Kan sykehusene styres?

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

I dag startet jeg dagen med Civitafrokost med Helseminister Jonas Gahr Støre, Bent Høie fra Høyre, Anne-Kari Bratten fra Spekter og forfatter av boken Sykt bra, Morten Eriksen-Deinoff. De fikk spørsmålet: Kan sykehusene styres?

Dagens paneldeltakere svarte ja, heldigvis. Spør man heller hvordan sykehusene skal styres, blir det straks mer uenighet. Det handler i første rekke om å finne balansepunktet mellom politisk styring og nok handlingsrom for sykehusledere på alle nivåer til å kunne være ledere.

Det handler også om byråkrati, regler og detaljstyring. Et av helseministerens forslag er å gå gjennom hva som rapporteres. Det trengs, når han selv bekrefter at han får rapporter om at det rapporteres for mye. Detaljinteressen går begge veier. Helseministeren har fått mer enn 220 spørsmål fra Stortinget siste sesjon, mot Kommunaldepartementets 29 spørsmål. Samtidig har sykehusledere 142 ulike rapporteringskrav, ifølge siste innleder og forfatter av boken Sykt bra om sykehusledelse, Morten Eriksen-Deinoff.

Jeg har tidligere skrevet om god arbeidstidsorganisering ihelse og omsorg her. Når Anne-Kari Bratten i Spekter forteller at det er opp til 25 000 forhandlingsarenaer om helt vanlige arbeidstidsplaner i løpet av ett år, har også arbeidstakerorganisasjonene et ansvar for å gå gjennom hvordan arbeidstid avtales og gjennomføres. Jonas Gahr Støre vil nå bruke arbeidsmiljølovens bestemmelse om dagarbeid mellom klokken 06.00 og 21.00 for å utnytte kapasiteten ved teknisk utstyr bedre ved sykehusene. I dag benyttes det mellom klokken 08.00 og 17.00 og i mange tilfeller kun mellom 09.00 og 15.00. Det skal ikke mye fantasi til å se at turnuskabaler og arbeidstidsavtaler ved en slik utvidelse kan bli enda mer krevende.

Det er politiske uenigheter om sykehusstyring i Norge, og de handler om struktur. Skal sykehusene styres direkte av et nasjonalt helsedirektorat, eller skal det regionale nivået beholdes? Bent Høie fra Høyre mente det første, helseminister Støre mente det siste. Venstres Rebecca Borsch og Trine Skei Grande foreslår en nasjonal plan for sykehusstrukturen, behandlingstilbudet og prioriteringer som må gjøres.

Minervas Jan Arild Snoen konkluderer likevel med at uenighetene ikke er tabloide nok til å påvirke valgutfallet. Jeg vil tilføye at det kom flere gode poeng frem i debatten, både om ledelse, og om viktigheten av å kunne råde over de ressursene man har uten unødig byråkratisk rapportering. Men som Støre sa: Helse er nok for viktig til at politikerne ikke må ha et overordnet ansvar. Så er det opp til dem å finne balansen mellom overordnet ansvar og detaljstyring.

Innlegget er publisert på Fastings blogg 5.6.13

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »