Av Lars Gauden-Kolbeinstveit, rådgiver og filosof i Civita
I Morgenbladet 16. november hevdet Sten Inge Jørgensen at multikulturalismen står relativt svakt i Norge. Det tror jeg han har rett i, men det avhenger av hvordan man definerer begrepet multikulturalisme. Begrepet multikulturalisme har mange assosiasjoner i norsk offentlighet, og krever presisjon. Samtidig kreves en villighet til å se at definisjonene på multikulturalisme ofte er ulike. Hvis ikke, får vi lett debatter hvor en snakker forbi hverandre og blir misforstått. Slik jeg oppfattet Jørgensen mente han at multikulturalisme som ideologi står meget svakt i dag.
En ideologisk multikulturalisme fokuserer på gruppe- og særrettigheter. Den bygger på kulturalismen, som går ut på at folk er determinert av sin kultur og ikke i stand til å overskride den, og at det derfor snarere er om å gjøre å hevde kulturens rettigheter fremfor individets rettigheter.
Denne formen for ideologisk multikulturalisme har fått mye kritikk fra flere hold de senere årene. Blant annet kritiserte danskene Frederik Stjernfelt og Jens-Martin Eriksen i den viktige boken Adskillelsen politikk venstresiden for å glemme individets rettigheter og opplysningstidens idealer.
I St. meld. nr. 49 (2003-04) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse het det at multikulturalisme kan låse mennesker fast i båser. Likevel ivaretas den ideologiske multikulturalismen særlig i debatter om ytringsfrihet hvor noen vil gi grupper særrettigheter.
Asle Toje svarer uken etter Jørgensen. Toje definerer Multikulturalisme annerledes. Ifølge Toje ”kaller vi i Norge multikulturalisme for ”flerkultur” – dette er en presisering uten endret meningsinnhold” Tojes definisjon er ikke ideologisk og hans tolkning betyr noe helt annet.
Det er mulig Tojes definisjon er mer vanlig og folkelig. Når folk etter 22. juli hevdet av vi måtte verne om multikulturalismen var det nok ikke forsvar av grupperettigheter og parallellsamfunn med egne rettsregler folk hadde i tankene. Man ønsket å uttrykke støtte for det flerkulturelle samfunn hvor individuelle rettigheter blir ivaretatt. Toje har rett i at multikulturalisme ofte blir sett på som ekvivalent med flerkultur, men slik er det ikke nødvendigvis – i alle fall ikke i den ideologiske eller akademiske diskusjonen. Det er likevel uheldig å sette likhetstegn mellom multikulturalisme og flerkultur, for hvis man skal kalle seg liberal i denne diskusjonen (og det er det vel flere som ønsker) så bør man være en sterk motstander av (ideologisk) multikulturalisme, samtidig som man er åpen for det flerkulturelle samfunn. Det er vel for øvrig en slik posisjon Thomas Hylland Eriksen forsøker å ta, og det fortjener han ikke bare kjeft for.
Innlegget stod på trykk i Morgenbladet fredag 30. november 2012
Les også Civita-notatet Multikulturalisme og liberale verdier.