Av Bård Larsen, historiker i Civita.
Morten Traavik og Per Ananiassen kom i gårsdagens Aftenposten med merkelige utsagn. Vi har boikottet Nord-Korea i 60 år, og landet består fremdeles, mente Traavik.
Det ikke riktig. Verdenssamfunnet har stått parat hver gang Nord-Korea vil nedlate seg til å komme til forhandlingsbordet. Og det er Nord-Korea som bryter forhandlingene.
Vesten og FN har mange ganger kommet Nord-Korea til unnsetning med ulike matprogrammer. Lettere blir det ikke av at statsideologien – juche – er en hybrid av sosialisme, full isolasjon og ekstrem nasjonalisme. Derfor er heller ikke betegnelsen «nasjonalsosialisme» ueffen, selv om Traavik ikke liker den.
Ifølge Ananiassen er Civita like ensporet som regimene vi kritiserer. Det er uhyrlig å sammenligne Nord-Korea med nasjonalsosialisme, men OK å sammenligne Civita med Nord-Korea? Er dette et premiss for å sammenligne norsk og nordkoreansk propaganda, så faller noen brikker på plass.
Isolasjon av Nord-Korea vil vi ikke ha, men så er det heller ikke utvekslingen av kunstneriske uttrykk som er Traaviks problem. Aftenposten oppsummerer det godt: «Traaviks forsøk på å nyansere bildet av landet resulterer i å nyansere bildet av det totalitære regimet i stedet.»
Traavik trår feil når han spotter vitnesbyrd fra fangeleirer eller uttrykker indignasjon over at leirene omtales som konsentrasjonsleirer.
Ellers har Kulturrådet rett i at stipender ikke skal styres politisk. Slik utdeling er altså opp til Kulturrådet, akkurat som det er opp til meg å ha en mening om de tre millionene Traavik har fått.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 18.9.13.