Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.
I Danmark er bruken av private helseforsikringer nå ti ganger høyere enn i Sverige og i Norge. Forsikringer er det som bidrar mest til finansieringen av private sykehus. 2,9 millioner dansker har private helseforsikringer (både behandlings- og brukerbetalingsforsikringer). Det betyr at mer enn halvparten av den danske befolkningen har tegnet forsikring for helse.
Danskene har hittil hatt skattefritaksmuligheter, men selv etter 2012, da det ble avskaffet, har danskenes vilje til å tegne helseforsikringer ikke avtatt. Det har sine fordeler: Ved bruk av private behandlere avlaster man offentlige budsjetter og kapasitet, og behandlingene skjer raskere, noe som gir kortere sykdomsforløp og raskere retur til arbeid og dermed lavere utgifter til sykepenger og mindre avbrekk for arbeidsgiver. Danske arbeidstakere med helseforsikring er tre til 15 uker raskere tilbake i jobb, dersom de har lidelser i kne, ben, skuldre og rygg, ifølge en beregning fra Forsikring & Pension.
Den danske tankesmien Cepos har sett på hvor danskene får behandling. De finner at danskene i stadig større grad velger private behandlingstilbud som supplement til det offentlige. Nesten 60 prosent av behandlingsforsikringene går til å dekke operasjoner, mens 20-25 prosent brukes til fysioterapi og kiropraktor, og mellom 10 og 15 prosent brukes til psykolog og psykiater.
Den danske etterspørselen etter helsetjenester er stor og vil øke. Danskene har latt private krefter slippe til for å dekke etterspørselen. For første gang viser tall fra Danske Regioner og Forsikringer og Pension at danske private sykehus tjener flere penger ved å operere forsikringspasienter enn ved å behandle offentlige pasienter. Historisk har den største andelen av sykehusenes inntekter kommet fra offentlige bidrag, men i 2012 var bidraget for første gang større fra forsikringsselskapene.
Det er et paradoks at stadig flere dansker er villige til å forsikre seg og benytte private helsetjenester, når danskenes velferdsmodell ligner på den norske med en stor offentlig sektor. Nordmenn har, om mulig, større betalingsvilje enn danskene, og spørsmålet er om vi vil se samme utviklingen i Norge.
Det er hevet over en hver tvil at etterspørsel etter helsetjenester vil øke også i Norge. Det er også sannsynlig at et offentlig system ikke vil makte å behandle alle og at køer dermed vil vedvare. Den åpenbare løsningen må være å slippe private tilbyder til i større grad enn i dag, gjerne kombinert med forsikringsløsninger.
Så kan det diskuteres hva dette vil gjøre med tilliten til det offentlige helsevesenet og hvordan det vil påvirke omfordeling og skatteviljen. Men med høy betalingsvilje og stor etterspørsel kan det være bedre å tilrettelegge for styrt delprivatisering av de områdene som gir de største gevinstene i form av raskere behandlinger, i stedet for å la privatiseringen skje på siden av det offentlig systemet og derved undergrave tilliten.
Innlegget er publisert på Fastings blogg 25.4.14.