Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Private overtar i Danmark

Publisert: 25.04.2014
Mathilde Fasting Mathilde Fasting

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

I Danmark er bruken av private helseforsikringer nå ti ganger høyere enn i Sverige og i Norge. Forsikringer er det som bidrar mest til finansieringen av private sykehus.  2,9 millioner dansker har private helseforsikringer (både behandlings- og brukerbetalingsforsikringer). Det betyr at mer enn halvparten av den danske befolkningen har tegnet forsikring for helse.

Danskene har hittil hatt skattefritaksmuligheter, men selv etter 2012, da det ble avskaffet, har danskenes vilje til å tegne helseforsikringer ikke avtatt. Det har sine fordeler: Ved bruk av private behandlere avlaster man offentlige budsjetter og kapasitet, og behandlingene skjer raskere, noe som gir kortere sykdomsforløp og raskere retur til arbeid og dermed lavere utgifter til sykepenger og mindre avbrekk for arbeidsgiver. Danske arbeidstakere med helseforsikring er tre til 15 uker raskere tilbake i jobb, dersom de har lidelser i kne, ben, skuldre og rygg, ifølge en beregning fra Forsikring & Pension.

Den danske tankesmien Cepos har sett på hvor danskene får behandling. De finner at danskene i stadig større grad velger private behandlingstilbud som supplement til det offentlige. Nesten 60 prosent av behandlingsforsikringene går til å dekke operasjoner, mens 20-25 prosent brukes til fysioterapi og kiropraktor, og mellom 10 og 15 prosent brukes til psykolog og psykiater.

Den danske etterspørselen etter helsetjenester er stor og vil øke. Danskene har latt private krefter slippe til for å dekke etterspørselen. For første gang viser tall fra Danske Regioner og Forsikringer og Pension at danske private sykehus tjener flere penger ved å operere forsikringspasienter enn ved å behandle offentlige pasienter. Historisk har den største andelen av sykehusenes inntekter kommet fra offentlige bidrag, men i 2012 var bidraget for første gang større fra forsikringsselskapene.

Det er et paradoks at stadig flere dansker er villige til å forsikre seg og benytte private helsetjenester, når danskenes velferdsmodell ligner på den norske med en stor offentlig sektor. Nordmenn har, om mulig, større betalingsvilje enn danskene, og spørsmålet er om vi vil se samme utviklingen i Norge.

Det er hevet over en hver tvil at etterspørsel etter helsetjenester vil øke også i Norge. Det er også sannsynlig at et offentlig system ikke vil makte å behandle alle og at køer dermed vil vedvare. Den åpenbare løsningen må være å slippe private tilbyder til i større grad enn i dag, gjerne kombinert med forsikringsløsninger.

Så kan det diskuteres hva dette vil gjøre med tilliten til det offentlige helsevesenet og hvordan det vil påvirke omfordeling og skatteviljen. Men med høy betalingsvilje og stor etterspørsel kan det være bedre å tilrettelegge for styrt delprivatisering av de områdene som gir de største gevinstene i form av raskere behandlinger, i stedet for å la privatiseringen skje på siden av det offentlig systemet og derved undergrave tilliten.

Innlegget er publisert på Fastings blogg 25.4.14.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Jensen, Bent: Ulve, får og vogtere. Den kolde krigen i Danmark 1945–1991

    20. juni 2019

    Med borgerlige statsmidler i ryggen har han skrevet et bokverk som er et regelrett karakterdrap på den danske venstresidens prioriteringer og vandel under den kalde krigen.

    Les mer »
  • Holdninger til private aktører i velferden i Oslo

    23. mai 2019

    Dette notatet går gjennom valgprogrammene til partiene som stiller til valg i Oslo, og gir en oversikt over hvem som mener hva om private velferdsaktører.

    Les mer »
  • En drøfting av argumenter for og mot private, kommersielle aktører i velferden

    8. februar 2019

    Dette notatet tar for seg argumentene for og mot private aktører som leverandører av velferdstjenester.

    Les mer »
  • Fagforbundet og de private

    18. juli 2018

    «Hvis det blir forbudt å få avkastning på kapitalen, har man i virkeligheten forbudt kommersiell virksomhet, og da blir spørsmålet: Skal det gjelde alle private virksomheter som selger tjenester og produkter til det offentlige, eller bare noen?»

    Les mer »
  • Private skoler gjør de offentlige bedre

    30. juni 2017

    «Flere offentlig finansierte, privat drevne skoler gir ikke bare mer valgfrihet, det kan også heve kvaliteten i Skole-Norge,» skriver Jonas Vikingstad.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »