Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Om svensk debattkultur, sensur og Dagens Nyheter

Publisert: 18.11.2013
Kristin Clemet Kristin Clemet

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

14.oktober publiserte den svenske avisen Dagens Nyheter (DN) en artikkel av forfatter og DN-medarbeider Henrik Arnstad. Her ble Norge presentert som et land med sterke rasistiske trekk. Hele det politiske spekteret, fra SV til FrP, fikk gjennomgå. Den norske nasjonale selvforståelsen ble beskrevet som en slags fascisme. Arnstads artikkel kan leses her.

Også Civita ble rammet av Arnstads kritikk. Dagen etter varslet jeg derfor DN om at jeg, sammen med et par medforfattere, ville svare på kritikken.

Noen dager senere sendte Øyvind Strømmen fra MDG, Ketil Raknes fra SV og jeg en felles kronikk til Dagens Nyheter. Formålet var først og fremst å vise at Arnstad har et feilaktig bilde av norsk virkelighet, og at det er bred enighet om dette i Norge. (Kronikken kan leses på norsk her.)

Det skulle vise seg at det var lettere sagt enn gjort å få et tilsvar på trykk i DN.

Først var problemet at vi var for mange forfattere. DN ville gjerne at bare Øyvind Strømmen undertegnet artikkelen. Det ble hevdet at DN er «generelt skeptisk» til debattartikler med flere underskrivere. Da jeg forklarte at det nettopp var bredden blant oss som svarte som var noe av poenget, hørte vi ikke mer om dette. Hele argumentet virket dessuten litt underlig, ettersom det bare noen dager etter dukket opp en kronikk i avisen med hele fem underskrivere.

Deretter fikk vi høre at kronikken var for lang. Den var riktig nok kortere enn Arnstads artikkel, men altså for lang, slik at den måtte kuttes. Men dersom den ble mer enn halvert og redusert til ca. 4000 tegn, skulle den «forhåpentligvis» få plass i avisen uken etter, altså ca. tre uker etter at Arnstads artikkel hadde stått på trykk.

Nå er det gått fem uker siden Arnstads artikkel sto på trykk – og det er tre uker siden DN fikk den korte versjonen de ba om – ferdig oversatt til svensk. I mellomtiden har vi gjentatte ganger blitt forespeilet at artikkelen skulle komme på trykk – uten at noe har skjedd.

Dette har imidlertid ikke forhindret DN fra å trykke flere kritiske tekster om Norge i denne perioden.

24.oktober trykket f.eks. avisen en kommentar av Maciej Zaremba (11 500 tegn) som gikk til frontalangrep på Norge. Zaremba gjentok delvis Arnstads grove kritikk og hevdet at Olav Thon aldri burde ha mottatt æresdoktorat ved Universitet i Karlstad, fordi han stemmer FrP: «Det är högskolans anständighet som står på spel, den som somliga kallar heder.»

31.oktober var DNs leder i sin helhet viet ulike anklager mot Norge fra svensk offentlighet, og en problematisering av disse. Journalisten Erik Helmerson, som skrev lederen, var utvilsomt mer forsonende enn Henrik Arnstad. Men Helmerson poengterte at Özz Nûjen ble sensurert bort i den norske utgaven av Skavlan (18.10.), fordi han hevdet at «Norges to nye regjeringspartier «vil massedeportere romfolk fra Norge» og sa til Jens Stoltenberg at «hvis ikke dette er rasisme, hva er det da?». Helmerson unnlot imidlertid å nevne at Nûjens kilde til denne påstanden høyst sannsynlig var Arnstads artikkel i DN. Helmerson antydet for øvrig at det skrives mye tøv om Norge, men unnlot også å nevne at avisens egen medarbeider antagelig er den fremste eksponenten for dette tøvet.

Kronikken til Arnstad, som til å begynne med lå gratis tilgjengelig på DNs hjemmesider, har siden blitt underlagt betalingstjeneste. Men den er fortsatt tilgjengelig på Arnstads egen blogg.

Det er i den forbindelse interessant å merke seg at Arnstad selv har rettet opp en feil om Pål Veiden og Civita, slik vi påpekte i den kronikken som aldri kom på trykk. I en fotnote skriver nemlig Arnstad: «I en tidigare version var citatet av Pål Veiden inexakt återgivet. Det är nu rättat, efter påpekande från uppmärksamma läsare. Jag tackar för hjälpen med detta!»

Det kunne vært interessant å vite hvem de «oppmerksomme lesere» er. Kunne det, sånn helt tilfeldigvis, være Strømmen, Raknes og Clemet? Og har DN rettet opp feilen?

Problemet for Sverige synes å være at mange der bare vil høre én ting. Det de vil høre, er at rasismen brer om seg i verden, og at bare Sverige – og knapt nok Sverige – står imot. Mange vet nok at Arnstad lyver og fantaserer, men ingen tør å si ham imot av redsel for å bli oppfattet som noen som «forsvarer rasisme».

Dagens Nyheter har åpenbart valgt å spille med på og utnytte denne stemningen. Den har antagelig lite med Norge og det norske valget å gjøre, men Norge blir en bekvem skyteskive for toneangivende personer som åpenbart allerede har bestemt seg.

Men at Dagens Nyheter går så langt som til å holde oss borte fra spaltene, er overraskende.

Noen vil kanskje kalle det sensur.

Selv syns jeg at det er rimelig at man slipper til med et svar når det fremsettes grov og feilaktig kritikk av navngitte personer og organisasjoner.

I Norge har vi presseetiske regler som innebærer at en som blir kritisert, har rett til å komme med et tilsvar.

Men det har altså ikke vært mulig i Dagens Nyheter.

Innlegget er publisert på Clemets blogg 18.11.13.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Debatten om populisme

    18. september 2018

    Man kan utmerket godt ha de samme meningene eller bekymringene som mange populister har, uten selv å være populist. Kristin Clemet i Nettavisen:

    Les mer »
  • Ad hoc-etikken i Dagens Nyheter

    20. november 2013

    Kristin Clemet kritiserer den svenske avisen Dagens Nyheter: «denne avisen holder seg med en form for ad hoc-etikk og ikke en presseetikk som er fundert på prinsipper og generelle retningslinjer som er forutsigbare for andre. De gjør det helt motsatt: De ser an situasjonen og velger «etikk» ut fra hva som lønner seg der og da.»

    Les mer »
  • En obegriplig framställning av Norge – kortversjon

    18. november 2013

    «Henrik Arnstad beskriver i DN (14./) Norge som ett land på väg in i ett reaktionärt mörker. Han tecknar en felaktig bild av norsk politik och det norska samhället, av en rasistisk nation med en halvfascistisk nationell identitet och av Anders Behring Breivik som en produkt av dessa faktorer. Arnstad gör inga försök till nyansering eller differentiering. Det kan tyda på att Arnstads argumentation har som syfte att inskränka det offentliga samtalet,» skriver Kristin Clemet, Øyvind Strømmen og Ketil Raknes.

    Les mer »
  • Svensk gartner luker ugress i norsk hage

    10. januar 2013

    Av Bård Larsen, historiker i Civita I Aftenposten (8.1) serverer teaterregissør Sofia Jupither oss det mest illiberale kulturinnspillet i norsk offentlighet på lang tid. I hovedtrekk mener hun at Torbjørn Egners barnelitteratur er skadelig for barn, fordi den inneholder et […]

    Les mer »
  • Ytringsfrihet og sensur anno 2012

    29. august 2012

    Hvordan skal vi begrunne ytringsfrihet i Norge anno 2012? Det skal blant annet Civitas Morten Kinander og Michael Tetzschner, som skrev i Civita-antologien Ytringsfrihet: 10 essays, diskutere på Nasjonalbiblioteket 10. september. Meld deg på her.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »