Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Turnus gir ressurssløsing

Publisert: 20.11.2013
Mathilde Fasting Mathilde Fasting

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

I dag starter KS og lærerorganisasjonene forhandlinger om ny særarbeidstidsavtale. Det er her nøkkelen ligger til å få mer elevtid, mer tid til kompetanseheving og til lærersamarbeid.

Det vil bli støy om lærernes arbeidstidsavtaler, kanskje mer enn det allerede er om endringer i arbeidsmiljøloven. Men betingelsene for hvordan arbeidstiden skal organiseres er avgjørende for hvordan mange områder i offentlig sektor fungerer.

Offentlig sektor sysselsetter svært mange mennesker. Tall fra SSB viser at 34,3 prosent av alle sysselsatte jobber i offentlig sektor. Hvordan arbeidet organiseres har betydning for hvordan tjenestene blir utført, hvilke muligheter ansatte har til å jobbe heltid, og hvordan ledere i offentlig sektor kan lede. I mange tilfeller begrenses muligheten til en bedre og mer effektiv organisering betydelig av arbeidstidsavtalene som er forhandlet frem av de store arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor. Det kan gå ut over kvaliteten på tjenestene som tilbys, føre til merarbeid for arbeidsgiverne og hindre fleksibilitet for arbeidstakerne. I skolen er timeplanene – kombinert med en kompleks arbeidstidsavtale – et stort puslespill, samtidig som rektors styringsrett er begrenset. I politiet er bemanningen lavest når behovet er størst. I omsorgssektoren utfører de ca. 209 000 ansatte bare ca. 130 000 årsverk.

Politiets arbeidstidsbestemmelser reflekterer i liten grad at politiet skal ivareta en døgnkontinuerlig beredskap med noen toppunkter i løpet av uken, noe både Gjørv-kommisjonen og NOU’en Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer påpeker. I NOU’en går man så langt at man stiller spørsmål ved om formålene ved politiet er tilstrekkelig ivaretatt i dagens avtaleverk. Utredningen anbefaler at arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene sammen foretar en grundig analyse og vurdering av arbeidstidsbestemmelsene. For eksempel er det slik at norsk turnusorganisering innebærer opp til 40 prosent høyere ressursbruk enn i våre naboland.

I Sverige og Danmark gjennomfører politietatene nå omorganiseringer. Dansk og svensk politi har et arbeidstidssystem som fungerer i henhold til de behovene politiet har. Dette gir minimal vikar- og overtidsbruk. Operativt politi har ikke en ”normalarbeidsdag”. Deres viktigste arbeidstid er når andre ikke er på jobb. Arbeidstiden organiseres i turnus som må ta hensyn til dette. Helgearbeid er det normale, ikke arbeidstid fra ni til fire.

I omsorgssektoren er utfordringene særlig store på grunn av høy deltidsbruk og vanskeligheter med helgevakter. Dagens arbeidstidbestemmelser fører til at mange oppgaver må løses på ukedagene mellom 07.00–17.00, mens det mangler ansatte i helgene. Problemer kan også oppstå dersom to arbeidstakere ønsker å bytte vakter. Byttet kan føre til at arbeidstiden går utover grensene i loven eller avtalt arbeidsplan. Arbeidsmiljøloven åpner for å avtale avvik, men tillitsvalgte må godkjenne og trenger ikke å begrunne et eventuelt avslag. Selv arbeidsplaner som ikke går ut over lovens grenser for arbeidstid, og heller ikke gir ansatte en økt samlet arbeidstid, kan avslås. Slik er det med arbeidstidplaner som innebærer gjennomsnittsberegninger. Gjennomsnittsberegningene utgjør en mulighet til fleksibilitet i forhold til bemanningsbehov. Fordi bemanningsbehovet kan variere fra en uke til enn annen, er det viktig å kunne ha arbeidstidsplaner som tillater ujevn arbeidstid over et gitt antall uker.

Arbeidstidsavtalene skaper rigiditet og en betydelig ressurssløsing. Vi bør gjøre noe med det, og vi kan lære av våre naboland. Selv om det er arbeidslivspartene som forhandler, er det viktig at vi alle får en forståelse av hvordan arbeidstidsavtalene fungerer og hva som kan gjøres bedre. I Danmark er det vedtatt en radikal endring av arbeidstidsavtalene for lærerne, i Finland fungerer helse- og omsorgssektoren med 90 prosent heltidsansatte, og Sverige har organisert politiet slik at overforbruk av overtid og tillegg er minimalisert. Alle de tre nordiske landene har betydelig lavere antall årsverk i turnusordningene sine enn det Norge har.

Hvordan arbeidstiden i offentlig sektor er organisert og hvilke ressurser som kreves, er et forhold som angår flere enn partene i arbeidslivet. En fremtidig bærekraftig offentlig sektor vil være avhengig av gode arbeidstidsavtaler og god ledelse. Når arbeidstidsavtalene i helse er årsak til mye bruk av deltid, er svaret å se på avtalene, ikke å kreve rett til heltid. Fagforbundet og LO har varslet kamp. Det er forhåpentligvis mer retorisk enn reelt. Endringer i arbeidstidsavtalene i offentlig sektor krever konstruktive parter.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 20.11.13. Det er basert på denne Civita-rapporten:

arbeidstidsavtaler_omslag_webArbeidstidsavtaler i offentlig sektor

Denne rapporten har til hensikt å vise hvordan arbeidstidsavtalene for sentrale arbeidstakergrupper i offentlig sektor fungerer, hva som er utfordringene og hva som kan gjøres for å få til en bedre utnyttelse av arbeidskraften. Arbeidstavtalene som gjennomgås gjelder for lærere, politiet og helse- og omsorgsarbeidere.

Last ned og les rapporten her: Arbeidstidsavtaler

 

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Hva betyr offentlig?

    5. april 2018

    Begrepet offentlig betegner noe som befinner seg i  det åpne rom, som alle har adgang til, og/eller som angår alle.

    Les mer »
  • Nr. 4 2017: Bruk av benchmarking for effektivisering i offentlig sektor

    17. februar 2017

    Hvor effektiv er offentlig sektor? Formålet med dette notatet er å se på hvordan benchmarking og beste praksis-sammenligninger brukes i offentlig sektor i dag.

    Les mer »
  • Nr. 30 2015: Offentlig sektor og stemmegivning

    2. desember 2015

    Siden 1970 har offentlig sektor vokst med 200 prosent. Hvordan ville Stortinget vært satt sammen hvis ansatte i offentlig sektor fikk bestemme? Last ned og les notatet her:

    Les mer »
  • Nr.10 2014: Streikevåpenet i offentlig sektor

    22. mai 2014

    I motsetning til streik i privat sektor, rammer streik i offentlig sektor stort sett tredjeparter, og har nesten utelukkende funksjon i å markere organisasjonenes berettigelse og å lufte misnøye. Dette notatet ser på bruken av streikevåpenet i offentlig sektor og fremmer forslag som kan bidra til å fremme proporsjonalitet mellom streikens inngripende virkning og streikens formål. Last ned og les notatet her!

    Les mer »
  • Arbeidstid i skolen

    31. januar 2014

    «Det kommende tiåret blir viktig for å øke bærekraften i velferdsstaten. Uten endringer vil statsbudsjettet gå med store underskudd fra 2025. Effektiviteten i offentlig sektor må økes. Det må være lederne, ikke hver enkelt lærer, som først og fremst må svare for tidsbruk og effektivitet,» skriver Marius Doksheim i Morgenbladet.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »