Ideer

Kommer Ørnhøi etter?

I et historisk perspektiv er det venstresidens vandring mot høyre som er mest interessant – ikke at Høyre er tilhenger av velferdsstaten, skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagsavisen.

Publisert: 1. august 2013

Av Lars Gauden-Kolbeinstveit, rådgiver i Civita

I en kronikk i Dagsavisen 18.7 skriver Stein Ørnhøi om sin frustrasjon over den rødgrønne regjeringen. Både Høyre og undertegnede får også gjennomgå fordi vi ikke har skjønt at det er venstresiden som har æren for alt som er godt i dette landet. Men mest av alt er Ørnhøi skuffet over SV. Det er ikke noe fint å være sosialist lenger når SV sitter i en regjering som er slem mot asylbarn, syns han. Men det SV Stein Ørnhøi drømmer om ville aldri blitt del av en rødgrønn regjering.

I et historisk perspektiv er det venstresidens vandring mot høyre som er mest interessant – ikke at Høyre er tilhenger av velferdsstaten. Dagens AP er tilnærmet likt dagens Høyre, og milevis fra Ørnhøis SV.

Stein Ørnhøi er frustrert over at regjeringen – hvor SV er medlem – ikke er radikal nok. Men en forutsetning for at Arbeiderpartiet slapp SV inn i regjering var at Ørnhøis SV ble lagt på hylla.  Skattenivået skulle ikke opp og EØS-avtalen, bygget på EUs markedsliberale friheter, skulle ligge til grunn. Lysbakken fikk lov å si at børsen burde legges ned, men det ble med snakket.  Og vi fikk en finansminister fra SV som forsvarte kapitalismen.

Ørnhøi hevder at Høyre alltid har «kommet etter» venstresiden og først blitt tilhengere av offentlige velferdsordninger når slaget uansett var tapt. Dette er unyansert.  Det riktige – som blant annet Mathilde Fasting med fler påpeker i Civitaboken «Den norske velferden» – er at alle partier har vært med på å utvikle den norske velferdsstaten.  Dette er ukontroversielt hos de aller fleste historikere, selv om det her selvsagt finnes uenighet og nyanser.

Et kontroversielt punkt er arbeiderbevegelsen og organisering av arbeidsmarkedet sin betydning. Ørnhøi mener jeg ikke har forstått at sosialister alltid har sett på det sivile samfunn som viktig for organiseringen av arbeiderbevegelsen.  Men mitt poeng har aldri vært at venstresiden og arbeiderbevegelsen har sett på det sivile samfunn som uviktig.  Det er den instrumentelle tilnærming og frykten for sivile samfunn som ikke med nødvendighet deler sosialistiske idealer jeg har kritisert. Ørnhøi har selvsagt rett i at LO har vært viktig for utviklingen av den norske velferden, men igjen er det nettopp fraværet av radikalisering til fordel for moderasjon og samarbeid med arbeidsgiversiden – Kapitalen – som har sørget for arbeid og trygghet for folk flest i Norge.

Den innflytelsesrike og moderate delen av norsk venstreside har i årevis akseptert stadig større deler av markedsøkonomien. Denne delen av Arbeiderpartiets historie underkommuniseres til fordel for en overdrivelse av Arbeiderpartiets betydning for velferdsstaten. Det bidrar igjen til at den frie markedsøkonomiens betydning for den norske velferden, eller “den norske modellen”,  underkommuniseres.

Ørnhøis SV er i denne sammenheng spilt ut på sidelinjen, og ser ut til å bli værende der.

Innlegget stod på trykk i Dagsavisen 1. august 2013.