Skattelette er sparing

Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita

Statsminister Jens Stoltenberg kommer med en budsjettlekkasje i DN 22.8, og varsler en innstramming i oljepengebruken i budsjettet for 2014. Han mener en oljepengebruk nær 4-prosentregelen er «helt uansvarlig og i strid med handlingsregelen». Her tar Stoltenberg feil.

Handlingsregelen er ikke en god regel for ansvarlig pengebruk i det enkelte år. Det avgjøres av pressvirkningene budsjettet har, sett opp mot konjunktursituasjonen. Handlingsregelens hovedfunksjon er å sikre at også kommende generasjoner får dra nytte av vår oljerikdom.

Hva som er ansvarlig oljepengebruk er avhengig av hva oljepengene brukes til. Fokuseres oljepengebruken på vekstfremmende tiltak, økes kapasiteten i økonomien og det tåles mer aktivitet før pressvirkninger som inflasjon og lønnspress melder seg. En vekstfokusert regjering kan derfor bruke mer oljepenger enn en driftsfokusert regjering – innenfor like ansvarlige rammer.

Da handlingsregelen ble fremmet av Stoltenberg I-regjeringen i 2001 var et hovedbudskap at handlingsrommet oljeinntektene gav oss burde brukes på å styrke vekstevnen i økonomien. Konkret prekte den på intensjonen om å prioritere vekstfremmende skatteletter, investeringer i infrastruktur og kunnskap, noe som fikk bred tilslutning på Stortinget.

I det første budsjettet etter at handlingsregelen var vedtatt fulgte Stoltenberg I-regjeringen opp denne vekstfremmende innretningen av oljepengebruken. Daværende finansminister Schjøtt-Pedersen fremmet et budsjettforslag for 2002 med 9 mrd. 2013-kroner i skatteletter, innrettet bla. med vekstfremmende tiltak som redusert investeringsavgift og lavere toppskatt. Samtidig skisserte finansministeren fra Arbeiderpartiet at et riktig nivå fremover kunne være å bruke halvparten av handlingsrommet fra oljeinntektene på skatteletter. Det var et godt råd som Stoltenberg II-regjeringen dessverre så langt ikke har fulgt.

Riktig innrettet har skatteletter en klar vekststimulerende virkning. At skatteletter gir økt velstand for befolkningen og styrker konkurranseevnen for bedrifter og arbeidsplasser, er i seg selv en grunn for at skatteletter bør prioriteres. Men i en debatt om hvor mye oljepenger som skal brukes, er det viktigere å huske på at skatteletter også er sparing. Mens oljefondet er offentlig sparing, er skatteletter privat sparing. Bevilgninger til skatteletter kan i sin helhet reverseres i senere år, noe all annen oljepengebruk ikke kan. Denne vesensforskjellen mellom skatteletter og annen oljepengebruk gjør at en vekstorientert regjering som prioriterer skatteletter kan bruke mer oljepenger enn en driftsfokusert regjering, også i et generasjonsperspektiv.

Skatteletter nå, i en tid der offentlige budsjetter går med store overskudd, øker rommet for skatteøkninger senere. Det er det behov for. Med en eldre befolkning vil velferdsstaten de kommende tiårene stå overfor store utfordringer. Perspektivmeldingen anslår årlige budsjettunderskudd om 50 år på rundt 140 mrd. 2013-kroner, forutsatt dagens kvalitet på offentlige tjenester og arbeidsinnsats. Det er urealistiske antagelser og underskuddet vil trolig bli betydelig høyere. Alle partier går i september til valg på økte offentlige tjenester. Det er også urealistisk å tro at økt velstand fremover ikke vil føre til redusert arbeidsinnsats, slik den har gjort de siste tiårene, uten at det tas sterke politiske grep. Forutsetter vi at trendutviklingen med økt kvalitet og lavere arbeidsinnsats fortsetter i 50 år, blir underskuddet over 500 mrd. 2013-kroner, eller om lag det dobbelte av underskuddet Hellas har slitt med de senere år. Økt sparing i gode år og reformer som styrker velferdsstatens bæreevne er derfor ønskelig og nødvendig.

I budsjettforslaget for 2014, som vinnerne av valget vil måtte forholde seg til, varsler Stoltenberg at det vil bli brukt 50 mrd. oljekroner mindre enn det 4-prosentsregelen angir. En regjering som velger å spare gjennom skatteletter, kan på ansvarlig vis over en stortingsperiode legge budsjettrammene nær 4-prosentsregelen. Det øker handlingsrommet sammenlignet med den budsjettbane Stoltenberg skisserer. Forutsetningen er at den samlede virkningen av de enkelte statsbudsjett tilpasses aktiviteten i økonomien, noe alle partiene på Stortinget sier de går inn for. Handlingsregelen bygger på at sparing til utfordrende tider skal skje både på offentlig og privat hånd. En ansvarlig regjering bør gjenopprette den balansen.

Innlegget er på trykk i Finansavisen 2.9.13.

 

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »