Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

Norsk politi trenger ni årsverk for å ha døgnbemanning, mens våre naboland klarer seg med seks. I kommunal omsorg er det dobbelt så mange mennesker som årsverk, fordi 42 prosent jobber deltid.

Arbeidsmiljøloven legger detaljerte rammer for hvordan arbeidstiden skal reguleres. I tillegg har partene arbeidstidsavtaler som ytterligere regulerer arbeidstid. I den politiske debatten er det mye snakk om arbeidsmiljøloven og dens begrensninger. Realiteten er at arbeidstidsavtalene, og praktiseringen av dem, er minst like viktige. Dessuten er det gjerne de ekstraordinære arbeidstidsavtalene som trekkes frem i debattene. Det overskygger utfordringene som ligger i de vanlige arbeidstidsavtalene for flere hundre tusen arbeidstakere i offentlig sektor.

Et problem som er blitt altfor lite belyst i den offentlige debatten, er hvilke begrensninger arbeidstidsavtaler har på effektiv ressursutnyttelse i offentlig sektor. Hvordan påvirker avtaler om ubekvem arbeidstid og helgearbeid arbeidstidsplanleggingen? Hva koster deltid, mye vikarbruk og overtidsbruk? Hva koster administrasjonen av komplekse arbeidstidsavtaler og mange ansatte med ulike deltidsbrøker? Noen påstander kan belyse utfordringene: I omsorgssektoren utfører de ca. 209.000 ansatte bare ca. 130.000 årsverk. I politiet er bemanningen dårligst når behovet er størst.

For politi og helsearbeidere er det uenigheter om hvordan ubekvem arbeidstid skal behandles og godtgjøres. Disse yrkesgruppene arbeider i virksomheter som trenger døgnkontinuerlig drift. Arbeidstiden er ikke fra ni til fire, og, i politiets tilfelle, er belastningen høyest i helgene. Normalen er å jobbe når pasienter trenger omsorg og borgerne trenger beskyttelse. Fagforeningene har i tillegg mulighet til å nekte å godkjenne arbeidsplaner. Det skaper en skjev maktbalanse og en ny forhandlingsarena for kompensasjon. Arbeidsmiljøloven gir adgang til å avtale arbeidstidsordninger som kan tilpasses driften i helse- og omsorgssektoren. I praksis arter arbeidstidsplandiskusjonene seg lokalt ofte om hvem som skal ta ubekvemme vakter og hvor mye vaktene skal kompenseres, selv om ubekvemme vakter alltid har eksistert og vært tatt hensyn til i overenskomstene.

Politiets arbeidstidsbestemmelser reflekterer i liten grad at politiet skal ivareta en døgnkontinuerlig beredskap med noen toppunkter i løpet av uken, noe både Gjørv-kommisjonen og utredningen «Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer» påpeker. I utredningen går man så langt at man stiller spørsmål ved om formålene ved politiet er tilstrekkelig ivaretatt i dagens avtaleverk. Utredningen anbefaler at arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene sammen foretar en grundig analyse og vurdering av arbeidstidsbestemmelsene. For eksempel er det slik at norsk turnusorganisering innebærer opp til 40 prosent høyere ressursbruk enn i våre naboland.

I Sverige og Danmark gjennomfører politietatene nå omorganiseringer. Svensk og dansk politi har et arbeidstidssystem som fungerer i henhold til de behovene politiet har. Dette gir minimal vikar- og overtidsbruk. I lys av utredningens anbefalinger er en ny forhandling av arbeidstidsavtalene nødvendig. Avtalene bør tilpasses den nye strukturen og kan ikke ta utgangspunkt i en normalarbeidstid med tilhørende bruk av tillegg og overtid.

I helse, og særlig i kommunal omsorg, er gode turnusordninger også nøkkelen til mindre bruk av deltid og bedre ressursutnyttelse. Det er flere måter å organisere turnus på, også innenfor dagens arbeidsmiljølov. Helgefrekvensen er helt avgjørende for hvordan turnusen går opp, og ofte betyr gode vikarpoolordninger mye for å dekke blant annet sykefravær. I arbeidsmiljøloven er det rammer for maksimal arbeidstid pr. dag og pr. uke. Det er anledning til å gjennomsnittsberegne arbeidstid, men sykepleierne har for eksempel avtalt kortere gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid enn det arbeidsmiljøloven angir. Gjennomsnittsberegningene utgjør en mulighet til fleksibilitet i forhold til bemanningsbehov, og innsnevres arbeidsplanene til faste vakter og faste tider hver uke, mister man den fleksibiliteten.

Problemer kan oppstå dersom to arbeidstakere ønsker å bytte vakter. Byttet kan føre til at arbeidstiden går ut over grensene i loven eller avtalt arbeidsplan. Tillitsvalgte kan avslå bytte og trenger ikke å begrunne det. Selv arbeidsplaner som ikke går ut over lovens grenser for arbeidstid, og heller ikke gir ansatte en økt samlet arbeidstid, kan avslås. Det er nettopp fordi det ofte er snakk om arbeidstidsplaner som innebærer gjennomsnittsberegninger.

Både politi og helse har gjennom avtalene sine innebygget kompensasjon for ubekvem arbeidstid. Helsearbeidere i turnus har en full uke på 35,5 timer. I tillegg er ubekvemme vakter kompensert med mer lønn. I politiet er all arbeidstid ut over vanlig arbeidstid fra mandag til fredag kompensert. Dersom disse to sektorene skal få mer grunnbemanning, noe som er et vanlig krav, bør det være en forutsetning at det sees i sammenheng med arbeidstidsavtalene og hvordan arbeidet organiseres.

Innlegget er publisert i Bergens Tidende 28.11.13. Se også rapporten