Økonomi og velferd

Verdiskapende skattesystem

Det er verdt å huske at formuesskatten ikke er innrettet mot de virkelig rike. Av de 650 000 personene som betaler formuesskatt, har 99 prosent under 10 mill. kr i netto likningsformue. Det er formuesskattens svekkelse av verdiskapingen, for bredden av småbedrifts-Norge, som burde være i fokus i skattedebatten. De rikeste bidrar allerede i dag primært via bedriftsskatter, skriver Villeman Vinje i DN.

Publisert: 11. februar 2013

Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita

Dagens formuesskatt straffer nasjonalt eierskap, svekker verdiskapingen og gjør at effektiv skatt kan bli over 100 prosent. Selv uten formuesskatten, vil hovedregelen være at samlet marginalskatt på kapital investert i bedrifter vil være nær 50 prosent.  På bedriftsoverskudd betales det årlig 28 prosent skatt, og det påløper nye 28 prosent utbytteskatt på ikke-beskattet overskudd som tas ut av næringsvirksomhet til personlig forbruk. Dersom formuesskatten fjernes, mener jeg det er riktig å avvikle eller stramme inn skjermingsfradraget. Det vil sikre at også de rikeste bidrar med utbytteskatt på lave utbytter.

Terje Hansen gjør i sin kronikk 5.2. et stort nummer ut av at eiere kan ta ut innskutt egenkapital fra en bedrift uten å betale skatt, og leve av dette. Parallellen er å ta ut egne penger fra banken, noe som naturlig nok ikke beskattes. Men, med innføring av utbytteskatten og aksjonærmodellen fra 2006 er det skattemessig irrelevant om en eier tar ut skattepliktig utbytte i dag og skattefri nedskriving av egenkapitalen i morgen, eller omvendt. Velger eieren å tære på den innskutte kapitalen i bedriften vil den latente utbytteskatten på overskuddet stige.

Før skattereformen av 2006 var det kompliserte regler (RISK-systemet mv.) for å hindre kjedebeskatning innenfor selskapssektoren. Innføring av fritaksmetoden gav enklere regler og mindre anledning til skattetilpasning. Det gir normalt økt skatteinngang og er ingen gavepakke til de rike.

Det er verdt å huske at formuesskatten ikke er innrettet mot de virkelig rike. Av de 650 000 personene som betaler formuesskatt, har 99 prosent under 10 mill. kr i netto likningsformue.  Det er formuesskattens svekkelse av verdiskapingen, for bredden av småbedrifts-Norge, som burde være i fokus i skattedebatten. De rikeste bidrar allerede i dag primært via bedriftsskatter.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 11.2.13.

Debatten har sitt utgangspunkt i Vinjes Civita-notat:

Nr. 2 2013: De rikes skatt og bidrag til samfunnet

Den rødgrønne regjeringen har vært opptatt av at de rike ikke betaler nok skatt, og at det er formuesskatten som sikrer at de rikeste betaler skatt og bidrar til samfunnet. Opposisjonspartiene tar til orde for å avvikle formuesskatten, men har forsikret om at de vil gjennomføre endringer som sikrer at det ikke vil forekomme «nullskatteytere».

Hvor stort er skattebidraget fra de rikeste, og hva bidrar velstående personer, som ikke betaler personlig skatt, med til samfunnet dersom formuesskatten avvikles? Disse to spørsmålene blir analysert i dette notatet.

Last ned og les notatet her: Civita-notat_2_2013