Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Normaliseringen av Frp

Publisert: 04.10.2013
Kristin Clemet Kristin Clemet

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

Per Anders Todal skriver i en lederartikkel i Dag og Tid 27. september om «normaliseringen» av forholdet mellom Frp og Høyre.

Fra å være et parti Høyre var opptatt av å markere avstand til, og som mange inntil nylig mente det var uaktuelt å samarbeide med, er Frp nå på vei inn i regjering sammen med Høyre. Og det er ikke bare forholdet til Høyre som er «normalisert». FrP blir nå for første gang anerkjent som en samarbeidspartner og mulig regjeringsdeltaker av alle de borgerlige partiene.

Det er åpenbart riktig, som Todal påpeker, at begrunnelsen for å samarbeide med Frp er del-vis pragmatisk. Høyre kan ikke komme i regjeringsposisjon uten støtte fra Frp. Men Frp er også blitt et mer seriøst og profesjonelt parti. Todal spør imidlertid om retorikken om innvandring, og særlig islam, egentlig har endret seg så mye.

Selv har jeg både skrevet og sagt svært mye negativt om Frp opp gjennom årene, noe jeg selvsagt vedkjenner meg. Det er særlig partiets innvandringspolitikk, og ikke minst retorikk, som har vært kilde til skepsis og til dels kraftig fordømmelse fra andre politikere på borgerlig side de siste 15-20 årene. Da FrP ble stiftet på 1970-tallet var det Arbeiderpartiet og LO som var opptatt av å stenge grensene, fordi innvandrerne «tok» arbeidsplassene våre, mens FrP var opptatt av å senke skattene og bekjempe byråkrati. Senere, på 1990-tallet, var det FrP som målbar innvandringsmotstanden og da i en tone og med argumenter som til tider var svært negative.

Det finnes fortsatt noen i Frp som argumenterer på måter det er grunn til å ta avstand fra. Men dette er ikke det gjengse bildet av partiet nå, og de mest innbitte innvandringsmotstanderne er ute av partiet. Med til bildet hører dessuten at FrP ikke lenger står så alene. De andre partiene har nærmet seg FrP i innvandrings- og integreringspolitikken, og det er flere enn FrP som «lufter» en enda strengere politikk i det offentlige rom uten at det er vedtatt politikk i partiet. Det er, som Todal skriver, «i dag aksept for en hardere tone i innvandringsdebatten enn før».

Det er bekvemt for andre politikere og kommentatorer å forsøke å demonisere FrP og etterlate inntrykk av at alle andre ønsker en mye mer liberal og hyggelig innvandringspolitikk. Men det er ikke riktig. Det finnes motstandere av den innvandringspolitikken som føres, både til venstre og høyre i politikken, og Frp-politikere er ikke alene om å mene at innvandrere «tar» noe fra oss – enten det er arbeidsplassene våre, velferden vår, verdiene våre eller kulturen vår. Dessuten er enigheten mellom partiene ganske stor: Alle partier vil beholde innvandringsstoppen. Alle partier vil føre en streng asylpolitikk. Alle partier vil gjerne korte ned på saksbehandlingstiden for asylsøkere og få asylsøkere som ikke har krav på opphold, raskere ut av landet.

Resultatet av forhandlingene/sonderingene mellom de fire borgerlige partiene er at vi i årene som kommer, vil føre en litt mer liberal politikk overfor asylbarna og arbeidsinnvandrere fra tredje-land – og en litt strengere politikk for dem som vil etablere familie.

Innvandringspolitikken den nye regjeringen vil føre, ser altså ut til å innebære ganske moderate justeringer sammenlignet med dagens politikk, selv om Frp har fått en rekke små seire. Men Todal har helt rett i det ikke bare er den konkrete politikken som betyr noe. Hvordan politikere, og ikke minst regjeringsmedlemmer, ordlegger seg er også viktig. Det gjenstår å se om Frp består den prøven.

Innlegget er på trykk i Dag og tid 4.10.13.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Fremskrittspartiets vekst – ikke bare gjerdesittere

    11. desember 2015

    «I Politisk kvarter kom jeg til å si at Frps vekst primært skyldtes at «gjerdesittere» kommer tilbake. Men det viser seg å være en sannhet med modifikasjoner.» Kristin Clemet blogger:

    Les mer »
  • Horne: Starter med minuspoeng

    18. oktober 2013

    «Skulle Horne utføre sitt embete på strålende vis, skal jeg være den første til å gi applaus. Men det er også helt rimelig at statsrådene blir konfrontert med uttalelser de har gitt tidligere. Det er nemlig ikke irrelevant hva de selv står for. Og i Hornes tilfelle kan neppe alle uttalelsene hun har kommet med, bare forklares som ”uheldige spissformuleringer”,» skriver Eirik Løkke hos Minerva.

    Les mer »
  • Hvitvasking av FrP?

    3. oktober 2013

    Frp er nå et 40 år gammelt parti. Rene maktpolitiske og demokratiske vurderinger tilsier at et parti som er så stort, bør kunne komme i regjering. Men viktigere er det at partiet har forandret seg. Det er et parti med standpunkter og meninger på alle saksfelt – og et parti som for lengst har inntatt «kommandohøydene» og skaffet seg styringserfaring fra kommunene,» skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

    Les mer »
  • Hva slags parti er Fremskrittspartiet?

    16. september 2013

    «FrP kan godt betegnes som «populistisk». Men forskere mener at FrP skiller seg ut og minner vel så mye om en del kristendemokratiske eller konservative partier enn andre høyrepopulistiske partier. Populismebegrepet sier dessuten mindre om likheter enn om ulikheter, og i Norge har nå et venstrepopulistisk parti sittet med makten i åtte år,» skriver Kristin Clemet i SvD.

    Les mer »
  • Fremskrittspartiet i det gode selskap

    1. februar 2013

    «I går sto det en meget interessant lederartikkel i Vårt Land. Det var rett og slett en liten hyldest til og «hvitvasking» av Fremskrittspartiet», blogger Kristin Clemet.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »