Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Hva er en tankesmie?

Publisert: 31.03.2014
Kristin Clemet Kristin Clemet

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

Ifølge Wikipedia er en tankesmie eller tenketank (fra det engelske ordet think tank) et forskningsinstitutt eller en organisasjon som gir råd og ideer om politikk, næringsliv eller militære spørsmål.

Selv definerer jeg tankesmie som «en arena for utvikling og formidling av kunnskap og ideer på viktige samfunnsområder» og syns det er en dekkende beskrivelse av blant annet Civitas virksomhet. Vi prøver å koble kunnskap og politikk.

I dag finnes det mange tusen tankesmier i verden. Tradisjonen er sterk i USA og England, mens den står svakere i mange andre europeiske land. I Norden var det et relativt ukjent fenomen inntil nylig – med mindre vi velger å kategorisere statlige forskningsinstitutter, som for eksempel Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Institutt for fredsforskning, som tankesmier. På internasjonale rangeringer over gode tankesmier finner vi ofte disse instituttene.

Tankesmiene er veldig forskjellige, både når det gjelder størrelse, finansiering, formål og betydning. Noen er tematiske eller regionale – andre er mer ideologiske eller kanskje til og med knyttet til et politisk parti. For å bruke Civita som et eksempel: Vi er uavhengig av alle partier, men vi er ikke uavhengig av verdier. Civita er en liberal tankesmie og tar derfor utgangspunkt i liberale ideer og verdier, som vi ønsker å fremme. Men Civitas medarbeidere behøver ikke å ha bare én mening, for vi er hverken et politisk parti eller en interesseorganisasjon.

Noen mener at vi har mindre troverdighet enn for eksempel forskere, fordi vi har et grunnleggende verdisyn. Andre mener at alle, også forskere, har et verdisyn, og at det er mest redelig å si hva det er. Uansett er det kvaliteten på arbeidet som til slutt avgjør hvilken politisk innflytelse man får og hvor stor oppslutningen er om de aktivitetene som tilbys.

De ideologisk orienterte tankesmiene er ikke et alternativ til de politiske partiene, men et supplement. Vi står friere og kan ofte tenke mer prinsipielt, mer langsiktig og mer dristig enn et politisk parti kan gjøre. Kommunikasjonen behøver ikke være like strategisk, for vi skal ikke velges. Og vi kan tilby akademisk kunnskap i en tilgjengelig form, hvilket ofte er nyttig for politikken.

Civita arrangerer frokostmøter, kurs og seminarer, som er åpne for alle. Vi tilbyr nyhetsbrev og publikasjoner om en lang rekke temaer. I fjor deltok 7000 personer på møtene våre, og flere enn 150 personer var med på kurs. Mer enn 5000 personer abonnerer på nyhetsbrevene våre, og publikasjonene, i alt 40 i fjor, blir lastet ned i stort omfang.

I Norge har vi nå flere tankesmier med et politisk-ideologisk formål: Res Publica, Manifest og Agenda på den ene siden – og Civita på den andre. De lever side om side, de kan konkurrere med hverandre, og de kan samarbeide. Ingen mottar statsstøtte, men lever av støtte fra privatpersoner, bedrifter og organisasjoner og er dermed en del av sivilsamfunnet.

Når noen spør om vi trenger alle disse tankesmiene, er svaret gitt: Det er oppslutningen om og interessen for aktivitetene og utredningene som tilbys, som avgjør om de har livets rett.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 31.3.14.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Et forsvar for tenketankene

    6. august 2014

    «Magne Lerø fremstår overfladisk og enøyd i sitt forsøk på å kritisere tenketanker», skriver Kristin Clemet i Vårt Land. «Det er den akademiske kvaliteten på arbeidet vi gjør som bør avgjøre om vi er verdt å lytte til – ikke det faktum at vi har et politisk ståsted».

    Les mer »
  • Høyrekreftenes lausbikkjer

    12. juni 2014

    «De politiske tankesmiene har en fordel politikerne ikke har. De kan tillate seg å mene og argumentere for saker som politikerne enten ikke vil, tør eller kan selv. Civita skal ikke sanke stemmer til neste valg. Rollen som utfordrer, i beste fall en som legger premissene for en sak som blir politikk en stund senere, er vel tankesmiens våte drøm,» skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

    Les mer »
  • Tankesmien Civita og Huitfeldt

    14. september 2012

    «Mye av det Civita tilbyr, er blitt veldig populært. Jeg tror det blant annet har sammenheng med at Civita – i motsetning til de politiske partiene – ikke er det Huitfeldt tror. Partiene må ofte være «propagandasentraler» – det ligger i sakens natur. En tankesmie, derimot, kan tillate seg å tenke litt mer fritt, litt mer langsiktig, litt mer prinsipielt. Det setter mange pris på,» skriver Kristin Clemet etter gårsdagens debatt med kulturministeren.

    Les mer »
  • Tre essays om Konservatisme

    18. juni 2008

    Denne pamfletten inneholder tre essays om konservatismen. Til sammen presenterer de de konservative ideene, sentrale tenkere og skoleretninger og ikke minst konservatismens historiske rolle.

    Les mer »
  • STATSAUTORISERT: Tankesmier med statsmonopol

    1. september 2007

    I Norge ser vi på tankesmier og forskningsinstitutt som to helt ulike fenomener. Det gjør de ikke i USA. Kanskje fordi amerikanere innser at politisk forskning ikke nødvendigvis er politisk nøytral, skriver Lars Holger Ursin i en kronikk i Bergens […]

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »