Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Mot Multikulturalisme og for flerkultur

Publisert: 30.11.2012
Lars Gauden-Kolbeinstveit

Av Lars Gauden-Kolbeinstveit, rådgiver og filosof i Civita

I Morgenbladet 16. november hevdet Sten Inge Jørgensen at multikulturalismen står relativt svakt i Norge. Det tror jeg han har rett i, men det avhenger av hvordan man definerer begrepet multikulturalisme. Begrepet multikulturalisme har mange assosiasjoner i norsk offentlighet, og krever presisjon. Samtidig kreves en villighet til å se at definisjonene på multikulturalisme ofte er ulike. Hvis ikke, får vi lett debatter hvor en snakker forbi hverandre og blir misforstått. Slik jeg oppfattet Jørgensen mente han at multikulturalisme som ideologi står meget svakt i dag.

En ideologisk multikulturalisme fokuserer på gruppe- og særrettigheter. Den bygger på kulturalismen, som går ut på at folk er determinert av sin kultur og ikke i stand til å overskride den, og at det derfor snarere er om å gjøre å hevde kulturens rettigheter fremfor individets rettigheter.

Denne formen for ideologisk multikulturalisme har fått mye kritikk fra flere hold de senere årene.  Blant annet kritiserte danskene Frederik Stjernfelt og Jens-Martin Eriksen i den viktige boken Adskillelsen politikk venstresiden for å glemme individets rettigheter og opplysningstidens idealer.

I St. meld. nr. 49 (2003-04) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse het det at multikulturalisme kan låse mennesker fast i båser. Likevel ivaretas den ideologiske multikulturalismen særlig i debatter om ytringsfrihet hvor noen vil gi grupper særrettigheter.

Asle Toje svarer uken etter Jørgensen. Toje definerer Multikulturalisme annerledes. Ifølge Toje ”kaller vi i Norge multikulturalisme for ”flerkultur” – dette er en presisering uten endret meningsinnhold” Tojes definisjon er ikke ideologisk og hans tolkning betyr noe helt annet.

Det er mulig Tojes definisjon er mer vanlig og folkelig. Når folk etter 22. juli hevdet av vi måtte verne om multikulturalismen var det nok ikke forsvar av grupperettigheter og parallellsamfunn med egne rettsregler folk hadde i tankene. Man ønsket å uttrykke støtte for det flerkulturelle samfunn hvor individuelle rettigheter blir ivaretatt. Toje har rett i at multikulturalisme ofte blir sett på som ekvivalent med flerkultur, men slik er det ikke nødvendigvis – i alle fall ikke i den ideologiske eller akademiske diskusjonen. Det er likevel uheldig å sette likhetstegn mellom multikulturalisme og flerkultur, for hvis man skal kalle seg liberal i denne diskusjonen (og det er det vel flere som ønsker) så bør man være en sterk motstander av (ideologisk) multikulturalisme, samtidig som man er åpen for det flerkulturelle samfunn. Det er vel for øvrig en slik posisjon Thomas Hylland Eriksen forsøker å ta, og det fortjener han ikke bare kjeft for.

Innlegget stod på trykk i Morgenbladet fredag 30. november 2012

Les også Civita-notatet Multikulturalisme og liberale verdier.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Replikk til Toje

    1. september 2018

    «Dessverre svarer ikke Toje på de konkrete spørsmålene jeg reiste om hvilke idealister han hadde i tankene, som har rotet ting til for Vesten, og hvorfor han selv systematisk bruker merkelappen «liberal» om de som har rotet det til», skriver Lars Peder Nordbakken.

    Les mer »
  • Hva er multikulturalisme?

    2. januar 2018

    En ideologisk multikulturalisme er opptatt av gruppe- og særrettigheter.

    Les mer »
  • Vi har vært våkne hele tiden

    6. februar 2017

    Lars Akerhaug tar feil når han tror Civita aldri har satt et kritisk søkelys på kostnadene ved innvandring. Kristin Clemet i nettavisen Minerva.

    Les mer »
  • Kulturell krise i Europa?

    13. november 2012

    Er den økonomiske krisen i Europa en forsmak på en dypere kulturell, ideologisk og demografisk krise? Film fra frokostmøtet med Jon Hustad, Jan Erik Grindheim, Ketil Raknes og Asle Toje kommer.

    Les mer »
  • Civita-notat: Multikulturalisme og liberale verdier

    28. juni 2012

    I integreringsdebatten både hylles og kritiseres det multikulturelle samfunn. Finnes det en motsetning mellom det multikulturelle samfunn og et samfunn med liberalt demokrati? Dette notatet trekker opp noen liberale linjer og ideer med tanke på utviklingen av et mer flerkulturelt samfunn. I tillegg er notatet ment som en liberal kritikk av multikulturalismen som ideologi.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »