Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Vi sløser med ressursene

Publisert: 28.11.2013
Mathilde Fasting Mathilde Fasting

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

Norsk politi trenger ni årsverk for å ha døgnbemanning, mens våre naboland klarer seg med seks. I kommunal omsorg er det dobbelt så mange mennesker som årsverk, fordi 42 prosent jobber deltid.

Arbeidsmiljøloven legger detaljerte rammer for hvordan arbeidstiden skal reguleres. I tillegg har partene arbeidstidsavtaler som ytterligere regulerer arbeidstid. I den politiske debatten er det mye snakk om arbeidsmiljøloven og dens begrensninger. Realiteten er at arbeidstidsavtalene, og praktiseringen av dem, er minst like viktige. Dessuten er det gjerne de ekstraordinære arbeidstidsavtalene som trekkes frem i debattene. Det overskygger utfordringene som ligger i de vanlige arbeidstidsavtalene for flere hundre tusen arbeidstakere i offentlig sektor.

Et problem som er blitt altfor lite belyst i den offentlige debatten, er hvilke begrensninger arbeidstidsavtaler har på effektiv ressursutnyttelse i offentlig sektor. Hvordan påvirker avtaler om ubekvem arbeidstid og helgearbeid arbeidstidsplanleggingen? Hva koster deltid, mye vikarbruk og overtidsbruk? Hva koster administrasjonen av komplekse arbeidstidsavtaler og mange ansatte med ulike deltidsbrøker? Noen påstander kan belyse utfordringene: I omsorgssektoren utfører de ca. 209.000 ansatte bare ca. 130.000 årsverk. I politiet er bemanningen dårligst når behovet er størst.

For politi og helsearbeidere er det uenigheter om hvordan ubekvem arbeidstid skal behandles og godtgjøres. Disse yrkesgruppene arbeider i virksomheter som trenger døgnkontinuerlig drift. Arbeidstiden er ikke fra ni til fire, og, i politiets tilfelle, er belastningen høyest i helgene. Normalen er å jobbe når pasienter trenger omsorg og borgerne trenger beskyttelse. Fagforeningene har i tillegg mulighet til å nekte å godkjenne arbeidsplaner. Det skaper en skjev maktbalanse og en ny forhandlingsarena for kompensasjon. Arbeidsmiljøloven gir adgang til å avtale arbeidstidsordninger som kan tilpasses driften i helse- og omsorgssektoren. I praksis arter arbeidstidsplandiskusjonene seg lokalt ofte om hvem som skal ta ubekvemme vakter og hvor mye vaktene skal kompenseres, selv om ubekvemme vakter alltid har eksistert og vært tatt hensyn til i overenskomstene.

Politiets arbeidstidsbestemmelser reflekterer i liten grad at politiet skal ivareta en døgnkontinuerlig beredskap med noen toppunkter i løpet av uken, noe både Gjørv-kommisjonen og utredningen «Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer» påpeker. I utredningen går man så langt at man stiller spørsmål ved om formålene ved politiet er tilstrekkelig ivaretatt i dagens avtaleverk. Utredningen anbefaler at arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene sammen foretar en grundig analyse og vurdering av arbeidstidsbestemmelsene. For eksempel er det slik at norsk turnusorganisering innebærer opp til 40 prosent høyere ressursbruk enn i våre naboland.

I Sverige og Danmark gjennomfører politietatene nå omorganiseringer. Svensk og dansk politi har et arbeidstidssystem som fungerer i henhold til de behovene politiet har. Dette gir minimal vikar- og overtidsbruk. I lys av utredningens anbefalinger er en ny forhandling av arbeidstidsavtalene nødvendig. Avtalene bør tilpasses den nye strukturen og kan ikke ta utgangspunkt i en normalarbeidstid med tilhørende bruk av tillegg og overtid.

I helse, og særlig i kommunal omsorg, er gode turnusordninger også nøkkelen til mindre bruk av deltid og bedre ressursutnyttelse. Det er flere måter å organisere turnus på, også innenfor dagens arbeidsmiljølov. Helgefrekvensen er helt avgjørende for hvordan turnusen går opp, og ofte betyr gode vikarpoolordninger mye for å dekke blant annet sykefravær. I arbeidsmiljøloven er det rammer for maksimal arbeidstid pr. dag og pr. uke. Det er anledning til å gjennomsnittsberegne arbeidstid, men sykepleierne har for eksempel avtalt kortere gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid enn det arbeidsmiljøloven angir. Gjennomsnittsberegningene utgjør en mulighet til fleksibilitet i forhold til bemanningsbehov, og innsnevres arbeidsplanene til faste vakter og faste tider hver uke, mister man den fleksibiliteten.

Problemer kan oppstå dersom to arbeidstakere ønsker å bytte vakter. Byttet kan føre til at arbeidstiden går ut over grensene i loven eller avtalt arbeidsplan. Tillitsvalgte kan avslå bytte og trenger ikke å begrunne det. Selv arbeidsplaner som ikke går ut over lovens grenser for arbeidstid, og heller ikke gir ansatte en økt samlet arbeidstid, kan avslås. Det er nettopp fordi det ofte er snakk om arbeidstidsplaner som innebærer gjennomsnittsberegninger.

Både politi og helse har gjennom avtalene sine innebygget kompensasjon for ubekvem arbeidstid. Helsearbeidere i turnus har en full uke på 35,5 timer. I tillegg er ubekvemme vakter kompensert med mer lønn. I politiet er all arbeidstid ut over vanlig arbeidstid fra mandag til fredag kompensert. Dersom disse to sektorene skal få mer grunnbemanning, noe som er et vanlig krav, bør det være en forutsetning at det sees i sammenheng med arbeidstidsavtalene og hvordan arbeidet organiseres.

Innlegget er publisert i Bergens Tidende 28.11.13. Se også rapporten

Arbeidstidsavtaler i offentlig sektor

Denne rapporten har til hensikt å vise hvordan arbeidstidsavtalene for sentrale arbeidstakergrupper i offentlig sektor fungerer, hva som er utfordringene og hva som kan gjøres for å få til en bedre utnyttelse av arbeidskraften. Arbeidstavtalene som gjennomgås gjelder for lærere, politiet og helse- og omsorgsarbeidere.

Last ned og les rapporten her: Arbeidstidsavtaler

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Arbeidstid: Nyanser til Folkestad

    14. januar 2014

    «Det er viktig at partene anerkjenner borgernes legitime interesse av innsyn og debatt om hva som er avtalt og om hvordan arbeidsmiljøloven fungerer. Gode arbeidstidsavtaler er en forutsetning for at politiet, helse- og omsorgssektoren og skolen skal kunne løse sine oppgaver på en best mulig måte,» skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.

    Les mer »
  • System for sløsing

    28. november 2013

    «Organiseringen har over tid ført til en stor sløsing med ressurser, både med mennesker og i form av administrasjonskostnader. Dårlig organisering er ressurssløsende, belastende for mange arbeidstakere og frustrerende for pasienter og pårørende. Arbeidsgiveren har ansvaret, men så lenge arbeidstakersiden har vetorett, har de ikke styring. Det bør de få,» skriver Mathilde Fasting i DN, i et svar til Mette Nord i Fagforbundet.

    Les mer »
  • Må få mer styring av arbeidstid

    21. november 2013

    «Hittil har arbeidstidsavtalene skapt en rigiditet, bidratt til svake ledelsesmuligheter og til en ressurssløsing som er betydelig. Dessuten har vetoretten i arbeidsmiljøloven bidratt til en skjev maktbalanse. Offentlig sektor sysselsetter mange hundretusen arbeidstakere. Hvordan deres arbeidstid er organisert og hvilke ressurser som medgår, er et forhold som angår flere enn partene i arbeidslivet,» skriver Mathilde Fasting.

    Les mer »
  • Turnus gir ressurssløsing

    20. november 2013

    «I dag starter KS og lærerorganisasjonene forhandlinger om ny særarbeidstidsavtale. Det er her nøkkelen ligger til å få mer elevtid, mer tid til kompetanseheving og til lærersamarbeid. Det vil bli støy om lærernes arbeidstidsavtaler, kanskje mer enn det allerede er om endringer i arbeidsmiljøloven. Men betingelsene for hvordan arbeidstiden skal organiseres er avgjørende for hvordan mange områder i offentlig sektor fungerer,» skriver Mathilde Fasting i DN.

    Les mer »
  • Arbeidstidsavtaler i offentlig sektor

    18. november 2013

    Denne rapporten har til hensikt å vise hvordan arbeidstidsavtalene for sentrale arbeidstakergrupper i offentlig sektor fungerer, hva som er utfordringene og hva som kan gjøres for å få til en bedre utnyttelse av arbeidskraften. Arbeidstavtalene som gjennomgås gjelder for lærere, politiet og helse- og omsorgsarbeidere.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »