Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Politikk for både mindre og større forskjeller

Publisert: 11.10.2013
Kristin Clemet Kristin Clemet

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

I ukene, månedene og årene som kommer, vil vi få høre det om og om igjen: Venstresiden vil anklage Høyre/FrP-regjeringen for å ønske seg et samfunn med større forskjeller – mens det vi trenger, er en politikk for mindre forskjeller.

Hva slags forskjeller det er snakk om, er ikke alltid klart. Audun Lysbakken snakker blant annet om at vi vil se økte «sosiale forskjeller», dersom politikken i Sundvolden-plattformen blir gjennomført.

Det de primært tenker på, er nok økte økonomiske forskjeller.

Jeg er enig i at relativt små økonomiske forskjeller er et gode. Men Norge har en del å gå på. Vi er tradisjonelt et land med stor grad av økonomisk likhet, noe jeg har skrevet om flere ganger før. Jeg har bl.a. skrevet om hvordan borgerlige reformer har ført til større likhet – men også om hvordan verdien økonomisk likhet må avveies mot andre viktige verdier.

Hvis vi ser 20 – 25 år tilbake i tid, er det store bildet at den økonomiske ulikheten (målt som inntektsulikhet) har økt litt mellom mennesker innad i land – samtidig som den er redusert mellom land og regioner, fordi de fattige landene og fremvoksende økonomiene vokser raskere enn de rike landene.

Det har bl.a. vært en viss økning i den økonomiske ulikheten i OECD-landene. Årsaken er først og fremst at de rikeste er blitt  rikere, bl.a. fordi kapitalskatten i mange land har vært lav – men de siste par år har ulikheten også økt på grunn av den europeiske krisen og stor arbeidsledighet i mange land sør i Europa. Civita har for øvrig tidligere utgitt en rapport som drøfter den økte økonomiske ulikheten i mange land.

I Norge har den økonomiske ulikheten vært stabil eller litt fallende de senere år, noe som ofte fremheves av Ap og SV. Den viktigste årsaken er den skattereformen som Bondevik II-regjeringen foreslo, og som ble iverksatt fra 2006. Da ble marginalskatten på lønnsinntekt senket og utbytteskatten økt, hvilket har redusert inntektsforskjellene noe.

Å øke den økonomiske ulikheten er selvsagt ikke et mål i seg selv. Spørsmålet som bør stilles, er om det er skadelig om den økonomiske ulikheten i Norge øker litt som en følge av at vi gjerne vil nå andre mål?

Jeg tror ikke det.

En viss økning i den økonomiske ulikheten fører ikke automatisk til mindre samhold eller redusert sosial kapital. Hvis de økonomiske forskjellene oppleves som rettferdige, og vi opprettholder tilliten til hverandre og til institusjonene, kan vi leve med litt større ulikhet.

Det er nemlig grunner til at det ikke alltid er så lett å unngå en viss økning i ulikheten, og en av dem er innvandring. Den forsterker på kort sikt inntektsforskjellene her hjemme, mens den jevner ut velstandsnivået mellom (menneskene i ulike) land.

Poenget med denne bloggen er imidlertid å minne om at det også finnes andre forskjeller enn de økonomiske.

Vår velferdstat, og den nordiske modellen generelt, er i veldig stor grad bygget på enhet og likhet, og på like løsninger for alle. Politikere mener ofte at de vet hva som er best for oss og innretter mange av fellesskapsordningene slik at de virker likt for alle – enten det gjelder skolen, eldreomsorgen eller støtten til barnefamiliene. Problemet med denne likhetsmodellen er imidlertid at den skal møte en stadig mer mangfoldig befolkning. Vi får et mer pluralistisk samfunn, både på grunn av migrasjon og på grunn av det økte kunnskaps- og velstandsnivået i befolkningen.

En mer mangfoldig befolkning har også mer mangfoldige behov og ønsker. Og dersom ikke politikken ser og legger til rette for dette, vil mange finne sine egne veier. Det er umulig å forby kjøp av private helse-, omsorgs- og utdanningstjenester. Skal man unngå at lommeboken avgjør hva slags tjenester man kan få, må det derfor «designes» systemer, der det offentlige kan finansiere et større mangfold av tjenester innen utdanning, helse og omsorg. Man må rette og slett ha en politikk for de økte forskjellene i befolkningen.

Dette blir utfordrende for alle partier. Men det blir mest utfordrende for venstresiden. Den politiske høyresiden er ikke like insisterende på at alt skal være likt for alle og setter mer pris på verdien valgfrihet. Men siden fremtiden betyr økt mangfold og økt valgfrihet, er dette noe som også venstresiden må ta inn over seg. Mitt tips er derfor at vi på dette området gradvis vil se en endring både i retorikk og politikk, i hvert fall i Arbeiderpartiet.

De må greie å kombinere en politikk mot økte økonomiske forskjeller – med en politikk forøkt mangfold i befolkningen.

Ellers sagt på en annen måte: Vi trenger også en politikk for de økte forskjellene i samfunnet.

Innlegget er publisert på Clemets blogg 11.10.13.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Erstad, Emil André: Hareides fall. 36 dagar som endra norsk politikk.

    1. november 2019

    Emil André Erstad reagerer negativt på at politiske motstandere bruker triks og taktikk i den politiske debatten. Det kan man forstå. Men det er ikke like lett å forstå at han ikke ser at han og Hareide også gjør det selv.

    Les mer »
  • Et mindre og bedre statlig eierskap

    11. september 2019

    Dette notatet diskuterer noen generelle fordeler ved statlig nedsalg, og gir eksempler på bedrifter der endret eierstruktur kan være gunstig for både samfunnet og selskapene selv.

    Les mer »
  • Lie, Einar: Norsk økonomisk politikk etter 1905

    6. juli 2019

    Einar Lie øser av sin store kunnskap om 1900-tallet og tar leseren med på en pedagogisk, interessant og kunnskapsrik reise gjennom hele 1900-tallet og frem til i dag.

    Les mer »
  • Reegård, Stein: Nasjonaløkonomi – en guide til økonomisk politikk

    26. juni 2019

    Boken formidler på en komprimert, enkel og oversiktlig måte viktige sammenhenger i norsk økonomi.

    Les mer »
  • Handlingsrommet i EØS-avtalen: Bør det brukes i større grad?

    24. juni 2019

    Det kommer stadig krav om at Norge må bruke «handlingsrommet» i EØS-avtalen. Men hva innebærer det? Dette notatet ser på mulighetene for å føre en aktiv europapolitikk.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »