Av Kristin Clemet, leder i Civita.
SV har foreslått å opprette en ny overvåkningskommisjon. Målet er å «undersøke, kartlegge og vurdere den samlede overvåkningen norske innbyggere utsettes for» – og danne seg «et bilde av summen av overvåkning som norske innbyggere utsettes for, hvordan overvåkningen foregår, og hvordan den har utviklet seg over tid.» SV ønsker at kommisjonen skal være fremtidsrettet – og ikke tilbakeskuende, slik Lundkommisjonen var – og særlig ta for seg fire områder, nemlig
- omfanget av overvåkning,
- drivere for økt overvåkning,
- innbyggernes vern mot overvåkning, og
- en vurdering av behovet for sterkere personvern.
Det er situasjonen etter 11.september 2001, som har økt behovet og interessen for overvåkning og på mange områder satt personvernet under press – og de nylige avsløringene av USAs massive overvåkning av telefoner, internett og sosiale medier, av andre lands regjeringer og statsledere og, ikke minst, alminnelige borgere, som er foranledningen for SVs forslag.
Det er, som jeg også skrev i en tidligere blogg, lett å gjøre seg morsom på mange politikeres bekostning etter et valg. SV lot nemlig være å støtte et forslag fra de borgerlige partiene i 2012, da den såkalte personvernmeldingen ble behandlet i Stortinget. Da foreslo de borgerlige partiene, dvs. Høyre, FrP, KrF og Venstre, at Stortinget skulle be den rødgrønne regjeringen om å «gjennomgå implikasjonene av utvidelse av den svenske FRA-loven og fremme en sak til Stortinget om hvordan man kan sikre at innbyggere i Norge får bedre beskyttelse i sin tele- og datakommunikasjon.»
Dette burde selvsagt SV stemt for, dersom partiet mener alvor med sitt engasjement for personvern.
Men la det fare nå.
Jeg håper at det nye flertallet på Stortinget, altså Høyre, FrP, KrF og Venstre, vil se mer positivt på et forslag fra opposisjonen nå – i dette tilfellet SV – og ikke bare stemme det ned, slik SV gjorde da de borgerlige partiene fremmet forslag. Selvsagt bør man også lytte til Regjeringen og høre hva den mener – f.eks. om hvorvidt dette er den beste måten å gjennomføre et slikt arbeid på, dvs. om det bør nedsettes en kommisjon, eller om det bør skje på en annen måte.
Det viktigste er at det skjer.
Stoltenberg II-regjeringen – i likhet med Stoltenberg I – var ivrig med å sette ned offentlige utvalg rett før den skulle gå av. Det er ikke godt å si hva hensikten med å gjøre det er, men jeg har gjort meg mine tanker når jeg bl.a. har hørt hvordan Arbeiderpartiet har (mis)brukt det faktum at Stoltenberg I-regjeringen i sin tid satte ned forløperen for det såkalte Kvalitetsutvalget for grunnopplæringen – 14 dager før de gikk av og etter at Ap hadde tapt valget.
Det er nemlig mer naturlig og logisk at det er den nye regjeringen som setter ned utvalg – bl.a. for å forberede ny politikk på områder som krever grundig utredning og/eller forankring og høring. Da er det velgernes dom og det nye flertallet som legger premisset for utredningene, og det er riktig. Derfor er det positivt, syns jeg, at Høyre/FrP-regjeringen har varslet flere viktige utredninger, og det skader ikke om det blir flere. I Civita har vi bl.a. foreslått en forvaltningskommisjon og en velferdskommisjon – og vi kan gjerne også få enovervåkningskommisjon.
Jakten på den maksimale trygghet og sikkerhet er i ferd med å ta fra oss friheten. Selv hysteriske sikkerhetstiltak, slik vi f.eks. kan oppleve det på flyplasser, gir oss ikke fullstendig trygghet. Men det tar fra oss følelsen av frihet, selvbestemmelse og intregritet.
Frihet forutsetter en grad av autonomi – en mulighet til å bestemme over oss selv. Frihet forutsetter også at vi, i hvert fall i de mest private situasjoner, kan vite oss usett. For å sitere Civitas filosof Lars Fr. Svendsen: Uten en sfære fri for andres innsyn og inngrep, vil ikke frihet og individualitet la seg dannes og opprettholdes. En person som er helt og fullt gjenstand for et offentlig blikk, og er seg dette bevisst, vil miste mye av sin individualitet og bli et mer sosialt konvensjonelt vesen.
Massiv overvåkning er ille, uansett hvem som står bak. Men statens overvåkning er farligere enn den private – fordi staten, mer enn private, kan koble sammen og, i verste fall, misbruke opplysninger, som hver for seg er innhentet for ulike formål. Ofte tenker vi ikke så mye på det, fordi vi (heldigvis!) har stor tillit til staten – men avsløringene av den amerikanske overvåkningen – som kanskje har funnet sted med Obamas velsignelse – viser at vi kan være for naive. De vet mye mer enn vi tror.
Alt i alt tror jeg derfor SV har en god ide:
Vi bør, så langt det er mulig, kartlegge hvilke personvernutfordringer norske borgere står overfor i årene som kommer – som grunnlag for å vurdere tiltak for å styrke personvernet.
Innlegget er publisert på Clemets blogg 28.10.13.