les mer »
  • Nytt Civita-notat: Formuesskatten: verdiskaping, skatteinntekter og fordeling

    11. mars 2014

    Dette notatet tar for seg den negative virkningen formuesskatten har på verdiskaping. Det er en skatt som rammer bredden av norsk næringsliv, et næringsliv preget av små- og mellomstore bedrifter, og som reduserer tilgangen til kapital for nye og eksisterende arbeidsplasser, og med det innovasjons- og verdiskapingsevnen til næringslivet.

    Les mer »
  • Nr.5 2014: Formuesskatten: verdiskaping, skatteinntekter og fordeling

    Dette notatet tar for seg den negative virkningen formuesskatten har på verdiskaping, en dimensjon som bør ha hovedfokus når endringer i formuesskatten vurderes. Det er en skatt som rammer bredden av norsk næringsliv, et næringsliv preget av små- og mellomstore bedrifter, og som reduserer tilgangen til kapital for nye og eksisterende arbeidsplasser, og med det innovasjons- og verdiskapingsevnen til næringslivet. Last ned og les notatet her!

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »