Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Hva slags parti er Fremskrittspartiet?

Publisert: 16.09.2013
Kristin Clemet Kristin Clemet

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

For fjerde gang på rad har Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet fått flere stemmer enn Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i et stortingsvalg i Norge.  Nå får de også flertallet av mandater på Stortinget: Valget i 2013 har gitt det største borgerlige flertallet i Norge siden 1930-tallet.

En av grunnene til at det ble et solid borgerlig flertall, er at alle de borgerlige partiene for første gang har lovet å samarbeide om å danne regjering. Vi vet ennå ikke om alle de fire partiene vil inngå i en regjering, men de har garantert at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering.

Dette er nytt i norsk politikk. FrP blir for første gang anerkjent som en samarbeidspartner og mulig regjeringsdeltaker av alle de borgerlige partiene.

Dette har fått enkelte i utlandet til å reagere, fordi man tror at FrP kan sammenlignes med andre høyrepopulistiske partier i Europa. Men det er viktige forskjeller:

FrP har en liberalistisk opprinnelse og ble etablert på 1970-tallet til kamp mot høye «skatter, avgifter og offentlige inngrep». I Fremskrittspartiets program omtaler partiet seg selv som et «liberalistisk folkeparti».

I praktisk politikk er ikke FrP alltid et liberalistisk parti, men minner mer om et sosialdemokratisk parti. FrP er f.eks. tilhenger av en omfattende velferdsstat med like ytelser til alle.

FrP er ikke et énsaksparti eller et parti som bare interesserer seg for noen få saker. Det er et politisk parti med program og engasjement på alle saksfelt og med en landsdekkende, profesjonell organisasjon.

FrP har i dag ordføreren i 11 norske kommuner, og partiet er med og styrer i flere kommuner. Mange av ordførerne er populære, og det føres ikke noen signifikant annerledes politikk i disse kommunene enn i andre.

FrP ønsker en strengere innvandringspolitikk enn de andre norske partiene, men ikke strengere enn den som føres i mange europeiske land allerede. Fremtredende FrP-politikere er selv innvandrere.

FrP har, i motsetning til f.eks. Dansk Folkeparti og Sverigedemokratene, aldri søkt noe formelt eller uformelt samarbeid med noen andre høyrepopulistiske partier i Europa.

FrP kan godt betegnes som «populistisk». Men forskere mener at FrP skiller seg ut og minner vel så mye om en del kristendemokratiske eller konservative partier enn andre høyrepopulistiske partier. Populismebegrepet sier dessuten mindre om likheter enn om ulikheter, og i Norge har nå et venstrepopulistisk parti sittet med makten i åtte år.

De borgerlige partiene i Norge er forskjellige, men det finnes også et ideologisk fellesgods:

De mener at samfunnet bygges nedenfra – ikke ovenfra. De ønsker mer valgfrihet for borgerne. De ønsker mer maktspredning og mangfold. De vil la private være med å løse oppgavene innen skole, infrastruktur, helse og omsorg. De vil styrke respekten for arbeid og eiendom.

Vi venter nå i spenning på regjeringserklæringen som skal omforme disse ideene til praktisk politikk og på en ny regjering i oktober!

Innlegget er på trykk i Svenska Dagbladet 15.9.13.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Hva er et parti?

    11. mai 2018

    Det som skiller partimedlemmer fra sympatisører, er at de førstnevnte i større grad søker å påvirke politiske prosesser.

    Les mer »
  • Stem på det partiet du liker best, hvis du vet hvilket parti du liker best!

    9. september 2017

    «Å stemme taktisk kan være en risikosport,» skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg.

    Les mer »
  • Senterpartiet er Norges mest nasjonalkonservative parti. Frp er mest høyrepopulistiske.

    3. mars 2017

    Kristin Clemet svarer Marte Gerhardsen om Senterpartiets populisme.

    Les mer »
  • Nr. 25 2013: Stat og parti: Det vanskelige skillet

    1. november 2013

    Den nylig avgåtte regjeringen ble med jevne mellomrom beskyldt for å utnevne sine egne til viktige posisjoner, og å se bort fra kompetanse. Kan vi vente oss at den nye regjeringen fremstår bedre? Dette Civita-notatet undersøker om norske regjeringer prioriterer politisk tilknytning på bekostning av annen kompetanse som er relevant når en posisjon eller stilling skal besettes. Det belyser problemstillinger knyttet til grensene og spenningene mellom politikk, forvaltning og statlig eierskap.

    Les mer »
  • Fremskrittspartiet i det gode selskap

    1. februar 2013

    «I går sto det en meget interessant lederartikkel i Vårt Land. Det var rett og slett en liten hyldest til og «hvitvasking» av Fremskrittspartiet», blogger Kristin Clemet.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »