Avskaff formuesskatten
I Norge er formuesskatten kun ideologisk begrunnet, skriver siviløkonom og idéhistoriker i Civita Mathilde Fasting på Minervanett.no.
Publisert: 8. november 2012
Av Mathilde Fasting, siviløkonom og idéhistoriker, Civita.
I Norge er formuesskatten kun ideologisk begrunnet.
I kveld er det nok en gang debatt om formuesskatten på NRK. Posisjonene er sikkert tydelige og følger sikkert de politiske skillelinjene. Et vanlig argument er at fjerning av formuesskatten betyr at vi får nullskatteytere i Norge. Det har vi ikke hatt siden 1992. Vi har selskapsskatt og utbytteskatt. Eier du en bedrift, betaler du skatt. Alle som har formue betaler skatt, kanskje ikke som personskatt, men gjennom skatter og avgifter i de selskapene de direkte eller indirekte har investert formuen sin i.
Regjeringen er prinsipielt for formuesskatt. I Soria Moria erklæringen står det at:
”Regjeringen vil opprettholde formuesskatten, men arbeide med endringer som bidrar til mer rettferdig fordeling og bedre rammebetingelser for norsk næringsliv”.
Det er flere i regjeringskvartalene som ser problemene ved å beskatte kapital som er bundet opp i varelagre, maskiner, bygninger eller andre driftsmidler. Problemet er bare hvordan de skal få dette til, uten at det rammer skjevt og fører til uheldige vridninger og økonomiske konsekvenser? Dermed blir formuesskatten stående som en symbolskatt på de rike.
De rike skal tas
Hvorfor har Norge formuesskatt? I Norge er formuesskatten ideologisk. Så lenge regjeringen er rød-grønn, så skal de rike tas, særlig de 16 prosent formuesskattbetalende som har mer enn 5 millioner kroner i ligningsformue. I Norge gjelder dette bare 30.000 personer, og kun 2000 av dem har over 50 millioner kroner i likningsformue, hvor 75 prosent er investert i bedrifter og arbeidsplasser. Problemet er bare at formuesskatten også rammer veldig mange andre enn de 2000 rikeste. Og mange av dem har investert formuen sin i større eller mindre næringsvirksomhet. Om lag 310 000 personer betaler formuesskatt på investeringer de har gjort i bedrifter og arbeidsplasser. Mesteparten av Norges bedrifter er først og fremst små og mellomstore med under 50 ansatte. Det er disse, ryggraden til bedrifts-Norge, som er de største skaperne av arbeidsplasser og som i hovedsak betaler formuesskatt på kapital investert i nøringsvirksomhet. Dette svekker robustheten til bedriftene og deres evne til innovasjon og nyskaping.
Ikke (formues)skatt på arbeidende kapital
Investeringer i næringsvirksomhet er mer risikofylt enn bankplasseringer. Pengene man investerer bindes opp i virksomheten, gjerne i verdier som det er tidkrevende og risikofylt å selge. Går bedriften med underskudd, gjør formuesskatten en vanskelig situasjon verre og øker risikoen for konkurs. Går bedriften med overskudd, betales det uansett skatt, og det er av penger som eierne har tjent. Selv om eieren personlig skulle betale null i skatt, vil det altså betales skatt gjennom selskapet de eier. Som nevnt er det nylig blitt beregnet av Menon at selskapene eid av Norges 100 rikeste betaler 7,7 mrd. kroner i selskapsskatt. Det er mer enn all formueskatt som er betalt på kapital investert i næringsvirksomhet. Ved å bidra til velfungerende selskaper og arbeidsplasser bidrar derved de aller rikeste betydelig til fellesskapet.
Har man tjent penger, er det ikke noe problem å betale skatt, men formuesskatt betales uansett om formuesgodet gir inntekter eller ikke. Det kan komme skjevt ut hvis man eier noe som man ikke får inntekter fra. Et godt eksempel på dette har tidligere blitt omtalt i Dagens Næringsliv, der en person hadde arvet en aksjepost i et firma, men hvor han ikke var i en posisjon verken til å bestemme utbytte eller påvirke firmaets resultater. Vedkommende hadde et ordinært yrke og en ordinær inntekt i tillegg til sin aksjepost, men måtte betale formuesskatt selv om han ikke fikk utbytte eller inntekter fra formuesgodet.
Formuesskatt er en skatt på allerede beskattede midler. Skatt betales også av utbytte som eieren tar ut av selskapet, i mange tilfeller nettopp for å betale formuesskatt. Det bidrar til å tømme mange selskaper for kapital som ellers kunne ha gått til investeringer og styrking av bedriften.
Heller ikke formuesskatt på bolig
Full formuesbeskatning av bolig er heller ikke ønskelig politisk, fordi nordmenn har en stor del av sin formue knyttet til boliger. Selv om boligbeskatningen er på vei opp, vil det fremdeles være gunstig å plassere penger i egen bolig. Formuesskatt betales som en prosentsats av et formuesgode. Svakheten ved denne skatten er at de ulike formuesgodene verdsettes forskjellig. Det er velkjent at eiendom har lavere verdi enn for eksempel bankinnskudd eller aksjer. Sistnevnte kategorier verdsettes krone for krone, mens eiendom verdsettes etter ligningstakster som kan være langt fra reell verdi. Det kan føre til flere vridninger når man velger å plassere penger. Eiendom kan belånes for å få ned formuesskatten effektivt, fordi eiendommen verdsettes til en ligningsverdi, mens lånet teller krone for krone. Dagens formuesskatt er derfor lite treffende.
De rød-grønne biter seg selv i halen
Uten (formues)skatt på arbeidende kapital og beskatning av bolig, blir det få ting igjen å beskatte. De rød-grønne biter seg selv i halen. Uansett hvordan de vrir og vender på det, er virkningene uheldige. Formuesskattelskerne har ikke mange allierte igjen. Kun en håndfull land i verden har formuesskatt, og disse har ofte unntak for kapital investert i næringsvirksomhet.
Det kan også nevnes at formuesskatten er en belastning i lavrenteperioder og vanskelige finansielle tider. Dessuten fører den til konkurranseskjevheter, den bidrar til å tappe bedrifter for kapital, kapital som kunne vært brukt å styrke og utvide bedriften og arbeidsplassene. Spesielt alvorlig er dette i nedgangstider. I Sverige sa LO-økonom, P. O. Edin, at formuesskatten var en urettferdig skatt som skapte dårlige beslutninger i svensk økonomi og svekket den økonomiske veksten.
Listen med argumenter er enda lenger. Mitt råd er derfor: for en gangs skyld, gjør som svenskene, avskaff formueskatten, men beskatt løpende overskudd.
Fra Minervanett.no torsdag 7. november 2012
Les også Civita-rapporten SKATTEREFORM: for arbeid og økt velstand, av samfunnsøkonom i Civita Villeman Vinje.