Økonomi og velferd

Au pairer for eldre

Det mange ulike oppgaver som kan løses uten at man har medisinsk bakgrunn. Hvor får vi dem fra? Hvilke arbeidskontrakter tilbyr vi dem? Det er de relevante spørsmålene i au pair-debatten. Dersom man mener at au pair-kontraktene burde forbedres, er det fritt fram for gode forslag. Beskyldninger om sosial dumping og forakt for norske omsorgsarbeidere er ikke konstruktivt, skriver Mathilde Fasting i Nationen.

Publisert: 31. mai 2013

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita

I et nytt Civita-notat om framtidens eldreomsorg presenterer vi en lang rekke forskjellige tiltak som kan bidra til at eldre som ønsker det, kan bo lenger hjemme hos seg selv.

Et av disse forslagene er at også enslige eldre skal kunne ha au pair til å hjelpe seg med nødvendig husarbeid. Nationen skriver 18.5. at au pairer fungerer som en formidling av billig hushjelp og at Civita med dette forslaget viser forakt for norske arbeidslivsregler og omsorgsarbeid.

Det gjør vi ikke. For det første er bruk av au pairer nedfelt i kontrakter og strengt regulert. Her reguleres blant annet lønn, antall timer au pairen kan arbeide, kost og losji, au pair-forsikring og betaling av norskkurs. Dette er ikke sosial dumping, slik Nationen skriver.

For det andre erstatter ikke au pairen kommunal hjemmehjelpstjeneste, der medisinsk oppfølging og pleie inngår. Au pairen kan hjelpe til med lettere husarbeid, ikke behandling, og for mange enslige eldre være en kjærkommen sosial kontakt. Det å kalle au pairer for billig hushjelp, er en nedvurdering av det arbeidet de utfører og det reelle behovet mange eldre har for denne typen hjelp.

Hjemmehjelpstjenesten vil få mye å gjøre framover, fordi det blir langt flere eldre. En mulighet til å ha en au pair vil kunne avlaste, men ikke erstatte, omsorgsarbeidere. All omsorg kan ikke løses med teknologi og én av tre kan ikke utdanne seg til helse- og omsorgsarbeidere i framtiden. Vi er og blir avhengig av arbeidskraft utenfra.

Det mange ulike oppgaver som kan løses uten at man har medisinsk bakgrunn. Hvor får vi dem fra? Hvilke arbeidskontrakter tilbyr vi dem? Det er de relevante spørsmålene i au pair-debatten. Dersom man mener at au pair-kontraktene burde forbedres, er det fritt fram for gode forslag.

Beskyldninger om sosial dumping og forakt for norske omsorgsarbeidere er ikke konstruktivt.

Innlegget er på trykk i Nationen 30.5.13.

Relatert

Aslak Versto Storsletten

Sykepleierne må gi for å få

Nøkkelen til å få gjort noe med den såkalte sykepleiermangelen er at sykepleierne blir mindre rigide når det gjelder turnus- og arbeidstidsbestemmelser.

ArbeidslivVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting

Per Christiansen

EØS: Erfaringer og alternativer

Utredningen om Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen foreligger nå. Den gir tydelige konklusjoner, men dessuten en rekke anbefalinger om forbedringer. 

EU og EØS

Mats Kirkebirkeland

Hvorfor har danskene høyere inntekt enn nordmenn?

At Danmark har greid å skape Europas mest verdifulle børsnoterte selskap kan indikere svaret.

InternasjonaltDen nordiske modellenNæringspolitikk

Per Christiansen

Europeiske småstater og EU

Småstater er en del av Europas historie, men de får sjelden mye oppmerksomhet. De må imidlertid ha et forhold til sine nabostater og dermed til EU. Noe annet ville være vanskelig for dem. 

InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS

Aslak Versto Storsletten

Sykepleiere tjener godt

En del sykepleiere er ikke engang «vanlige folk».

VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdstjenester

Steinar Juel

Kjøpet av Meraker Brug kan være misbruk av oljepenger

Oljepengebruk utenom handlingsregelens rammer styres av svært strenge regler. Det er vanskelig å se at de åpner for sånt som regjeringens kjøp av Meraker Brug.

Offentlig eierskapØkonomisk politikkOffentlige utgifter