Av Kristin Clemet, leder i Civita.
For fjerde gang på rad har Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet fått flere stemmer enn Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i et stortingsvalg i Norge. Nå får de også flertallet av mandater på Stortinget: Valget i 2013 har gitt det største borgerlige flertallet i Norge siden 1930-tallet.
En av grunnene til at det ble et solid borgerlig flertall, er at alle de borgerlige partiene for første gang har lovet å samarbeide om å danne regjering. Vi vet ennå ikke om alle de fire partiene vil inngå i en regjering, men de har garantert at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering.
Dette er nytt i norsk politikk. FrP blir for første gang anerkjent som en samarbeidspartner og mulig regjeringsdeltaker av alle de borgerlige partiene.
Dette har fått enkelte i utlandet til å reagere, fordi man tror at FrP kan sammenlignes med andre høyrepopulistiske partier i Europa. Men det er viktige forskjeller:
FrP har en liberalistisk opprinnelse og ble etablert på 1970-tallet til kamp mot høye «skatter, avgifter og offentlige inngrep». I Fremskrittspartiets program omtaler partiet seg selv som et «liberalistisk folkeparti».
I praktisk politikk er ikke FrP alltid et liberalistisk parti, men minner mer om et sosialdemokratisk parti. FrP er f.eks. tilhenger av en omfattende velferdsstat med like ytelser til alle.
FrP er ikke et énsaksparti eller et parti som bare interesserer seg for noen få saker. Det er et politisk parti med program og engasjement på alle saksfelt og med en landsdekkende, profesjonell organisasjon.
FrP har i dag ordføreren i 11 norske kommuner, og partiet er med og styrer i flere kommuner. Mange av ordførerne er populære, og det føres ikke noen signifikant annerledes politikk i disse kommunene enn i andre.
FrP ønsker en strengere innvandringspolitikk enn de andre norske partiene, men ikke strengere enn den som føres i mange europeiske land allerede. Fremtredende FrP-politikere er selv innvandrere.
FrP har, i motsetning til f.eks. Dansk Folkeparti og Sverigedemokratene, aldri søkt noe formelt eller uformelt samarbeid med noen andre høyrepopulistiske partier i Europa.
FrP kan godt betegnes som «populistisk». Men forskere mener at FrP skiller seg ut og minner vel så mye om en del kristendemokratiske eller konservative partier enn andre høyrepopulistiske partier. Populismebegrepet sier dessuten mindre om likheter enn om ulikheter, og i Norge har nå et venstrepopulistisk parti sittet med makten i åtte år.
De borgerlige partiene i Norge er forskjellige, men det finnes også et ideologisk fellesgods:
De mener at samfunnet bygges nedenfra – ikke ovenfra. De ønsker mer valgfrihet for borgerne. De ønsker mer maktspredning og mangfold. De vil la private være med å løse oppgavene innen skole, infrastruktur, helse og omsorg. De vil styrke respekten for arbeid og eiendom.
Vi venter nå i spenning på regjeringserklæringen som skal omforme disse ideene til praktisk politikk og på en ny regjering i oktober!
Innlegget er på trykk i Svenska Dagbladet 15.9.13.