Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Menneskerettigheter og demokrati

Alstadheim tar feil

Publisert: 13.01.2014
Kristin Clemet Kristin Clemet

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

I en kommentar til Stoltenberg II-regjeringens beslutning om å velge en dyrere E16-trasé gjennom Liv Signe Navarsetes hjemkommune Lærdal enn Statens vegvesen hadde anbefalt, trekker Kjetil B. Alstadheim frem et eksempel han mener er «mer provoserende» – nemlig Bondevik II-regjeringens behandling av en rekke ankesaker fra friskoler etter valget i 2005 (DN 10. januar).

Ifølge Alstadheim er begge saker eksempler på dårlig skikk og bruk i politikken, siden avgjørelsene er truffet etter at regjeringene hadde tapt valget og var blitt forretningsministerier.

Men Alstadheim tar feil på flere punkter:

Han tar feil når han tror at en regjering blir et forretningsministerium idet den har tapt valget. Det skjer først når det er klart at det er grunnlag for å danne en ny regjering og den sittende statsministeren erklærer at han vil innlevere sin avskjedssøknad. Likevel har Alstadheim rett i at man også etter at valget er tapt og før regjeringen er blitt et forretningsministerium, bør være varsom med å fatte beslutninger som kan være i strid med det nye flertallets oppfatning.

Viktigere er det at Alstadheim også tar feil når han sammenligner de to sakene. De er nemlig ikke sammenlignbare. Den ene saken, altså Lærdal-saken, er en politisk sak, som statsråden eller regjeringen tar stilling til etter en samlet vurdering av faglige og politiske forhold. Den andre saken, altså ankesaken, er en rent juridisk sak, som ble avgjort utelukkende etter juridiske kriterier. I den ene saken ble det truffet en politisk beslutning – i den andre saken var det et ordinært forvaltningsvedtak.

Alstadheim tar derfor også feil når han påstår at jeg avgjorde ankesakene «i strid med rådene fra fagmyndighetene». Tvert om var rådet fra juristene i departementet krystallklart: Ankene måtte, ut fra en juridisk vurdering, imøtekommes.

Begrunnelsen var først og fremst at fylkeskommunene ikke hadde sannsynliggjort eller dokumentert vesentlige negative konsekvenser av at friskolene ble etablert. Av hensyn til skolenes behov for tid til å forberede oppstart burde dessuten ankene, i henhold til forvaltningsloven, avgjøres «uten ugrunnet opphold». Det hersket fra juristenes side ingen usikkerhet om dette.

Til slutt tar Alstadheim også feil når han antyder at departementet hadde en annen lovforståelse etter at min etterfølger, Øystein Djupedal, hadde tiltrådt. Tvert om la departementet og Djupedal samme lovforståelse til grunn, hvilket også var årsaken til at den nye regjeringen måtte endre loven for å stoppe etableringen av de angjeldende friskolene.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 11.1.14.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Faktisk delvis feil av Faktisk.no

    7. februar 2018

    «Konklusjonen til Faktisk.no må sies å være delvis feil. De har unnlatt å ta med hele setningen, og dermed har de heller ikke tatt med at jeg har skrevet at tallet er fra 2004,» skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Hiv-medisin til friske menn er feil prioritering

    16. juli 2017

    «En slik ansvarliggjøring handler om å anerkjenne mennesker, selv om de måtte være sårbare på ulike måter, som noe mer enn medlemmer av en gruppe som for enhver pris ikke må forulempes. Jeg mener også det er mer liberalt,» skriver Torstein Ulserød.

    Les mer »
  • Ulikhet: Feil på feil av Agenda

    4. januar 2017

    «Ulikhet er et komplisert og politisk betent tema. Da trenger vi å være nøye med fakta, og ikke komme med ubegrunnede anklager om tåkelegging og talltull,» skriver Haakon Rikeles i et svar til Agendas Sigrun Aasland.

    Les mer »
  • Feil om PISA og politikk – igjen

    4. desember 2013

    «Professor Svein Sjøberg fortsetter sitt korstog mot OECDs PISA-undersøkelse. I sin iver etter å diskreditere både forskere og politikere som mener at undersøkelsen kan være nyttig, kommer han med en rekke overdrivelser og feilaktige påstander,» skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

    Les mer »
  • Sexkjøpsloven: Feil løsning på feil problem

    6. mai 2013

    «Vi må slutte å behandle prostitusjon som en ensartet problemstilling, med én løsning som passer alle. Inntil vi får en debatt og en lovgivning som tar innover seg dette mangfoldet vil vi aldri komme noe nærmere en løsning på utfordringene,» skriver Kristian Tonning Riise på Aftenposten.no.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »