Av Marius Doksheim, fagsjef i Civita.
Etter mitt svar om Civita og Thomas Piketty 26. august, innrømmer nyhetssjef Mari Skurdal at hun «forstår at dere i Civita mener at ulikhet kan være et problem». Det er bra, og med det innrømmer hun vel også at hennes forrige innlegg, der hun hevdet at Civita ikke er «bekymret for sånt. Tvert imot!» var uredelig og feil.
Men Skurdal tar dessverre feil også i sitt forsøk på oppklaring. Hun stusser over at jeg i Civita-notatet om Pikettys bok skiller mellom rettferdig og urettferdig ulikhet, og mener at «Thomas Piketty skiller på sin side ikke mellom rettferdig og urettferdig ulikhet.» Det er merkelig, for i boken skriver han om dette en rekke ganger, blant annet i innledningen: «Jeg har ingen interesse av å fordømme ulikhet eller kapitalisme som sådan – særlig fordi sosiale ulikheter i seg selv ikke er et problem så lenge de kan rettferdiggjøres». Han peker, som meg, på at ulikheter oppstått i et meritokratisk system ofte kan forsvares, mens det er vanskeligere der det ikke er sammenheng mellom innsats og avlønning.
Jeg har for øvrig utdypet dette blant annet i selve notatet, i en kronikk i Klassekampen og i et intervju med Skurdals kolleger. Så om hun er «oppriktig interessert i en utdypning,» som hun skriver, bør det være mulig å finne ut at for meg går ikke skillet mellom kriminalitet og legalitet, som hun antyder. Jeg er omtrent på linje med Piketty i dette spørsmålet.
Til slutt: Dette betyr selvsagt ikke at jeg er enig i alt Piketty skriver. Derfor har Civita gitt ut et notat som modererer og bringer frem andre viktige perspektiver som vi mener er viktige den norske i ulikhetsdebatten. Mye av dette kunne det sikkert være interessant å diskutere. Derfor er det rart at Skurdal forsøker å konstruere en motstander der den ikke finnes.
Innlegget er på trykk i Klassekampen 29.8.14. Se også:
Civita-notat nr. 11 2014: Thomas Piketty – Nyansering og mulige løsninger
De siste årene er det blitt større oppmerksomhet om de potensielle farene ved for stor økonomisk ulikhet. Den franske økonomen Thomas Piketty har vært en av de viktigste premissleverandørene, og nå er hans bok Capital in the Twenty-First Century blitt oversatt til engelsk. Boken har fått enormt mye oppmerksomhet.
Dette notatet oppsummerer Pikettys funn, hans teori og hans forslag til løsninger. Deretter ser vi på momenter som nyanserer og modererer hans beskrivelse av problemet, og som viser at teoriene og fremtidsprognosene ikke nødvendigvis er riktige. Vi presenterer også tall og utviklingstrekk for Norge, som ikke er behandlet i boken.
Selv om beskrivelsen av problemet kan modereres betraktelig, spesielt for Europas del, står vi fortsatt i en situasjon der ulikheten har økt, og der den økonomiske veksten i enkelte land ikke i tilstrekkelig grad kommer hele befolkningen til gode. Derfor ser vi avslutningsvis på ulike forslag til løsninger, som både er mer realistiske, og som vil ha færre uheldige bivirkninger enn de løsningene Piketty har lansert.
Last ned og les notatet her: Civita-notat_11_2014