Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Blå økonomisk politikk

Publisert: 08.10.2013
Villeman Vinje Villeman Vinje

Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita.

Alt tyder alt på at den kommende regjeringen, som tidligere borgerlige regjeringer, vil føre en ansvarlig økonomisk politikk.

Under valgkampen argumenterte statsminister Jens Stoltenberg for at en ansvarlig økonomisk politikk først og fremst innebar å følge handlingsregelen.

Handlingsregelen har mange kvaliteter, men den sikrer ikke en ansvarlig økonomisk politikk fra år til år.

En ansvarlig blå økonomisk politikk bør derfor være basert på at pressvirkningen på økonomien av de enkelte statsbudsjett er beskjeden, sett i lys av den rådende konjunktursituasjonen.

Den kommende regjering bør derfor innføre en økonomisk styringsregel som tydeliggjør et slik ansvarlig forankringsmål, noe den økonomiske politikken så langt mangler.

Under Stoltenberg II-regjeringen har budsjettene i år med høykonjunktur virket moderat ekspansive. For eksempel var det ved fremleggelse av budsjettene for 2007 og 2008 anslått at statsbudsjettene begge ganger ville øke det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet med 0,3 prosentpoeng, mens det ved revidert nasjonalbudsjett 2007 var oppe i 0,6 prosentpoeng.

Dette er et mål på den underliggende bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet, sett i lys av konjunktursituasjonen og spesielle regnskapsforhold. Innretningen under Stoltenberg II-regjeringen bør danne en absolutt øvre ramme for hvor ekspansive de offentlige budsjettene kan virke i høykonjunkturår. I lavkonjunkturår er det ønsket at budsjettene skal øke aktiviteten i økonomien, noe som er fornuftig.

Krisepakken, tilleggsbevilgningen under finanskrisen i 2009, var f.eks. anslått å gi en budsjettimpuls på 2,3 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Oljepengebruken sett i lys av konjunktursituasjonen, er ikke alene et godt mål på ansvarligheten til de enkelte års budsjetter. To budsjettalternativer kan være like ekspansive, men et budsjett som prioriterer å øke vekstevnen i økonomien vil være mer ansvarlig enn et budsjett fokusert på drift.

En økonomisk politikk som prioriterer å styrke vekstevnen i økonomien, vil over tid føre til høyere privat og offentlig velstandsnivå, og bør derfor være et hovedmål med den økonomiske politikken.

Da handlingsregelen ble vedtatt, ble dette forsøkt løst ved at Stoltenberg I-regjeringen pekte på vekststimulerende skatteletter, investeringer i infrastruktur og kunnskap som hovedprioriteringer for oljepengebruken, noe som fikk bred tilslutning på Stortinget.

Men erfaringen under Stoltenberg II-regjeringen har tydeliggjort at intensjonen fra 2001 ikke er bindende nok. Den økonomiske politikken ville derfor være tjent med beregninger i hvert statsbudsjett som forsøker å anslå i hvilken grad det enkelte budsjett og sentrale bevilgningsområder vil styrke vekstevnen i økonomien.

Den kommende borgerlige regjeringen har slått fast at den vil følge handlingsregelen. Handlingsregelen er en generasjonskontrakt, som sikrer at også fremtidige generasjoner vil nyte godt av oljeformuen vår. I lys av de store utfordringene velferdsstaten vil stå overfor de kommende tiårene, er generasjonsperspektivet et viktig forankringspunkt å holde fast ved.

Handlingsregelen er ingen tvangstrøye, og den kommende regjeringen har betydelig frihet i tolkning og praktisering av den økonomiske politikken.

Generasjonsperspektivet medfører at en stor del av oljeinntektene bør spares til fremtidige generasjoner. Det er to hovedinnretninger for hvordan vår oljeformue kan spares til kommende generasjoner.

Den ene er sparing i Statens Pensjonsfond Utland. Dette er sparing på offentlig hånd, og med budsjettlekkasjer for neste år som indikerer oljepengebruk på under tre prosent av oljefondets størrelse, har Stoltenberg II-regjeringen valgt å øke den offentlige sparingen i forhold til intensjonene da handlingsregelen ble vedtatt i 2001.

Den andre måten å spare til fremtidige generasjoner på, er å redusere skattenivået. Dette er sparing på privat hånd. Vekstfremmende skatteletter var det første Stoltenberg I-regjeringen konkret pekte på som et prioriteringsområde. I budsjettforslaget for 2002 foreslo de over 9 mrd. 2013-kroner i skatteletter, og daværende finansminister Schjøtt-Pedersen skisserte at å bruke om lag halvparten av handlingsrommet på skatteletter kunne være riktig.

Det er håp om at den borgerlige regjeringen finner tilbake til denne balanserte sparingsinnretningen på både privat og offentlig hånd. Skatteletter i de gjenstående årene med budsjettoverskudd vil øke rommet for skatteøkninger senere, noe som vil bli nødvendig.

SSB har tidligere illustrert dette gjennom beregninger hvor handlingsrommet fra oljeinntektene har blitt brukt til å avvikle hele arbeidsgiveravgiften, for så å gradvis gjeninnføre den for å finansiere kommende offentlige underskudd. Prinsippet gjelder for alle former for skatteletter.

Velger den borgerlige regjeringen i den kommende stortingsperioden skatteletter som fører til at oljepengebruken øker opp mot handlingsregelens 4-prosentsmål, vil det være en prioritering i tråd med generasjonskontrakten, og en praktisering av handlingsregelen på linje med Stoltenberg I.

Eksakt hvor store skattelettene over stortingsperioden blir, bør regjeringen ikke forskuttere, men avpasse ansvarlig pressvirkning av statsbudsjettet gitt konjunktursituasjonen.

En slik vekst- og skattelettefokusert politikk, som øker oljepengebruken i forhold til Stoltenberg II-regjeringens tolkning, vil innenfor handlingsregelens fleksible ramme være ansvarlig.

Det vil også ha bivirkningene at konkurranseevnen og til norske bedrifter og arbeidsplasser vil styrkes, samtidig som grunnlaget for fremtidig offentlig velferd trygges.

Det er til å leve med.

Innlegget er publisert hos E24.no 7.10.13.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Det glemte fondet

    24. september 2019

    Et statlig fond uten annet formål enn å tjene penger til seg selv kan være en risiko. Dette notatet foreslår at Folketrygdfondet tas inn i beregningsgrunnlaget for den finanspolitiske handlingsregelen, kombinert med at handlingsregelen reduseres noe.

    Les mer »
  • Lie, Einar: Norsk økonomisk politikk etter 1905

    6. juli 2019

    Einar Lie øser av sin store kunnskap om 1900-tallet og tar leseren med på en pedagogisk, interessant og kunnskapsrik reise gjennom hele 1900-tallet og frem til i dag.

    Les mer »
  • Reegård, Stein: Nasjonaløkonomi – en guide til økonomisk politikk

    26. juni 2019

    Boken formidler på en komprimert, enkel og oversiktlig måte viktige sammenhenger i norsk økonomi.

    Les mer »
  • Hagelund, Anniken: Sykefraværets politikk – trygdeordningen som ikke lot seg rikke?

    17. juni 2019

    Det er først og fremst de politiske prosessene og den overordnede sykefraværspolitikken som er godt analysert i Hagelunds bok.

    Les mer »
  • Hva er politikk?

    8. oktober 2018

    Politikk er samspillet mellom staten og samfunnet for øvrig, men kan også gjelde samspillet mellom ulike stater.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »